Ola Berger gikk et veldig bra testløp på den første treningsleiren på snø. Neste dag måtte jeg hjelpe han med å bære utstyret. Det som var litt ironisk var at jeg var på vei ned til Denver for å få tatt røntgenbilder av ryggen min som jeg opererte for ett år siden. Med meg i bilen hadde jeg også en av mine østerriske løpere som måtte til oppfølging etter hennes ryggoperasjon tidligere i høst. I tillegg til pasientene i “sykebilen” min var det to andre på samlingen med ryggproblemer. Min bror, Trond, følte på kroppen, eller nærmere sagt, på ryggen at å gå testløp i 2800 meters høyde på trått føre ikke var noe ”barnemat” for en stakkars “gamling”. Vår tekniske bistand og “videoprodusent” under testløpet var en amerikansk utøver som nettopp hadde hatt et inngrep i ryggen, og derfor måtte stå over hardøkten. Kan det bli verre?

Det kan det sikkert, men jeg tror at det er viktig at man fokuserer på dette velkjente og smertefulle fenomenet som ser ut til å ha tatt et jerngrep om manges skikariere. Bjørn Dælie, Kristen Skjeldal, og Vegard Ulvang er noen av de mer kjente norske topputøverne som har slitt med smerter i ryggen.

Hvor mange har ikke sagt “hadde jeg ikke fått så vondt i ryggen så skulle jeg ha vært blant de beste”. Det som ofte er mer frustrerende enn å få vondt i ryggen er at ingen tror på det du sier. De fleste er av den oppfattningen at det er bare en unskyldning for at du gikk sakte på ski.

Denne artikkelen er basert på mine egne erfaringer som skiløper, ryggpasient og trener. Jeg har ingen utdanning innefor medisin eller relaterte studieretninger. Forhåpentligvis fornærmer jeg ikke de medisinutdannede leserne av Langrenn.com. Artikkelen er skrevet for å stimulere diskusjon rundt temaet rygg slik at norske utøvere kan dra nytte av råd og vink fra de som sitter inne med relevant informasjon. Råd og vink gjengitt i artikkelen er basert på personlige erfaringer. Det må understrekes at jeg ikke er en PR-kåt nordmann bosatt I USA på jakt etter sympati fra gamlelandet!!

Selv om min “rygghistorie” er litt i lengste laget tror jeg mange kommer til å kjenne seg igjen. I den første delen av artikkelen vil jeg fortelle om hvordan jeg hadde det i min situasjon. Denne delen er viktig slik at unge skiløpere forhåpentligvis kan finne svar raskere enn det jeg gjorde


Knut’s Saga
Kort fortalt sluttet jeg en lite suksessfull langrennskarriere i 1995. Jeg var lei av å bruke mye tid og ressurser på en sport hvor gode og dårlige løp ble målt i hvor vond ryggen var. Siden 14-15 års alderen hadde jeg hatt problemer med ryggen. Problemene kom mest ved teknikktrening uten staver samt under konkurranser. Jeg prøvde å få hjelp, men ble stort sett møtt med flere spørsmål enn svar. I tiden frem til jeg dro til USA i 1990 prøvde jeg å få medisinsk hjep, men ble ikke tatt alvorlig. På det tidspunktet var problemet så prekært at jeg tok store doser med smertestillende før hvert løp. Ikke noe ideell løsning, men noe måtte gjøres for å holde smertene unna.

Etter noen år med ryggproblemer må jeg nå i ettertid innrømme at problemet ikke bare var fysisk. Greit nok at ryggen låste seg opp og at man ikke kunne bevege seg så stilrent lenger, men problemet var også psykisk. Før, og underveis i de aller fleste løpene, var jeg mer opptatt av å tenke på ryggen enn å konsentrere meg om å gå fort på ski. Det hendte at jeg passerte sekunderingsposter livsikker på at jeg allerede var langt bak tet. Det er ikke noen god holdning for en ung juniorløper. Kroppen gikk løp, mens hodet konsentrerte seg om å plassere ”spotlight” på ryggen. Var det tegn på at ryggen gjorde vondt så var jeg overbevist om at tempoet ubevisst ble skrudd ned noen hakk. Som trener føler jeg at det er utrolig viktig at man lærer av egne opplevelser og tar utøvere alvorlig og prøver og søke hjelp tidlig.

