Sjelden har kontrastene vært større i norsk idrett, mellom fotball og «de andre», og i år pekte alle pilene i fotballens disfavør. Det meste gikk galt for Norge i verdens største idrett, og for en gangs skyld hadde ikke de andre idrettene særlig grunn til å misunne fotballen all medieoppmerksomheten.

I år handlet det nemlig om krangel og konflikter, økonomiske snarveier på eller over grensen til det kriminelle, politirazziaer og pågripelser, sviktende publikumstall og en lang rekke sportslige nedturer.

Samtidig feiret andre idretter store sportslige triumfer og strammet grepet om TV-publikum. Årets publikumsfest i norsk idrett var ikke, slik som vanlig, cupfinalen i fotball. Under ski-VM i Oslo var det inntil fire ganger så mange mennesker på Universitetsplassen for å hylle norske VM-vinnere som det er plass til på Ullevaal stadion.

Ute i løypene ble de norske skiløperne heiet fram av et folkehav, og så vellykket ble VM-festen (tross tåke og t-banekaos i begynnelsen av mesterskapet) at OL-planene ble hentet fram fra skuffen og lansert med ny styrke.

Dette er ingredienser i idrettens Jekyll & Hyde-år, med fotballen som Hyde.

Jekyll
Historisk og uforglemmelig var Alexander Dale Oens prestasjon da han ble første norske verdensmester i svømming med gull på 100 meter bryst i Shanghai, og få dager etter Utøya-massakren gråt han på seierspallen for terrorofrene.

Marit Bjørgen ble dronning av Holmenkollen med fire gull og ett sølv på fem starter i ski-VM. Petter Northug vant tre gull og to sølv i VM. Ikke bare henrykket han publikum, han ergret dessuten svenskene grønne med sine arrogante påfunn.

Therese Johaug danset opp monsterbakken i Alpe Cermis til beste etappetid og 2.-plass totalt i Tour de Ski, og hun fulgte opp med tremilsgull i Kollen.

Johan Remen Evensen svevde til verdensrekord i skiflyging på 246,5 meter i Vikersund. Aksel Lund Svindal ble første alpinist med gull i fire mesterskap på rad. Tarjei Bø inntok skiskyttertronen med verdenscupseier hårfint foran Emil Hegle Svendsen, og han vant tre VM-gull. Håvard Bøkko vant VM-gull på 1500 meter og tok sølv i allround-VM skøyter.

Landslaget i ishockey ble nummer seks i VM uten sine to beste spillere Patrick Thoresen (mester i KHL) og Mats Zuccarello Aasen (stjerneskudd i NHL).

Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen tok to etappeseirer hver i Tour de France, og verdensmester Hushovd syklet i gul ledertrøye en uke. Larvik vant mesterligaen i håndball, og kvinnelandslaget feide all motstand til side i VM.

Andreas Thorkildsen måtte nøye seg med sølv i VM, men fortsatte tilværelsen som en av verdens mest profilerte friidrettsstjerner.

Cecilia Brækhus sjarmerte omgivelsene og banket motstanderne. På veien ble hun så populær at hun ble kjørt fram som spydspiss i et nytt forsøk på å overbevise politikerne om å tillate proffboksing i Norge.

Hyde
Som en proffbokser innkasserte fotballen store penger på bekostning av et blått øye ved salg av medierettighetene. Canal Plus bød overdådige 1,6 milliarder kroner under betingelse av at ingen andre skulle få by, heller ikke dagens rettighetshaver TV 2. Fotballforbundet slo til, og mange reagerte sterkt på det.

Siden skulle det bli mer enn et blått øye da fotballen gikk på smell etter smell, og Norges største særforbund avsluttet året hengende mot tauene som et godt eksempel på hvorfor forbudet mot proffboksing lever videre.

Stabæk og Vålerenga beskyldes for å ha svindlet franske Nancy for penger ved å manipulere overgangssummen da Veigar Pall Gunnarsson byttet klubb. Også Rosenborg skal ha vært villig til å inngå en lignende avtale.

Fredrikstad mistenkes for å ha snytt skattemyndighetene ved å gjemme unna deler av Raio Piirojas lønn som et fiktivt honorar for speidervirksomhet. Mye tyder på at framgangsmåtene ikke er enestående, men del av en triksekultur i norsk fotball.

Flere styremedlemmer og sentrale ansatte i fotballforbundets administrasjon sluttet etter uenighet med president Yngve Hallén.

Landslaget for menn hadde sitt dårligste år med Egil «Drillo» Olsen som sjef. Blant annet ble det tap i alle kamper spilt utenfor Norge, og EM-billetten forsvant med to elendige kamper mot Danmark.

Kvinnelandslaget røk for første gang ut i gruppespillet i VM, og Eli Landsems utvalgte kom skjevt ut i EM-kvalifiseringen med to tap, blant annet mot svake Nord-Irland.

Norges lag i europacupene ble feid ut tidlig. Hadde det ikke vært for Aalesund, ville det blitt svakeste år på UEFAs femårsranking på nesten 20 år, og selv Kjetil Rekdals lag ble til sist feid ut med et 0-6-tap.

Moldes seriegull under Ole Gunnar Solskjær var nesesalt for fotballen, som sikkert kommer til å reise seg igjen, men ved inngangen til 2012 kan fotballen bare drømme om en eliksir som på et øyeblikk forvandler Hyde til Jekyll.