Det svenske herrelandslaget har, i motsetning til det norske, et helt lag som presterer på topp internasjonalt, og under OL kronet de det hele med stafettgull.

- Selvfølgelig ligger det mye bra trening i bunn. Samtidig som vi har en fantastisk gruppe løpere som hjelper hverandre og er interessert i ¨utvikle seg. Det handler om å gi av seg selv slik at en de andre på laget får mulighet til å utvikle seg, sier den svenske landslagstreneren Joakim Abrahamsson når han blir bedt om å forklare hva som skjuler seg bak løftet til Hellner og hans lagkamerater denne sesongen.

Gøy
Det handler om å spille lagkameratene gode.

- Løperne har ulike styrker som de lærer bort til sine lagkamerater, samtidig som de har det utrolig morsomt sammen på trening. Vi legger vekt på at det skal være gøy på samling, og her er også lederteamet med og bidrar.

Hva er den viktigste faktoren?
- Det er vanskelig å plukke ut en enkeltstående faktor, svarer Abrahamsson, før han tenker seg om og legger frem tre:

- Bra trening, god lagånd og mye glede kan være tre stikkord som dekker det viktigste.

Godt opplegg
Dette er altså formelen han, Magnus Ingesson(damelandslagstrener) og Arild Monsen (sprintlandslagstrener) jobber etter.

- Etter hvert begynner vi å få litt erfaring som vi tar med oss, fra år til år. Selv har jeg jobbet fem år rundt det svenske landslaget, Magnus har jobbet tre og før denne sesongen fikk vi inn Arild. Vi har tydeligvis lykkes med å finne en god formel for fremgang, og vi har sydd sammen et opplegg som vi har tro på.

Ikke helsvart
I Norge begynner en etter hvert å miste nettopp troen på herreløperne med unntak av verdensener Petter Northug.

- Jeg synes ikke vi skal se så helsvart på det, sier tidligere storløper Frode Estil, før han begrunner:

- Ved å få på plass et rekruttlag, som jeg bestandig har hatt tro på, samtidig som vi får et par sultne ulver inn på landslaget kan mye være gjort.

Marginer
Lierne-karen vil heller ikke avskrive de gutta som allerede er en del av Morten Aa Djupviks utvalgte på herrelandslaget.

- Jeg sitter med en følelse av at gutta er bedre enn de har fått vist. Det er små marginer, påpeker mannen som hadde evnen til å få dem i sin favør når det gjaldt som mest.

Ingen fasit
Men han vil nødig peke med begge hendene overfor dagens regime.
- Det er vanskelig å komme og presentere noen fasit, og jeg hadde selv blitt provosert om en ex-utøver hadde kastet seg inn i debatten da jeg var aktiv, men jeg tror det kan komme opp spennende løpere som kan prestere om noen år. Bare se på Kristian Tettli Rennemo, Petter Eliassen og Sjur Røthe. Men de norske løperne må imidlertid prestere allerede under VM på hjemmebane neste år.

Hvem kan gjøre det?
- Per i dag har vi ikke noen klare medaljekandidater, med unntak av på sprint, sier Estil, før han tenker seg om og henter frem noen:

- Kanskje Eldar Rønning og Martin Johnsrud Sundby i klassisk stil.

Fortsette arbeidet
Abrahamsson, i øst, vet at en svale ikke gjør noen sommer, og Northug alene vart ikke nok til å vinne OL-stafetten. Men etter en lang ørkenvandring lar en hovmodet ligge.

- Vi gleder oss bare enormt over den prestasjonen det er å vinne OL-stafetten. Det er tross alt 22 år siden sist gang Sverige vant, sier han om vinterens kanskje største svenske høydepunkt, og han vil konsentrere seg om å gjenskape slike øyeblikk også neste sesong:

- Det er vanskelig for meg å si hva de må gjøre i Norge for å løfte de andre løperne opp på Petter Northugs nivå. Vi for vår del håper bare at vi kan fortsette fremgangen for svensk langrenn, avslutter han, og kan konstatere at fremgangen ga 36 svenske pallplasser i verdenscupen i år.