Juniorlandslagstrener, Brit Baldishol, er den første kvinnelige langrennstreneren i Norges Skiforbund etter at Anette Bøe var innom i en kortere periode på slutten av 90-tallet. Bøe hadde ansvaret for de kvinnelige rekruttene i1997, men sluttet i jobben etter et år. I 2004 uttalte Bøe til Aftenposten at hun, under perioden som trener, ikke hadde følt seg akseptert og derfor fikk nok etter et år.

Brit Baldishol er nå det eneste kvinnelige alibiet i forbundets trenerstand. Der har hun det topp.

- Jeg har det veldig bra i jobben, men det er klart jeg skulle ønske det var flere kvinner her. Men dette er ikke bare et ski-politisk spørsmål, men generelt om hvordan man skal bygge opp en organisasjon, sier Baldishol til Langrenn.com.

- Jobben min her i Skiforbundet innebærer mye reising og masse jobb; ofte til ugunstige tider, og det er kanskje ikke så attraktivt for kvinner.

Hvorfor satser ikke flere tidligere aktive kvinnelige skiløpere på en trenerkarriere?

- Jeg tror det har en sammenheng med at livet som trener er ganske likt livet som aktiv. Det å være borte så mange døgn i året er ikke forenlig med livssituasjonen mange kvinner søker. Etter endt karriere er man lei all reising.

30-års grensa
- Jenter planlegger, og her kan man jo dra debatten over på hvorfor vi mister så mange kvinnelige skiløpere fra junior- til seniorklassen. Det er noe med den 30-års grensa. Mange vil ha ting på plass før den alderen. Og da må man starte når man er 20.

- Mange jenter tenker ofte at man må prestere i skiløypa før man fyller 20 år. Klokka tikker, og man vil planlegge slik at man rekker å bli ferdig med utdannelsen, og få seg jobb, mann og unger før det tilsynelatende er for seint.

- Dette er på en måte normen i samfunnet, og ikke lett å få gjort noe med, sier Baldishol før hun avslutter;

- Det er ofte skoleflinke, dyktige jenter som også driver med for eksempel langrenn. Å være toppidrettsutøver handler om å være strukturert, god til å planlegge. Slike kvaliteter finner man ofte igjen hos de som tar en lengre utdannelse. I slutten av juniorklassen føler mange at man snart må bestemme seg, og slik mister vi mange skitalenter.