Det så ut som de følte at dette ville bli en tøff dag, de to elgene som søkte ly i den tette granskogen ved Pipenhus.

Vi forsøkte å få et intervju med han med horn, men vi ante ”no comments” i bevegelsene, og trakk oss tilbake til skogsbilvegen da sjefen behendig dreide hodet i retninga av kuas bakpart.

Fagfolk er fagfolk!

For det var langs den såkalte Pipenhusvegen oppover mot Store Langlivann det er action i Sørkedalen torsdag 22. desember, for øvrig årets korteste dag.

Vi parkerer på plassen ved Sørkedalen Skole med planer om å lage årets intervju av Oslo-regionens ypperste langrennsløpere, halvparten av dem på Skiforbundets Landslag.

For det har, som det heter på denne tiden, gått ut et bud, om at dette er dagen for en (u)formell styrkeprøve mellom de mektigste tiurene i Nordmarka.

På parkeringsplassen ser vi alfa-hannenes opphovna og signerte firhjulinger stå parkert; Øystein Pettersen, Anders Gløersen, Eirik Brandsdal.

Litt lenger borte på plassen i mindre utfordrende positurer, utfordrernes adskillig mindre prangende kjøretøyer, Post’s, Sinnes og Moen Fjeld’s ørsmå toyotaer grensende mot trange Fiats.

Vanligvis starter de svakeste hestene med noen meters forsprang. Slik er det på travbanen.

Men her er prosedyren annerledes. Øystein P er ikke ute etter å leke distansetrening. Vil du være med så heng på, heter det i eventyret. Vi har en mistanke om at det er det eventyret Øystein hadde lest i dag.

Etter cirka 2 kilometer, der Løvenskiold skriver på det store skiltet til venstre at han velvilligst stiller veien til rådighet for skiløperne, treffer vi en skielskende pensjonist som med fortsatt hakeslepp, lurer på om det uværet som nettopp har rast over trakten kan ha noe med klimaendringene å gjøre?

Han faller til ro da vi kan fortelle at den nettopp passerte kastevind kan ha vært forårsaket av Pølsas plutselige fartsøkinger i spissen for sin skitropp, nettopp her.

Fotograf og pennefører fortsetter pliktskyldigst oppover mot Store Hegglivann for å få et bilde av skiessene med Nordmarkas primus inter pares Oppkuven, som bakgrunn.

Vi går oss på Celine Bruun Lie som, slik vi ser det, viser imponerende styrke i de harde stigningene.

Men det blir ikke noe ringside actionfoto!

Guttene holdt et tempo som var umulig å rapportere om fra landjorda. Men profesjonelle reportere har alltid en plan B. Fra vårt tililende helikopter merker vi oss følgende rapport:

””
”Snurrebass” Brandsdal starta hardt og satte farten opp til Heggelivann (7km, 250 høydemeter).

Post dro deretter inn til Heggeliseter (4km, småkupert).

Øystein som på dette tidspunkt hadde pådratt seg alvorlige frostskader, tok kommandoen på heimveien.

Sinnes hang på.

Gløersen gjorde ”all in” men tapte for Brandsdal som hadde par i knekt.

Ved vendemål skjønte Post at det beste han kunne få ut av denne dagen var lekselesing.

Han slapp, mens han henga seg til BI’s pensum.

Sinnes tetta luka.

Gløersen slokna.

Pølsa dro på nedover, bare Sinnes og Brandsdal greide å følge.

Tilslutt kunne Lillomarkas store sønn heve armen. Du var best Øystein, denne gang. Du skal ha takk for dine miljøskapende aktiviteter.
””

Andre juledag er det Åsenrenn. Det er da det gjelder!