Fysioterapi
I USA og i Norge fra 1990 til 1995 prøvde jeg alt. Jeg brukte mye tid og ressurser på kiropraktorer, doktorer, fysioterapeuter, akupunktur osv. Prøvde vel stort sett alt mellom himmel og jord. Etter nesten 10 år med prøving og feiling besøkte jeg en herremann med navn David Welch. Han hadde vært mye i Norge sammen med sin kone Pricilla (ble nummer 8 i OL ett år på 10,000m, friidrett) og var superinteressert i langrenn. Avtalen var at jeg skulle lære ham å gå på ski mot at jeg fikk billige behandlinger. Etter ett par raske sjekker og smertefull knaing på benken følte jeg meg bedre. Det er mulig at den brutale behandlingen hadde fått meg til å tenke på andre ting enn ryggen. Han fant i alle fall ut et par ting som fikk meg til å se et lite lys i enden av tunellen. Det som overrasket meg mest var at ingen hadde fortalt med følgende før:

- et bein var kortere
- hoften var rotert forover
- stiv muskulatur på baksiden av låret
- svai i lavre del av ryggen
- svak ryggmuskulatur

Han fortalte meg at alt hang sammen. Det at ryggmuskulaturen var svak var relatert til at kroppen hadde vent seg til å ikke bruke ryggmuskulaturen for å minimalisere smertene. Svaien i lavre del av ryggen var pga av at jeg hadde svak og stiv hamstringsmuskulatur, samt var stiv i hoftebøyeren. Han mente at utøvere med stiv hamstring lett fikk vondt i ryggen, samt at folk som fikk vondt i ryggen ofte hadde stiv hamstring. Hva som kom først i mitt tilfelle var uklart. Røntgenbilder viste at den “reelle” beinlengdeforskjellen var kun litt over 1 cm, men pga at hoften var rotert fremover var den “ytre” visuelle forskjellen 2.5 cm.

Jeg fortsatte behandlingen hos David, men ble etter en stund lei og blakk av å dra til Boulder for behandling. Han hadde funnet mange av problemene, men jeg følte at han som mange andre behandlet symptomene mine, og ikke problemene. Jeg bestemte meg for å få innleggssåler for å korrigere beinlengdeforskjellen.

Innlegssåler
Det ble ny doktor, nye kontorer, ny behandling. Dr. Griffin var også en idretts freak. Det viste seg at han hadde bygd mange innleggssåler for idrettsstjerner innenfor amerikansk fotball, ishockey og basketball. Med stor tillit og håp løp jeg på tredemølle, sto på speil og fikk beina filmet, avstøpt og merket. Etter noen uker hadde jeg innleggssåler i plastikk og i karbon. Det var en meget god investering. Året etter tok jeg med meg langrennsløperen Ove Erik Tronvoll til Dr. Griffin. Han kunne pga skader ikke trene løping. Sist sommer møtte jeg han i full mundur på en etappe i St. Olavsløpet, så han er nok sikkert fornøyd han også. Gjennom “innleggssåleprosessen” lærte jeg et par viktige ting:

- Hælplaten for å korrigere for beinforskjell skal være litt mindre enn den aktuelle beinforskjellen. Forskjellen kan man kun finne nøyaktig ved bruk av røntgen.
- Innleggssåler i en skotype som ikke passer deg er bortkastet.
- Når man løper i myr og/eller ulendt terreng er ikke innleggssåler så viktig sammenlignet med løp på vei og hardt underlag.
- Dårlige innleggssåler er verre enn sko uten innleggssåler.
- Ryggen er som et glass, det tar ikke så lang tid å knuse et glass, men å lime det sammen, tar tid. Innleggssåler kan hjelpe enhver utøver, men forbered deg på at det tar litt tid.

