Brød gir bedre resultater
Ernæringsdebatten bølger. Til og med brød og poteter er det blitt sådd tvil om ernæringsverdien ved. For å komme nærmere sannheten, har Brødfakta, Langrenn.coms samarbeidspartner på ernæringssiden, kontaktet Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo og bedt forskerne fortelle oss hva de vet. Svein Olav Kolset vet og spiser både brød og poteter.
Av: Vidar Sandberg
 Brød, slanking og glykemisk indeksOvervekt er i ferd med å bli et stort problem i de fleste vestlige land, og det kommer også nå i mange utviklingsland. Dette skyldes mange faktorer, og noen av de viktigste er:
Mindre fysisk aktivitet i hverdagslivet
For mye fet mat
For lite frukt, grønt og grove kornvarer
Listen kan gjøres lengre, men hovedpoenget er nok at vi beveger oss for lite pga. tekniske framskritt som bilen, tekniske hjelpemidler i hjemmet og fjernsyn med fjernkontroll. Vi har en helt annen livsstil nå enn for bare 25 år tilbake.
Mange ønsker å gjøre noe med sin overvekt og søker ulike typer råd. Vi har nå fått et slankemarked hvor det er konkurranse om de (fete) kundene. Man ser derfor en rekke ulike tilbud, mer eller mindre kostbare, som markedsfører seg som effektive løsninger for å få ned vekta. Endel av disse konsentrerer seg om maten, endel kombinerer endringer i matvaner med kostomlegging. Her kommer bl.a glykemisk indeks inn som noe nytt.
|
Glykemisk indeks ble lansert av ernæringsforskere i begynnelsen av 80-tallet som et måle- og hjelpeinstrument for kontroll av blodsukker for de som har problemer med det. Det har derfor vært bruk i varierende grad i rådgiving spesielt overfor overvektige som er i ferd med å utvikle eller har diabetes type 2. Hos disse er det bl.a. problemer med overvekt, høyt blodtrykk, høyt nivå av fettstoffer i blodet og dårlig regulering av blodsukkeret.
Hva er glykemisk indeks?
Man gir forsøkspersoner ulike typer matvarer som innneholder 50g karbohydrater. Skal man teste gulrøtter må man spise ca. 0.5 kg gulrøtter (sukker, stivelse, kostfiber tilsammen) for å få i seg en slike mengde karbohydrater. Til sammenlikning ville man måtte spise ca.100g brød for å få samme karbohydratmengden i en slik test. Alle matvarer samenliknes derfor på basis av at den skal inneholde 50g karbohydrat.
|
Referansen er enten hvitt brød eller druesukker som settes til glykemisk indeks 100. Ved å bruke dette vil man få en indeksliste. Her er noen eksempler:
| Matvare |
Glykemisk
indeks
|
Banan
|
65 |
| Spagetti |
37
|
| Potetet |
65
|
Pommes
frites
|
75
|
Gulrot
|
85
|
Hveteboller
|
73
|
Baguette
|
95
|
Pumpernickel
|
50
|
| Grovt
rugbrød |
46
|
| Cornflakes |
83
|
| Skummet
melk |
32
|
| Peanøtter |
15
|
|
Om man skal basere et kosthold bare på glykemisk indeks kan man gå i flere fallgruber. Gulrøtter er en viktig grønnsak i norsk kosthold, den inneholder viktige vitaminer og er fettfattig. Glykemisk indeks er høy (men merk at det er for en mengde gulrøtter som tilsvarer 50g karbohydrater). Basert på glykemisk indeks skulle man ikke anbefale folk å spise gulrøtter. (Dessuten er det ingen som spiser en halv kilo gulrøtter i ett måltid). Peanøtter har lav glykemisk indeks, og skulle da kunne anbefales. Peanøtter er imidlertid en fettbombe, og bør kun brukes til fest. Noen frokostcerealier inneholder mye tilsatt sukker. Dette spises ofte med melk som har lav glykemisk indeks.
Man bør merke seg at glykemisk indeks er basert på målinger hvor man bare spiser en matvare. Sammensatte måltider vil gi andre verdier. Dette er en av flere gode grunner til at glykemisk indeks bør brukes i samarbeid med kliniske ernæringsfysiologer.
Brød har blitt mistenkeliggjort på grunnlag av høye glykemisk indekser. Endel hevder at brød er usunt fordi det inneholder for mye karbohydrater bl.a basert på dette. Det er likevel verd å merke seg at indekstallene varierer avhengig av hvor mye grovt mel det er i brødene.
Generelt kan man si at glykemisk indeks som eneste holdepunkt for planlegging av et godt kosthold vil gi en rekke merkelige konsekvenser, som f.eks. kosthold rike på fett eller protein. Dette er ikke å anbefale.
De som eventuelt kan ha nytte av glykemisk indeks er de som har problemer med å regulere blodsukkeret sitt, som f.eks. overvektige og personer med diabetes type 2. Det er en rekke forhold som må taes med i betraktning ved slanking og regulering av blodsukker, som bl.a. måltidsstørrelse og hyppighet, fettinnhold og ikke minst fysisk aktivitet. Personer som vil slanke seg og endre kostholdet bør planlegge dette i samarbeid med kliniske ernæringsfysiologer eller andre kompetente fagpersoner.
Alle næringsanbefalinger må se på kosthold som en helthet. Dette vil også gjelde brød.
Det er en rekke gode grunner til å spise brød og spesielt grovt brød:
Brød smaker godt
Brød inneholder lite fett
Brød inneholder mye fiber
Brød er en viktig proteinkilde i norsk kosthold
Brød inneholder viktige næringsstoffer som jern, vitamin E og B, selen og sink
Brød er en del av norske mattradisjoner
Om man i tillegg legger gode ting på brødskivene, f.eks. magert pålegg og gode grønnsaker og ikke mishandler brødskivene med fete salater, smør og annen styggedom er brød en meget viktig del av et sunt og næringsrikt kosthold. Å hetse med brød på grunnlag av glykemisk indeks er mildt sagt misvisende.
Brød er sunt.
Svein Olav Kolset
Institutt for ernæringsforskning
Universitetet i Oslo
|
.gif) Mer informasjon hos Brødfakta
Du finner mer informasjon om trening og kosthold på www.brodfakta.no . Du kan også sende epost til firmapost@brodfakta.no og be om å få tilsendt informasjonsbrosjyren Trening og kosthold. Eller du kan ringe til Brødfakta, tlf. 23088700.
|
|
Tips en venn
Skriv ut
