Jeg gikk glipp av den store diskusjonen her på langrenn.com om juniorenes distanser grunnet treningssamling i Italia. Har i ettertid lest ditt innlegg og føler jeg må reagere av 2 grunner; jeg er uenig i dine påstander og jeg elsker lange distanser.

Hva har du egentlig imot langkjøring? Det virker som om du bærer et intenst hat mot denne i mine øyne herlige treningsform. Du bryter ihvertfall med all forskning og treningslære om utholdenhet med dine påstander om at:" Langkjøring er lite utfordrende og hemmer utviklingen hos unge utøvere. Langkjøring er viktig fra 18-19 årsalderen, men kan være forgjeves om ikke de andre elementene er på plass. Langkjøring er fin trening for seniorer, etter at en har hevdet seg på korte distanser, for da blir det motiverende å holde på med denne type trening." Har du glemt at langrenn fortsatt er en utholdenhetsidrett og at langkjøring utgjør en hovedkomponent for å utvikle utholdenhet? Å prioritere ned denne type trening i 16 til 19års alderen er rett og slett for dumt.

Å hevde at langkjøring og tradisjonell langrennstrening er lite motiverende, er en drøy påstand. Motivasjon er en indre drivkraft, en lyst eller trang til å gjøre noe. For at den skal være høy og vare lenge, må den bygge på indre og ytre motiver. Ytre motiver kan sees på som belønning, i form av en sunn kropp eller gode resultater. Den indre motivasjonen, ansett som den viktigste, betyr at aktiviteten i seg selv gir glede, i form av naturopplevelse, gode venner og bra miljø. Jeg fant disse verdiene i langkjøring og annen tradisjonell langrennstrening fra jeg var ung, og det tror jeg dagens unge og vil finne, om ikke idrettspolitikere i viktige verv forteller dem at "nei, sånn er det ut å tenke, det er mye morsommere å gå runder inne på stadion."

Egenskaper som koordinasjon og balanse er viktige, og blir i junioralderen utviklet gjennom timer på ski, rulleski, løping i skog og mark og i kajakk. Selvsagt er skileik viktig, særlig for barn og unge i den motoriske gullalder. Bevegelser som læres i takt med utviklingen av nervesystemet gir oss ferdigheter for resten av livet. I 14 års alderen er nervesystemet nesten totalt utviklet. Å redusere distanser for at 18-19 åringer skal fokusere på koordinasjon og balanse blir da feil i mine øyne.

Du oppsumerer din artikkel med å hevde at en reduksjon av distanser og lettere løyper vil føre til redusert frafall og en lettere overgang fra junior til senior. Jeg er uenig med deg. Juniorer som fokuserer på styrke og balanse isteden for utholdenhet vil falle igjennom som aldri før. De vil starte med et enda større handicap enn i dag, hvis ikke din visjon om at langrenn i fremtiden blir maks 5km langt og helst kun fellestart og stafett(med innlagt skileik) inne på et knøttlite stadionområde i flomlys går i oppfyllelse. Frafall innen all utholdenhetsidrett er i dag stor, men de som har begynt med langrenn er der fordi de liker langrenn for det det er. Folk gir seg ikke fordi de blir slitne, men fordi endel finner andre ting mer interessante. Selv om du reduserer distansene fra 20 til 7,5 km for gutta har du allikevel lite å stille opp imot piker, vin og sang, eller det å få lappen.(Buskerudgutta).

Det er positivt med nytenking, men det får være grenser. Ingen annen idrett har utviklet og forandret seg så radikalt som langrenn de siste åra. Hvorfor ikke løfte blikket og vurdere situasjonen før en kjører inn i en blindgate? Du har en viktig rolle i dagens skinorge. Ski, trøkk og action er nye og bra impulser, men å fortelle 16-19 åringer at det er farlig å gå langt, kjedelig å trene tradisjonelt og umulig å hevde seg på lange distanser er forkastelig. Det må være lov til å bli sliten, gå tom, kjenne kreftene ebbe ut, vann piple inn, glede seg til neste drikkestasjon, møte veggen og kaste seg over målstreken selv om man er junior? Det er flott at unger leker, men la juniorer få drive med langrenn, med alt hva det allerede innebærer av distanser.

Jørgen Aukland.

Relaterte artikler:

Debatten om juniorenes distanser

Nye veger i velkjente skispor

Diskuter denne saken på diskusjonsforumet