LANGRENNSUTSTYR FOR UTØVERE UNDER HOVEDLANDSRENNET 2011

Bacheloroppgave av Morgan Aagård, HiNT 2011

SAMMENDRAG
Hver vinter er det en debatt om utstyrshysteriet i langrenn som har vært preget av mange meninger og synspunkter, men det er til nå ingen som har kommet med konkrete data eller tallfestet informasjon.

Det ble derfor gjennomført en utstyrsundersøkelse (ski, sko og staver) under Hovedlandsrennet (2011) for langrennsutøvere i alderen 15-16 år.

Totalt 444 utøvere deltok i undersøkelsen ved å svare på fem spørsmål. Resultatet viser at utøverne har gjennomsnittlig 4 par ski, 2 par sko og staver per utøver. Utøverne med mest utstyr har opp mot 10 par ski, 7 par sko og 9 par staver.

Undersøkelsen viser også at jentene har mest utstyr, der spesielt jenter 16 år skiller seg ut.

Det ble også avdekket manglende regler og anbefalinger fra Norges Idrettsforbund og Norges Skiforbund, med det resultat at enkelte trenere har utarbeidet sin egen veiledningsmal for hvordan utøvere i disse aldersklassene kan forholde seg til utstyr i denne idretten.

Undersøkelsen viser også at utstyrsprodusentene har en relativt god oversikt over utstyrsfordelingen i denne aldersgruppen. Det ble også avdekket store forkjeller innad i gruppene.

Nøkkelord: Utstyr, Langrennsutøvere, Hovedlandsrennet

INTRODUKSJON
Birger Ruud, sa i et radiointervju i 1986 at det skal være en lek å bruke ski, og til denne leken hører med å kunne gå, svinge og hoppe på ett og samme par ski (Faarland, 1986:48).

Bø (1985) sier at utstyrhysteriet innen skiidretten har uforstyrret fått bre seg nedover i aldersgruppene (Faarlund, 1986:49).

Dette er begge påstander fra 80-tallet.

Jan Erik Ingebrigtsen, avdelingsleder for NTNU Samfunnsforskning AS, sier at det i dag ikke finnes noe data på hvor mye utstyr hovedlandsrennløpere har.

Som tidligere aktiv skiløper, har jeg fått inntrykk av at presset på utøverne blir større og større i forhold til skiutstyr. Er man aktivt langrennsløper i dag, hører det til sjeldenheten at man har kun et par ski. Alle utøverne ønsker å ha det skiparet som glir best, for langrenn handler tross alt om å komme raskest fra start til mål.

Norges Idrettsforbund, Skiforbund og Krets
Norges Idrettsforbund har ikke laget noen retningslinjer for hvordan barn og ungdom skal forholde seg til skiutstyr (Stusvik-Eide, 2011). Det samme gjelder for Norges Skiforbund.

Det eneste Norges Skiforbund har til retningslinjer, er for barn opp til 13 år der de anbefaler 1 par ski for denne gruppen (Nymoen, 2011). Daglig leder i Sør-Trøndelag skikrets, Erik Andresen, mener at foreldrene er de som står bak utstyrshysteriet i langrennssporten, som igjen fører til at barna deres får for mye utstyr.

Enkelte foreldre tar av når det gjelder skiutstyr til barna sine. Det vi har lyst til og jobber for, er at inngangsbilletten til sporten ikke skal bli for dyr. I dag fins det ingen sentrale føringer fra forbundet eller kretsen sin side relatert til utstyr i ungdomsklassene, og det å lansere et regelverk vil bli komplisert

Trenere
Ole Morten Iversen som er trener for Varden IL og hovedtrener ved Meråker videregående skole, har satt opp anbefalinger for utstyr til utøvere fra 13 år og opp til og med hovedlandsløpere.

Iversen mener 1 par klassisk og 1 par skøyteski bør holde i denne aldersgruppen.