Duathlon
Lei av å ikke konkurrere på ski begynnte jeg å jobbe som trener i 1994 (Denver, CO) samt at jeg begynte med duathlon. For de fleste er nok dette en ukjent sport. Offisiell distanse er 10km løp-40km sykkel-5km løp. Det var befriende å delta i en idrettsgren hvor jeg følte at den begrensende faktoren var at lunge, hjerte og kretsløp ikke kunne skaffe nok oksygen til å bli kvitt melkesyra. Etter noen år med deltakelse i Europeisk Cup, Europeisk Mesterskap, og Verdensmesterskap for USA og Norge var det slutt på moroa. Steinblakk etter å ha reist rundt og konkurrert fant jeg meg selv i en altfor kjent siuasjon, smerter i ryggen. Etter en landeveisstafett i Sverige samt noen timer med seifiske i Saltstraumen våknet jeg opp en dag og følte meg helt elendig. Pustet og peset for å komme meg opp trappa. Det viste seg at en klemt nerve i ryggen hadde gjort at jeg mistet 90% av styrken i et bein (zybex test). Jeg ble mildt sagt irritert og bestemte meg atter en gang for å satse alt på å finne et svar

For å virkelig demonstrere min vilje til å finne en løsning er det på sin plass med en historie. Et år i Gernika (Spania), bestemte jeg meg for å gå til en av de berømte sykkelmasørene. Jeg hadde nok forventet litt høyere standard på lokalene, men typen så knalltøff ut og hadde mange raske syklister foreviget med signerte bilder på veggen. Han klaget fælt på baskisk om et eller annet etter iherdig knaing på rygg og bein. Litt etter litt begynnte den svette mannen å forklare på halvt spansk-engelsk at jeg var altfor stiv i hofteregionen. Han anbefalte varmebad med sjøsalt i akkurat 8 minutter. Mer ville gjøre at jeg ble slapp, mindre at jeg ikke fikk noen effekt. Jeg måtte også gå på en helsebutikk nede i gata for å kjøpe noe pulver jeg skulle mikse med vann. Jeg var villig til å prøve alt. Særlig etter nettopp å ha overlevd en baskisk sykkelterrorist. Visste ikke helt hva jeg lette etter i butiken, men fant til slutt vidundermiddlet. Jeg tenkte med meg selv at kanskje var det dette, og ikke EPO og steroider, som hadde sikret så mange spanske sykkelseire de siste årene. På hotellet smurte jeg inn de glattbarberte, syltynne beina samt rygg med superpulveret (middelet både så ut og luktet som leire). For å være helt ærlig så følte jeg meg ikke så mye bedre neste morgenen etter en natt med leire som et beskyttende lag under klærne mot varmen. Er ikke sikker på hva hotelldama som skiftet på senga trodde at jeg hadde bedrevet nattetiden med….

Nytt Ekspertsøk
Tilbake i USA prøvde jeg å finne en ny rygg-guru. Det er jo ikke noe hemmelighet at det koster flesk å få behandling i USA, men jeg hadde heldigvis forsikring. Problemet var at jeg måtte gå til noen spesielle institusjoner. De første månedene besøkte jeg fysioterapeuter som trodde de kunne helbrede meg med håndspåleggelse. De ville drive den negative energien ut av kroppen min. Forskremt over heksemedisinen dro jeg nok en gang tilbake til doktoren. Jeg ble anbefalt Dr. Lowe.

Første gang jeg møtte Dr. Lowe fikk jeg inntrykk av at han hadde jobbet med ryggproblemer siden steinalderen. Det hører med til historien at han var en iherdig alpinist som hadde begynt sin karriere før lærstøvler surret med bjerkeris til noen staur ble populært. Med håp og tillit bablet jeg i vei om min situasjon. De neste par dagene var fylt med røntgenbilder, MRI, discogram og CT scan. Jeg ønsket mange ganger at jeg hadde oppsøkt denne karen tidligere.

