På tirsdag signerte langrennsdronning Marit Bjørgen en betydelig avtale med Eksportutvalget for fisk.

Håpet noe annet
At Bjørgen fra Rognes, med lakseelva Gaula rett på utsiden av stuedøra, promoterer oppdrettslaks har ikke gått upåaktet hen.

- Det er klart at vi hadde håpet hun kunne vært en Gallionsfigur for Gaula og villaksen i stedet, sier daglig leder i Norske Lakseelver Torfinn Evensen til Langrenn.com.

Evensen vet hvilke skader oppdrettslaksen, som Bjørgen nå går i bresjen for, gjør på den norske villaksen. Dette synes han også en oppegående jente som Bjørgen burde ha i et øye for.

- Jeg hadde håpet at hun kunne tenke i de baner.

Har du likevel forståelse for at hun går inn på en slik avtale?
- Vi ønsker skiløpere som står på lag med norsk natur, og slik sett hadde vi ønsket at Marit Bjørgen og Kristin Størmer Steira sto på lag med sine respektive lakseelver, sier Evensen, og trekker dermed også inn Steira, med Tanaelva som nærmeste nabo på hjemstedet.

Må vurdere etikken
Evensen synes en viktig del i formaliseringen av en sponsoravtale handler om å gjøre seg kjent med produktet eller firmaet en promoterer.

- Ved signering av sponsoravtaler bør langrennsløperne gjøre etiske vurderinger i forkant. Men en skal vite en del om oppdrettsnæringen for å gjøre de riktige vurderingene i dette tilfellet, innrømmer Evensen, og lar det samtidig skinne klart gjennom at han synes Bjørgen har begått en feilvurdering.

Med tre OL-gull i bagasjen fra Vancouver har endelig Bjørgen blitt attraktiv på sponsormarkedet.

Når beilerne omsider står klar med åpne lommebøker er det lett å bli smigret og vanskelig å takke nei. Det skjønner også Evensen.

- Vi er i praksis idealister til villaksens beste, og dessverre kan ikke vi matche 1 million over to år. Var det ikke det hun fikk, spør han retorisk.

Trenger støtte
Usikkerhet rundt avtalebeløpet må vike for klokkeklare prinsipper når det gjelder den norske villaksen.
- Villaksen er presset og trenger all støtte den kan få, slår Evensen fast.

- Norske idrettstjerner bør være gode ambassadører for norsk natur, og denne avtalen til Bjørgen er et aldri så lite paradoks i så måte. Vi får bare oppfordre Kristin Størmer Steira om å bli villaksambassadør, appellerer han i retning Drøbak, hvor Tana-jenta nå er bosatt.
   

Les mer om villaksen som trues av oppdrettsindustrien, med lakselus og rømt fisk i elvene: her og her