Skal det være flere skipar, så mener Iversen at løperen kan prioritere et ekstra par i klassisk, men det viktigste er et treningspar (også kalt ”skrap-par”) som man kan bruke på tidlig snø og sen snø. Et par der det ikke gjør noe med riper under sålen. Det gjør at barn og ungdom kan gå tidligst og senest mulig på ski i løpet av sesongen. Med et ”skrap-par” kan man vedlikeholde konkurranseparet slik at det får lengre levetid.

Grunnen til at 15-16 åringer har mange skipar mener Iversen ligger hos foreldrene. Foreldrene prioriterer feil i forhold til ”Utviklingstrappen” til Olympiatoppen og Norges Skiforbund.

Olympiatoppen og Skiforbundet har utarbeidet ”Utviklingstrappen” som et redskap for å opparbeide nødvendige ferdigheter og gi en kontinuerlig utvikling i hele tidsperspektivet, poengterer Iversen. Hvert trinn i trappa beskriver de egenskapene som bør vektlegges i den respektive aldersklasse for at det skal være kontinuitet i utviklingen fram mot seniornivå (Olympiatoppens nettside).

Foreldrene har det fulle og det hele ansvaret for utstyret til 15-16 åringene, men som 17 åring (junior), er kretsene med for å lage opplegg til skirenn, og da kan det bli litt mindre fokus fra foreldrene (Intervju, 03.03.11).

Sportsbutikkene
Lokale sportsbutikker og leverandører er viktige utstyrskontakter for utøvere i hovedlandsrennalder. Gjennom disse kan utøvere i lokalmiljøet få bedre priser på utstyr, som kan føre til blant annet økt skistall. Sportsbutikkene har god oversikt over hvem de gir avtaler til og hvor mye utstyr hver enkelt kjøper.

Tor Barlien som er dagligleder i G-Sport Overhalla sier at alle som kjøper racing utstyr i alderen 15-16 år, får 20 % avslag på veiledende pris. Enkelte søker via butikken om B-kontrakt med et skimerke der løpere da får ca 50 % avslag i samarbeid med butikken. For å oppnå dette kreves det dokumentasjon på resultater og ambisjonsnivå (Barlien, 2011).

At det finnes klare tegn på at flere kjøper mer utstyr en før, er Terje Opheim enig i. Opheim som er daglig leder ved Sportsbua, mener at kjøp av utstyr har utviklet seg til urettferdighet i de yngre klassene.

Jeg tror enkelte voksne har skrekken for at barna skal begynne med langrenn, grunnet all fokus på utstyr og smøring. For noen år siden fantes det sentrale føringer om bruk av universalski og kombisko til 12-15 åringer. I dag har de et par for klassisk og et til skøyting. Å reversere denne utviklingen er nok umulig (Oppheim).

Utstyrsleverandørene
Verdens beste langrennsløpere i seniorklassen er avhengig av sponsing og utstyrsavtaler for å hevde seg internasjonalt.

Når det gjelder utstyrstilbud til 15-16 åringer, er det i følge Follerås i Alpina ingen som har bestemte kontrakter med Alpina. At det kan forekomme unntak, er ikke umulig.

Deres prinsipp er ikke å tilby kontrakt med utøvere før de er førsteårs jr., altså 17 år. Tanken rundt dette er i forhold til etiske retningslinjer for sponsingen av unge utøvere, samt å ikke bidra til utstyrsjag i for ung alder (Follerås, 2011).

Fischer har ikke oversikt over antall løpere som har kjøpsavtale med dem, men poengterer at ingen har kjøpsavtale før de er ferdig med hovedlandsrennet som 15 åring. Bakgrunnen for deres tilknytting til løpere i fortrinnsvis ung alder, er å fange opp løpere som Petter Northug, Therese Johaug og Marit Bjørgen (Mohaugen, 2011).