Operasjon
Dr. Lowe var den første medisinske personen som prøvde å finne ut av mine problemer og ikke fikse mine symptomer. Tidligere hadde andre doktorer tatt røntgenbildene når jeg lå flat på benken. Dr. Lowe tok bilder fra alle vinkler når jeg lå med strak rygg, samt med ryggen bøyd fremover og bakover. Han viste meg hvoran det var en utglidning i ryggen mellom L4-L5 og L4-L3.

Neste steg var MRI. Nå er ikke akkurat jeg den største karen i verden, men jeg må si at torpedorøret ikke var stort. Det hjalp ikke så mye at jeg beveget meg så mye at jeg måtte gå gjennom to MRI runder. Jeg kunne ikke stoppe å tenke “hva om det klør på beina, hva gjør jeg da?” Ferdig utdannet som ubåttorpedorengjører og nesten hørselsskadd slapp jeg endelig ut.

Dr. Lowe forklarte at for å finne ut om skivene mellom ryggvirvlene forårsaket smerter måtte jeg gjennom et discogram. For de som ikke har hørt om discogram før, er ikke dette en test på byens “heiteste” disko for å se om ryggen tåler en runde på “sjekkern”. Sykesøsteren var nesten på gråten når hun forklarte meg om discogramaffæren. Hun mente at jeg måtte være utrolig motivert til å finne svar på ryggproblemene mine eller “steingal”for å gå gjennom et discogram. Noen dager senere var jeg på benken. De måtte ha feilberegnet dosene for jeg følte meg nesten som en vanlig 16. Mai. De stakk noen tuber inn i ryggen for å sjekke om det gjorde vondt. Jeg sa ifra så best jeg kunne og var hjertelig glad for bedøvelsen. Det viste seg at de fant ut at smertene kom fra L4-L5, L4-L3 og fra L3-L2. Senere etter at de hadde kjørt meg gjennom en CT scan fant de også ut at det var lekkasje i skivene.

Et par uker etter at jeg først møtte Dr. Lowe lå jeg naken på et operasjonsbord i Denver, CO. Henry Ford ville nok ha blitt stolt om han visste at jeg var femtemann den uken på samlebåndet til Dr. Lowe. Legen mente at jeg burde sveise sammen L4-L5. Han mente at det ville lindre de mest prekære smertene forårsaket av press på nerver i området. Skulle alle smertene bli borte så måtte nok også L4-L3 og L3-L2 til “pers”, men dette anbefalte han ikke pga at at det ble det for mye stress på resten av ryggen. Etter å ha sett røntgenbildene var jeg helt enig. Skiven ble tatt ut. Den hadde ifølge Dr. Lowe lekket helt tom. De tok et beinstykke fra hoften og plasserte mellom L4- og L5. Det ble også lagt inn en titaniumbru. Fire lange “karosseriskruer” ble drillet inn i L4 og L5 for å holde på plass en plate som sveiset L4-L5 sammen. Da jeg først fikk se røntgenbildene trodde jeg de tilhørte Frank (med etternavn Enstein).

Jeg ble innlagt på fredagsmorgen. En eller annen gang utpå ettermiddagen våknet jeg opp og husket så vidt at jeg hadde pratet mye dumt og at et skarpt lys nesten hadde tatt bort synet mitt. Hadde nok fått i meg noen fine medikamenter. Jeg var ikke helt meg selv en stund. Husker at det var vanskelig å sove pga mange tuber på kryss og tvers inn og ut av kroppen min. Fant også ut, til min store forskrekkelse, at junior hadde blitt rigget til med en ekstra tube. Jeg var litt i tåka så mye er fremdeles uklart. Det jeg husker var at jeg var fullstendig invalid. Jeg ville gå på do, men kunne ikke late vannet. Ble naturligvis litt grepet av panikk over at normale kroppsfunksjoner ikke virket som naturen hadde bestemt de skulle. Tenkte med meg selv at jeg håpet at andre ting fungerte OK. Senere fikk jeg vite at det var pga av narkosen. Det var inderlig bra...

