Absurd situasjon i Langrennsnorge

Av Bjørn Huseby

I den siste tiden har ikke bare undertegnede og andre med tilknytning til langrenn og annen idrett men også personer utenfor idretten fulgt med og ristet på hodet for den mildt sagt absurde situasjonen som har oppstått i langrennsnorge når det gjelder sponsorer med private lag og privatpersoner på ene siden og NSF på andre siden. For noen av oss på grasrota som over lang tid har vært med og solgt vafler, brøytet løyper etc. så må jeg si at det som nå skjer i langrennsnorge i svært liten grad inspirerer til særlig fornyet dugnadsånd for å drive rekrutt arbeid på grasrota.
Mens noen få løpere, sponsor og NSF diskuterer millionbeløp driver klubber, kretser og lokale samarbeid på sparebluss, det er svært lite midler som tilføres grasrota fra forbund og store nasjonale sponsorer. Samtidig som disse kun fokuserer på toppene har finanssituasjonen i norge gjort det meget vanskelig å hente inn midler fra lokale sponsorer.
Håper at både det sentrale idrettsnorge, de nye private aktørene med team og store og internasjonale sponsorer husker på hvor de beste løperne kommer fra. Det finnes enkletløpere, team (klubbsamarbeid) og klubber som må snu på hver eneste krone for å kunne reise på renn, dette være seg overnatting, kjøp av smørning etc. og da blir det helt absurd at det er griskhet (mer til meg selv), være seg fra den ene eller andre aktøren på toppen i idrettsnorge som nå dominerer nyhetsbildet fra idretten.
Det finnes forbund i NIF hvor utøvere må dekke kostnader selv for deltagelse i internasjonale mesterskap, medaljer i disse mesterskapene er også en sportslig prestasjon og bragd men for disse forbundene og utøver tilføres det verken penger eller heder fra sentralt hold eller næringsliv. Her burde både NIF og andre aktører kjenne sin besøkelses tid da det vel er i alles interesse at det finnes et vist mangfold av aktiviteter da det vil være et umulig prosjekt å få alle aktive i norge til å drive med enten fortball eller ski. Det er noen som ser ut til å jobbe for dette, som eksempel er nå fotball helt fra 12-13års alderen blitt en helårsidrett og dette går på bekostning av rekruttering til andre idretter. Det finnes mange gode idrettsutøvere i norge som driver sin idrett innenfor små forbund som aldri har blitt nevnt i media og som det vel er svært få også i NIF som vet hvem er.
Den diskusjonen og situasjonen som det nå har blitt i langrennsnorge burde også ta med i seg konsekvensene for resten av skinorge når dette utarter seg. Som eksempel nevnes siste utspill fra NSF, er man ikke på landslag så er man uaktuell til å kunne delta i W-Cup, hva skal de nest beste (kanskje de beste) da ha som mål for sesongen og hva gjør dette med motivasjonen til videre satsning.
Nå må man stikke fingeren i jorda og komme seg ned på et nivå som også gjør at grasrota føler seg hjemme i idrettsnorge. Håper at tilførsel av millionbeløp til kun noen få i langrenn ikke vil få samme konsekvenser som det har blitt i fotball når økonomi har tatt fokus fra det sportslige. Det skal på det sterkeste poengteres at disse synspunktene og ytringene ikke er noe kritikk til enkeltpersoner i langrennsmiljøet, det er kun en generell kommentar og ytringer på hele situasjonen og at man ser at man blir mer og mer opptatt økonomi, media/TV og som igjen styrer arrangement etc. og hvordan vi forholder oss til hverandre i det som i utgangspunktet skal være sunne aktiviteter.