Rossignol kan gi kontrakt til 15 og 16 åringer, og det er kun til de beste (medalje kandidater). Avtalen ligger da på rundt 40 % avslag i samarbeid med en sportsbutikk. Slik at dette blir en vinn til vinn situasjon for alle parter under kjøpet (Mobakken, 2011).

Eksakt hvor mye utstyr utøverne i denne aldersgruppen har i dag, er i følge Ingun Berget, sjefen for Atomic, umulig å vite. Hun sier at det finnes liten statistikk på dette i denne bransjen (Intervju, 11.02.11).

Follerås i Alpina beskriver tilgang til data på denne måten: ”Når det gjelder tall i fra i år, så har jeg ikke det. Tallene i forhold til markedsandeler er også konfidensielle sådan, det finnes ikke noen offisiell statistikk på dette og det blir kun subjektivt vurdert i fra hver bedrift (Follerås, 2011).”

Follerås tror at de som er høyt på resultatlista har 4 par ski (to av hver stilart), men at enkelte utøver har enda flere par. Når det gjelder staver og sko, antar Follerås at snittet ligger på 2 par. Hans anbefaling er 1 par kombisko, og mener selv at mange fortsatt bruker det, men de fleste har et par for hver stilart (Follerås, 2011).

Mobakken i Rossignol forteller at det er rundt denne alderen (15-16 år) at ungdommene vokser som mest og at det dermed er behov for nytt utstyr hvert år (de vokser fra staver, sko og ski).

På grunn av det så kjøper 15 åringer 1-2 par staver hvert år. Det samme gjelder sko. 15 åringer kjøper 1-2 skipar der de fleste kjøper juniorski. Juniorski er en litt annen type enn seniorski der blant annet materialet og prisen utgjør hovedforskjellen (vedlegg 1).

Mobakken sier at også 16 åringer kjøper 1-2 par staver og sko hvert år, men ligger på rundt 2 nye par og noen opp på 4 nye skipar i året. I tillegg går enkelte utøvere over til seniorski. Mobakken sier at største spriket av utstyr i langrenn er mellom disse to klassene, 15 og 16 år (Mobakken, 2011).

Mohaugen fra Fischer sier det varierer veldig hvor mye utstyr denne aldersgruppen har. Alt i fra 2 par og helt opp mot 8-10 par for de mest ivrige. Mohaugen regner med at 16 åringene har mer ski en 15 åringene, men at snittet til sammen ligger på 4 par (2 i skøyting og to par i klassisk).

I tillegg sier Mohaugen at en del har det 5. paret, fortrinnsvis i klassisk.

I løpet av det siste tiåret antar Mohaugen at snittet på utstyr har økt med 1-2 par ski. Når det gjelder sko, så har de fleste to par, men det finnes utøvere med 3 der de da har pursuit sko som det 3. paret. Utøverne i denne gruppen har 2 par staver (Mohaugen, 2011).

Ut i fra det Iversen og utstyrsprodusenter sier, ser det ut for at snittet hos utøverne er på 2 og opp mot 4 par ski. Men at det finnes noen utøvere som har opp mot 10 par ski.

De fleste ligger på 2 par staver og 2 par sko. Men at en del utøvere kan ha 3-4 par staver (i og med at de kjøper nye hvert år i denne alderen).

2 par ski, kanskje 3 er det som ser ut som en anbefaling i følge trenere og utstyrprodusenter.

Det ble derfor gjennomført en undersøkelse for å se nærmere på hvor mye langrennsutstyr (ski, sko, staver) jenter og gutter som deltar på hovedlandsrennet har?

METODE
Totalt 444 utøvere (57,3 % av alle deltagere) deltok på undersøkelsen. 126 i gutter 16 år (48 %), 132 i gutter 15 år (53 %), 81 i jenter 16 år (69 %), og 105 i jenter 15 år (71 %). Undersøkelsen ble gjennomført i forkant av den klassiske sprinten under Hovedlandsrennet i Trondheim (den 19.2.2011). Alle utøverne ble muntlig introduserte til undersøkelsen, og kunne selv bestemme om de ville delta.