Rehabilitering
Lørdags ettermiddag var jeg ute av sykehuset. Legene var imponert over hvor bra jeg gjorde det. Normalt skulle jeg ha vært “oppbevart” i 3-4 dager lenger, men de sendte meg hjem til en ny tilværelse som heltids-invalid. Jeg kunne ikke gjøre noe selv. De første dagene gikk med til å være Petter Smart. Jeg rigget en krok på en stokk for å dra på sokker og bukser, samt en stang med pølsekliper for å plukke opp ting. Sykehuset burde ha gitt meg noe utstyr siden forsikringsselskapet måtte betale $30,000 for inngrepet. Til tross for mange piller i flere farger var det blant annet vondt å nyse, gjøre sitt fornødne, samt snuble under gange. Når Stian Grønås smører ski kan dere jo spørre han om “romantiske” spaserturer i Denver pga at jeg ikke kunne sitte i en bil…

Selv om at jeg levde, bokstavelig talt, som invalid som ikke kunne gjøre stort annet enn å spise popcorn, se på TV, sove og gå på kino så gjorde jeg fysiske fremsteg hver dag.

Etter 1 dag kunne jeg begynne å “stavre” meg sakte fremover.
Etter 1 uke kunne jeg gå (langsomt) så lenge jeg orket
Etter 3 uker kunne jeg gå på truger
Etter 6 uker kunne jeg gå på ski
Etter 5 måneder kunne jeg løpe/spille fotball under 1 time
Etter 8 måneder kunne jeg gjøre stort sett alt

Det hører med til historien at da jeg begynte å gå var jeg livredd for lyskryss. Amerikanske veier er jo ikke like smale som Kirkeveien som går forbi Nystad-residens på Fauske. Her i Denver kommer eksosspyende bensinslukere på rekke og rad. Det var ofte at jeg fikk klarsignal for å gå over gaten, men pga. at jeg gikk så sakte strret jeg ufrivillig “døden” i øynene halveis over gaten. Bilistene trodde nok det var noe galt i toppetasjen siden jeg “demonstrerte” min rett som fotgjenger ved å sette livet på spill med en “gå-sakte-aksjon”

Konklusjon
Mange spekulerer på hvorfor langrennsløpere ofte har ryggproblemer. Det er sikkert ikke så bra for kroppen at vi “hiver” oss over rulleskistavene på hard asfalt, men dette forteller nok ikke hele situasjonen. Skøyting har nok også medført litt endret muskulatur sammenlignet med “gamle” dager.

Ryggproblemer kan bli forårsaket av mange årsaker. Jeg anbefaler på det sterkeste og besøke de følgende nettstedene for mer medisinsk informajon om ryggproblemer. På disse sidene forklares ryggproblemer og ryggbehandlinger på lett, rett fram engelsk. Mange bilder og illustrasjoner er tilgjengelig slik at leseren bedre kan forstå.

http://www.medicalmultimediagroup.com/pated/back/back.html

http://www.medicalmultimediagroup.com/pated/back/rehab/rehab.html

Som trener og eks-utøver tror jeg at det er mange ting vi langrennsutøvere er for dårlige med. Vi er alle fokusert på å logge mange lange treningstimer for å nå toppen. Når vi kommer hjem etter en lang tur er vi ofte trøtt, våt og kald. Det er altfor lett og hoppe i dusjen, hive seg over noe mat og droppe rett fremfor TV-en eller computeren. Det å være langrennsutøver tar tid og vi hopper elegant over enkle øvelser som kan forebygge ryggproblemer.

I USA er det mange som har tjent seg rik på 5-minutters vidoer som fikser alt fra dobbelthake til svømmeringer. Jeg tror ikke at jeg blir rik på 5-minutters ryggøvesler, men kanksje noen kan begynne å gjøre forebyggende øvesler.

Tøy og Bøy
Ryggproblemer er ofte relatert til at vi er stive i hofteregionen. Fokuser på øvelser som tøyer muskulatur i hofteregionen (rygg, hoftebøyer, hamstring). Hold hver tøyning i ca 2 minutter. Det tar lengre tid for senene å strekke seg enn muskulaturen. En svai i nedre rygg kan være relatert til stivhet i hoftebøyeren som trekker ryggen inn.

