02.11.2002 Gjermund Hellerud
- Hvor går langrennssporten?

Turløper Gjermund Hellerud ser med stor bekymring på de store forandringene som har skjedd i langrennssporten de siste årene.



Noen ting kan en ikke forhindre, som utstyr, medisin(lovlig), kosthold, treningsmetoder og annen utvikling som går ut på å få utøverene raskere fra start til mål. Dette er noe en bare må henge med på om man vil eller ikke.

Men det jeg er mest bekymret for, er langrennsledelsens krampetrekninger for å få langrennssporten til å bli mer populær, både i forhold til publikum/seere, i forhold til å få flere yngre til å starte med denne idretten, samt det å få utøvere til å fortsette. Her er jo distanser og konkurranseformer som er det man kan lokke med.

Det som skjer nå for tiden, er at distansene blir kortere og kortere,samtidig som man innfører et uttall av konkurranseformer. Når jeg begynte med langrenn i en alder av 7år,gikk jeg klubbrenn/lysløypesprinter i 2år, før jeg som 9-åring fikk gå 2km kretsrenn,så ble det etter hvert ettersom alderen steg,3,5,10 og 15km. Og som seniorløper ble det også 3-mil og 5-mil. Og vi gikk klassisk………………det var enkelt og greit den gangen,orket en ikke gå langrenn kunne en begynne med en annnen idrett.

Så kom skøytinga, og det ble fort slitt surr og rot med skøytesoner,puljestarter osv, men heldigvis ble dette raskt tatt av konkurranseprogrammet. Langrenn i den tiden var real og enkel. Eneste tilfeldighetene den gang , var smørning og vær, men sånn blir det tross alt med utendørsidretter.

Så på slutten av 80-tallet begynte nedgangen for langrennssporten og for andre kondisjonsidretter. Altså nedgang i antall utøvere. Siden den gang har nedgangen vært jevn til tross for alle mulige nye distanser og konkurranseformer.

Jeg forstår jo at de som styrer på forbundsplan i Norge og internasjonalt gjerne vil få flere utøvere, flere nasjoner, flere seere og tilskuere. Men for å være helt ærlig, tror jeg det som skjer nå,vil virke motsatt. Som seniorløpere har vi nå alt fra sprint,5km,7.5km osv opp til 5-mil,og akkurat det er kanskje ok, for en fanger opp flere typer idrettsutøvere. Kanskje i hvertfalt for de yngre.

Ikke alle er lagd for å gå langt, og ikke alle er lagd for å gå sprint, så sånn sett er det bra. Og en vet jo at dagens ungdom generelt er i eldendig forfatning både kondisjonsmessig , styrkemessig og ikke minst motorisk, så det er nok bra å ha et bredere utvalg på distanseprogrammet, slik at en ikke skremmes bort fra langrenn fordi det rett og slett er for tøfft.

Så blir det jo da selvfølgelig et dilemma hva slags distanser en bør velge i NM-sammenheng, KM-sammenheng og i andre renn av betydning. Og den beslutningen syns jeg langrennskomiteen bør få lov til å bestemme,uten at alle andre skal blande seg inn.

Men det som er uheldig, er alle de ”rare” konkurranseformene. Ta f.eks SPRINT. Hadde sprint stått på programmet når jeg var 15-16år,hadde jeg sannsynligvis vært ”veldig god” etter prologen, men spørsmålet er om jeg hadde kommet meg gjennom en prolog????

Sprint:Det er greit med sprint, så lenge det er Sprint. Men sånn det er i dag, består denne øvelsen av 2 konkurranseformer, i form av PROLOGEN og resten av konkurransen. Jeg vil anta at mange eksplosive utøvere ikke klarer å ta seg videre fra prologen,og at hele konkurransen blir litt tilfeldig. Og så mener jeg at SPRINT er noe helt annet enn å gå 1500m.(3minutter ca.) Så her er 2 ting. BEGREPSFORVIRRING og det faktum at en har 2ulike konkurranseformer i en.

Så har vi da alle disse andre nye formene, som Duathlon, Jaktstart og Fellesstart.

Man kan gjerne si at det blir mer moro for tilskuerene å føle disse nye konkurranseformene,men hva med løperene? Etter mitt syn blir det mer tilfeldig i forhold til hvem som klarer å hevde seg. Mange vil selvfølgelig si at ”de beste vinner uansett”, men er det slik???? Jeg tror ikke det. Et uheldig skibytte i en duathlon kan koste mange mange plasser, samtidig som det i jaktstart kan koste mange plasser når en blir forhindret å gå forbi løpere pga føreforhold eller rett og slett pga traseen. I fellesstart kan en uheldig start , som en i en enkeltstart ville utjevent i løpet av kort tid, føre til at en blir ”hektet” av. Og under enkelte føreforhold kan det være vanskelig , kanskje umulig å forsere utenfor det sporet som de fleste benytter.

Slik det er i dag, mener jeg at Sprint, Duathlon og Fellesstart ikke har noe i langrenn å gjøre, og i hvert fall ikke i Norgescup og Mesterskap. Også jaktstart syns jeg bør foregå i mer uhøytidlige former enn i mesterskap.

Jeg tror ikke langrennssporten er tjent med alle disse konkurranseformene,snarere tvert i mot.

Jaja, sesongen som står for tur, med rennprogram som er terminfestet får vi nok ikke gjort så mye med, men kanskje neste sesong????

Jeg sitter nå i Stavanger, langt fra ski og snø, og dessverre må jeg nok belage meg på å bli her litt lengre enn planlangt. Kroppen har dessverre strittet litt i mot den siste uken, og legevakt og sykehus har vært mer benyttet enn treningstøy. En lei halsbetennelse satt dessverre en rask stopper for treninga , men jeg er nok snart på beina igjen og håper å kunne begynne sesongen som planlagt den 8 desember på Gol.

Skihilsen Gjermund Hellerud

Språk Norsk - Norwegian