To personer stilte fem spørsmål, basert på et selvutviklet spørreskjema med svaralternativ fra 0 til uendelig. Det ble stilt få og korte spørsmål for å stresse utøverne minst mulig før start, samt for å sikre størst mulig deltagelse.

RESULTAT
Undersøkelsen viser at 31 % av alle utøvere har 4 par ski, 58 % har 2 par staver, 71 % har 2 par sko. Se figur 1-5 for nærmere beskrivelse av fordeling av antall par ski, staver og sko mellom kjønn, alder.

Figur1: Viser fordeling av antall par ski basert på kjønn og alder. Gutter 16: 33 % har 4 par ski og 40 % har mer en 4 par ski. Jenter 16: 28 % har 4 par ski og 44 % har mer en 4 par ski. Gutter 15: 34 % har 4 par ski og 21 % har mer en 4 par ski. Jenter 15: 28 % har 4 par ski og 29 % har mer en 4 par ski.


Figur 2: Viser fordeling av antall par staver basert på kjønn og alder. Gutter 16: 58 % har 2 par staver og 41 % har 3 par eller mer. Jenter 16: 46 % har 2 par staver og 48 % har 3 par eller mer. Gutter 15: 63 % har 2 par staver og 37 % har 3 par eller mer. Jenter 15: 60 % har 2 par staver og 38 % har 3 par eller mer.


Figur 3: Viser fordeling av antall par sko basert på kjønn og alder. Gutter 16: 74 % har 2 par sko og 22 % har 3 par sko eller mer. Jenter 16: 57 % har 2 par sko og 40 % har 3 par sko eller mer. Gutter 15: 82 % har 2 par sko og 11 % har 3 par sko eller mer. Jenter 15: 67 % har 2 par sko og 20 % har 3 par sko eller mer.


Figur 4: Viser fordeling av antall par ski, staver og sko fordelt på kjønn. Gutter: 33 % har 4 par ski og 30 % har mer enn 4 par ski. 60 % har 2 par staver og 39 % har mer enn 2 par staver. 78 % har 2 par sko og 16 % har mer enn 2 par sko. Jenter: 28 % har 4 par ski og 36 % har mer enn 4 par ski. 54 % har 2 par staver og 43 % har mer enn 2 par staver. 62 % har 2 par sko og 20 % har mer enn 2 par sko.


Figur 5: Viser fordeling av antall par ski, staver og sko fordelt på alder. 16 åringer: 31 % har 4 par ski og 42 % har mer enn 4 par ski, 53 % har 2 par staver og 38 % har mer enn 2 par staver, 67 % har 2 par sko og 29 % har mer enn 2 par sko. 15 åringer: 31 % har 4 par ski og 24 % har mer enn 4 par ski, 62 % har 2 par staver og 38 % har mer enn 2 par staver, 75 % har 2 par sko og 15 % har mer enn 2 par sko.

DISKUSJON
Denne undersøkelsen viser at enkelte utøvere i aldersklassen 15-16 år har opp mot 10 par ski, 9 par staver og 7 par sko, med et gjennomsnitt på 4 par ski, 2 par staver og 2 par sko.

Det viser seg at utstyrsprodusentene, ved Follerås, Mobakken og Mohaugen, hadde gode antagelser på hvor mye utøverne kunne ha av utstyr.

Ser vi på treneren sine anbefalinger om skiutstyr, stemmer ikke dette helt med realiteten der vi kan se at enkelte utøvere har 10 par ski!

Videre viser denne undersøkelsen at det er jentene som har mest utstyr både i ski, sko og staver. Spesielt jenter 16 år skiller seg ut fra de andre klassene.

40 % og opp til 48 % av alle undersøkte i jenter 16 år har mer enn snittet når det gjelder antall utstyr i både ski, sko og staver.