Styrke
Bli sterkere i rygg-, mage- og hamstring-muskulaturen. Ryggmuskulaturens største oppgave er å holde kroppen oppe. Fokuser på øvelser som stabiliserer ryggen. Du trenger å forbedre den “statiske” styrken. Det er en test som heter (er ikke helt sikker) Sørensentesten. Hvis man ligger på et bord med hoften på kanten så skal man klare å ligge i plan i 3 minutter uten å bevege overkroppen mer enn noen få grader. Dette er statisk styrke. Tradisjonelle ryggøvelser er dynamiske, dvs man beveger overkroppen opp og ned.

Magemuskulaturen er med på å stabilisere hoftepartiet. Ideen er at man bør trene opp mage/rygg slik at man har en støttende “korsett” av muskler.

Jeg nevnte tidligere at hamstringen ofte er ett problem blant utøvere med ryggproblemer. Teorien er at stive hamstring-muskler reduserer bevegelsesevnen i hoften. Resultatet er at bevegelsene blir overført til den lavre del av ryggraden som blir påført mer stress. Dette kan bli forbedret med å styrke og tøye hamstring-muskulaturen.

Is og Varme
Før et løp kan det hjelpe at man bytter mellom is og varme på ryggen for å sette fart på blodomløpet. Dette bør man gjøre både dagen før og samme dag som en konkurranse. Når muskulaturen blir stiv blir blodsirkulasjonen redusert, dette kan medføre betennelse. Min lege anbefalte meg i tillegg å ta 800mg ibuprofen. Dette er nok relatert til min operasjon, men spør din lege om dette kan også hjelpe deg. Eksperimenter med hvilket “ritual” som minimaliserer ryggsmertene dine.

Løft Rett
Langrennsløpere er ofte flinke og trauste arbeidere. Mange jobber i skogen eller på gård. Det er alfa og omega at uansett hva man jobber med at man lærer seg å løfte riktig. Tunge løft skal gjøres med beina og ikke med ryggen. Er man “kontorrotte” eller ser mye tv og er “nødt” til å sitte lenge er det en god ide og sitte med 90 grader i rygg og hofte. Ikke sitt for lenge, selv om du er iferd med å slå high scoren på det nye videospillet eller venter på å se finsk fjersynsteater.

Sov Godt
Hvile er viktig for både kropp og sjel. Det er en god investering for din personlige helse og kjøpe en god seng hvor man kan sove behagelig uten at man føler ubehag i ryggen. Personlig liker jeg best en relativ hard seng.

Medisinsk Hjelp
Hvis man trenger profesjonell hjelp er det viktig at man finner leger/personer som har kjennskap til langrenn. Jeg har mine personlige meninger om hva som hjelper best, men det er mine subjektive meninger som ikke er ment å forårsake noen medisinsk diskusjon. Ryggproblemer kan bli forårsaket av så mangt. Individuell behandling er viktig.

Har man ryggproblemer er det viktig at man oppsøker legehjelp. Det kan være vanskelig å få den riktige hjelpen i helsenorge pga av de køene man har, men ikke gi opp. Røntgenbilder, MRI, CT scan, discogram etc kan avsløre det du trenger å vite for å ta neste steg.

Har du problemer i ryggen er det ikke uvanlig at problemene stammer fra beina. Innleggssåler er en god investering for oss som bruker mye tid langs vei og i skog og mark. Vær sikker på at du finner noen som har gode kjennskaper til idrett og som evaluerer både deg, dine sko og treningsformer før innleggssålene blir laget.

Fysikalsk behandling er viktig for å stimulere blodsirkulasjon og for å løse opp stive muskler. Personlig mener jeg at en fysioterapeut er den viktigste brikken for å forbedre en ryggsituasjon. Symptomene blir bedrte samt at man kan forbedre fleksibiliteten.

Akkupunktur kan også hjelpe. Det sies at hjernen produserer det naturlige smertestillende middlet “endorphins” ved akkupunkturbehandling. Dette er en korttidsløsning (men for mange kanskje nødvendig) siden man kun fokuserer på symptomene.

