Nordmenn er ikke så flinke som utlendingene til å skøyte i felt. Foto: Erland Lundby

Vi har sett der før, og i dag så vi det igjen. De norske løperne henger lenge med i feltet på fellesstarter i fristil, men når farten øker mot slutten, er det ingen nordmenn som er med i kampen om edelt metall.

- Det blir et helt annet løp enn med individuell start. Det går mye på erfaring og er vanskelig å trene på, mener herretrener Krister Sørgård etter dagens skuffende norske plasseringer.

- Det blir for langt fram når du ligger som nummer 20 og bakover i feltet, sier han.

Nettopp derfor er det ekstra viktig å trene på det å gå i et stort felt.

- Definitivt. Posisjonering er veldig viktig. Det er bedre å ligge langt framme enn å ligge bak hvor det hele tiden blir stopp og start. Det er ganske hardt, forteller Jan Egil Andresen etter å ha havnet på en skuffende 41. plass.

Han tror det finnes en naturlig forklaring på hvorfor for eksempel italienerne gjør det så mye bedre enn Norge i fellesstarter.

- Det er vanskelig å si, men de er kanskje mer vant til å gå i felt. De går mye turrenn i fellesstart, tror Andresen.

Tor-Arne Hetland ble kastet inn på femmilslaget i går. Han vet ikke om noen grunn til at nordmennene ikke er gode nok på denne typen konkurranser.

- Jeg vet egentlig ikke hva det skyldes. Jeg synes jeg og Tord (Asle Gjerdalen) gikk bra i feltet i dag, sier Hetland som mener det ikke ble gått så sakte i hovedfeltet som det så ut som.

- Allikevel går det fort når det går oppover. De bak lurer seg innpå på lettere terreng. Det er en helt annen måte å gå på, påpeker han.

Frode Estil mener også at Gjerdalen gikk bra i feltet på dagens femmil.

- Jeg synes Tord virket veldig offensiv, sier han.

Gjerdalen selv mener imidlertid at det er mye tilfeldigheter som spiller inn på fellesstarter.

- Det har mye med tilfeldigheter og flaks og uflaks å gjøre, mener han uten å utelukke at det går an å trene på posisjoneringen.

- Det kommer vel med erfaring, og det er viktig å være frekk. Jeg var ikke frekk nok i dag, sier han.

Noen tips har han imidlertid fått av Hetland.

- Jeg har lært av ham. Vi snakker litt om hva som lønner seg å gjøre. Å bruke hodet er aldri en ulempe, påpeker Gjerdalen.

Trene på rykk

Før dagens femmil mente Krister Sørgård at mange løpere kom til å være samlet fram til siste bakke, og at det der ville komme et rykk slik at løperne som hadde brukt mye krefter for å henge med, ville falle av.

Nettopp slik ble det, og alle de norske var blant de som måtte slippe enten i det avgjørende rykket eller tidligere.

En femmil i fellesstart kan ikke sammenlignes med en femmil med enkeltstart. På enkeltstart er det om å gjøre å gå fortest mulig hele veien. På fellesstart er det om å gjøre å spare på kreftene i feltet slik at en kan gå fortest mulig de siste kilometerne. Fellesstart har kommet for å bli i mesterskap, og dermed burde treningen vært lagt opp mot en slik løpsutvikling.

Jan Egil Andresen har trent mot OL-femmila fra i sommer. Han har lagt inn harde drag på slutten av flere økter for å være best mulig forberedt.

- Jeg har prøvd det også, men det har kanskje blitt for spedt, forteller han.

Gjerdalen er også klar over utfordringen. Han endte i dag på en oppløftende 15. plass bare 14,4 sekunder bak vinneren.

- Det er 14 harde sekunder. Slik er det på fellesstarter når det blir gått hardt først i siste bakken, sier han.

Frode Estil mener det norske laget allerede trener på nettopp dette.

- Vi har stort sett på hver samling testløp med fellesstart, påpeker han.

Krister Sørgård mener imidlertid at det ikke er lett å trene på å kunne være med på et rykk mot slutten av en femmil.

- Det er vanskelig å trene på når det blir så lange økter. For å tåle lang mørning, må en gå lange skøyteturer. En må være sterk i muskulaturen for å holde ut i over to timer, forklarer treneren.

Han forteller at landslaget også kjører hardt på slutten av noen langturer.

- Vi gjør det og, sier han.