Der gutter 16 år har 22 % og opp til 41 % med utøvere over snittet på ski, sko og staver. Videre viser det seg at 16 åringene har mer utstyr av ski og sko, men i staver er tallene ganske like i forhold til 15 åringene.

Gutter 15 år har minst utstyr både når det gjelder ski, sko og staver, og er den gruppen som har flest utøvere på snittet.

Mobakken poengterte at utstyrforskjellen var størst mellom 15 og 16 åringer. Dette kan ikke denne undersøkelsen bekrefte i og med at andre aldergrupper ikke har deltatt i forskningen. Det undersøkelsen kan vise til er at 15 åringene ikke hadde mer utstyr enn 16 åringene.

Det at denne aldersgruppen kan reise på et nasjonalt renn og ha så store forkjeller på utstyr, reiser for meg et spørsmål om hvor mye lek det er i denne idretten.

Videre undrer jeg om det har vært en urettferdig lek for de som ikke har råd til flere en 2-3 par ski. Alle utøverne, både de med 2 par og de med 10 par ski, vet ikke om de vil satse for fullt på idretten eller i det hele tatt gå idrett på videregående.

Jeg har selv sett og opplevd at utøvere som velger å satse på langrenn etter ungdomskolen der enkelte møter et relativt stort økonomisk press.

Utøvere som har flyttet hjemmefra, og som ikke har gode prisavtaler på utstyr, kan få en utfordring som igjen kan føre til at utøvere må nedprioritere sin fulle satsning og jobbe mer. Konsekvensene av at løpere og foreldre føler utstyrspress kan medføre at flere velger å trekke seg vekk fra langrennssporten.

Slik jeg ser det er det lettere for folk i dag å kjøpe skiutstyr. En kan muligens anta at dette kommer av et sterkere samarbeid mellom produsentene og butikkene som gjør at vi får lettere tilgang til utstyr og bedre tilbud.

En generell god økonomi blant Norges befolkning kan også medvirke til at vi unner oss noe mer utstyr.

Uansett, sett opp mot ”Utviklingstrappen”, som Iversen poengterte, så blir det feil å fokusere for mye på utstyr. Iversen mener hovedfokus bør ligge på trening og prestasjon, ikke utstyr.

Spørsmålene videre blir om dette kan ha en betydning for rekrutering og bredden i idretten i fremtiden?

Ser vi på sykkelsporten, er det nylig blitt innført regler for bruk av utstyr blant ungdom, der hensikten er å beholde bredden.

Jeg mener at resultatet i denne undersøkelsen danner et grunnlag for videre diskusjon, og et utgangspunkt for nye undersøkelser.

Resultatet kan også gi praktiske konsekvenser for Idretts-, Skiforbundets og skikretsenes sin jobbing for langrennssporten.

---

Anbefalt litteratur
Faarlund, Nils (1986). Skiutstyr til lek og turbruk, Oslo. Statens forurensningstilsyn. s.48-49. Myhr, Odd Ragnar (2009, Des.). ”Oddvar Brå kritisk til utstyrshysteri”, Byavisa, Tilgjengelig: http://www.byavisa.no/byavisa/artikler.php?artid=3985 [2011.18.03].

Olympiatoppen: ”Utviklingstrappen”
Tilgjengelig: http://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/trening/ treningsplanlegging/utviklingstrapper/orientering/bakgrunn/ brukavutviklingstrappa/page401.html [2011.02.04].

Sykkelforbundet: ”Utstyrregler”
Tilgjengelig: http://www.sykling.no/loverogregler/Documents/08%20 %20UR%20(Utstyrsreglement)%202011%20ill.pdf [2011.08.04].

Vespestad, Linda og Barstad Aud Ingebjørg (2011, Feb.). ”Sykkelforbundet vil stoppe utstyrshysteri blant unge syklister”, Nrk, Tilgjengelig http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7500605 [2011.22.03].