En kiropraktor er en annen brikke i det kompliserte “ryggsystemet”. Personlig mener jeg at en kiropraktor er en av de siste brikkene. Muskler og sener kan virke som strekk som trekker på skjelletet i ulike rettninger. En kiropraktor kan rette på feilbalansen, men hvis muskulaturen/senene er for stram så glir alt tilbake etter kort tid. Hvis man strekker den stramme muskulaturen som trekker, samt styrker og/eller forkorter muskulaturen som er for slapp så kan man få balanse. Den siste justeringen kan kiropraktoren ta seg av.

Aller siste løsning er opersajon. Hvis det er nødvendig så er det ikke noe å tenke på. Jeg angrer ikke et sekund. Forbered deg på at det tar lang tid å komme tilbake, og at det ikke er noe garanti for at du blir bedre. Etter en operasjon trenger du å være utrolig motivert og selvdisiplinert for å komme deg gjennom rehabiliteringen.

Oppdatering
Jeg nevnte innledningsvis alle som hadde problemer med ryggen på laget. Det ble mye “jogging” rundt grøten, men her er en oppdatering.

Ola Berger hadde en skiveutgliding. Hva årsaken var fant vi ikke ut av. Han tok det med ro i en uke og koste seg med store mengder smertestillende. Helgen etter var han frisk som en fisk. Nå drømmer han om en telemarkskarriere med sine nye Salomon Pocketrocket ski, Linken bindinger og høye plastikksko.

Irene Eder fra Østerrike ble løslatt på prøve etter at hun hadde operasjon i ryggen. Hun mistet plutselig mye følelse og styrke i beina. Skiven mellom L4-L5 ble forminsket fra Pizza Grandiosa til Pizza Minimosa for å minske trykket på nervene i området. Hun måtte på bordet to ganger pga av betennelse i operasjonssårert som nesten gikk helt inn til ryggraden. Hun er nå frisk og rask på skijuleferie i Østerrike.

Jack Gervais fra Colorado fikk anbefalt av en ryggekspert i Vail-området å brenne de problematiske nerveendene rundt fasettene på en ryggvirvel slik at de ble mindre sensitive. Det er mulig at han skal også få noen kortisoninnsprøytninger. Han er på bedringens vei og gikk sitt første løp i full mundur 14 dager etter inngrepet. Det er ikke lenge før han prøver å konvertere “The Norwegian Telemark Ground Forces” til å delta i luften med helikoptre og saltoer.

Trond Nystad har gått lenge og ventet på svar hva han bør gjøre med ryggen. Så langt har han fått beskjed om rehabilitering. Problemet hans, ifølge doktorene, er at nervene blir klemmt av musklene og ikke pga av en skiveutglidning. Han har en prollaps, men doktorene mener altså at dette ikke er årsaken. Han har fått beskjed om at den dagen han ikke kan gå så spretter de han opp som en nyfiska ørret, men ikke før. I mellomtiden tøyer og bøyer han til den store gullmedaljen.

Meg selv, Knut Nystad, prøver så best jeg kan å få fart på skia igjen, men kun som trener som liker å tyne seg. Operasjonen var vellykket, men jeg har fremdeles problemer med muskulaturen i ryggen. Jobber mye der jeg sitter i timesvis. Det er ikke så bra for ryggen, men noen må jo skrive disse artiklene. Har tøyd samt trenet spesifikk mage/rygg styrke men kan alltids bli bedre.

Trenger du mer informasjon om ting relatert til ryggproblemer anbefaler jeg at du besøker det følgende netstedet.
http://www.spine-health.com

For flere linker relatert til ryggsmerter “surf’ over til
http://backpaintalk.com/topsites.htm

Skulle det være noen spørsmål er det bare å ta kontakt. Jeg jobber som trener ved University of Denver Ski Team i Denver Colorado. Siden jeg liker å sove uforstyrret er det nok best at jeg ikke gir ut mobilnummeret. E-mailen min er knystad@hotmail.com.

Lykke til videre med sesongen!
Glem ikke å ta vare på ryggen.

Knut Nystad