I fjor ble NM i Grand Prix-øvelsen 50 km, som vi husker, arrangert på Reinsfjellet mellom Støren og Selbu i Sør-Trøndelag. Til helga skal karer med ekstra stritt hår på brøstet, og jenter som ikke rynker på nesen av ørlite svettelukt kjempe om NM-tittelen på 50 og 30 km på sjølveste Røros. Og løypa går ikke i skogene utafor Røros; nei den går i Røros sentrum!
3 ganger skal jentene gå opp Kjerkgata til endes, guttene skal gå den 5 ganger. Dere får ha oss unnskyldt sprintere, men her fins også flotte kaffe latte barer. Der kan dere sitte og heie. For Røros har utviklet seg til å bli en aldri så liten metropol 625 meter over havet midt oppe på vidda. Her fins hoteller for fuss og fiff, motebutikker for frøken Isachsen og fru Olsen, og utesteder som skulle tilfredsstille de mest øvede kurtisører.

KULTUR
Og kultur! Bergstaden Røros fikk plass på FNs svært eksklusive Verdensarvliste i 1980. Året før hadde Bryggen i Bergen og Urnes Stavkirke fått plass. Pr. i dag har Norge 7 navn på lista.
Årsaken til at Røros figurerer her er i bunn og grunn utholdenhet! Akkurat den samme type utholdenhet langrennløpere snakker om. Men, mens ei femmil avgjøres i løpet av et par litt store timer, Birkebeinerløpet halvannen time mer og Vasaloppet drøye 4, så har det løpet som har ført Røros til topps på listene bestått i trufast slit gjennom mer enn 350 år!
Livet i gruvesamfunnet Røros i gamle dager var en eneste stor utholdenhetsøvelse; langkjøring i hovedsak, ispedd noen intervaller når det sto om livet ute i snøstormen, eller når ulykka hadde vært ute et eller annet sted nede i gruvegangene. Vi nordmenn snakker i dag ofte om å være heldig. Rørossamfunnet har ikke skapt så mange krøsuser, her har mest dreid seg  om ikke å være uheldig. Om dere løpere bruker et sekund eller to i svingen på toppen av Kjerkgata; vrir hodet mot venstre;  så ser dere Slagghaugene som i dag er et minne om de mange slitere som har krøkt ryggen ved Røros Kopperverk. Bedriften som helt siden midten på 1600-tallet hadde vært hjørnesteinen her, ja mer enn det Røros var Verket og Verket var Røros.

SMELTEHYTTA
Om det skulle bli tid mellom økter og smøring; besøk Smeltehytta. Den brant ned i 1953, men er bygd opp igjen til et prisbelønt museum. Hendige folk har konstruert enestående instruktive modeller som forteller historien om hvordan kopper ble skilt fra berg.
Totalt produserte og eksporterte Røros Kopperverk 110.000 tonn av metallet. Mye av det ble brukt til kopperplater på taket av finere hus og palasser rundt om i Europa. Tenk på det neste gang dere er på de kanter.

NATTENS BRØD
Eller om tida skulle bli lang etter at sesongen er slutt i midten av april; gå på et bibliotek å spør etter bøker skrevet av en kar som heter Johan Falkberget. Han forteller om folk som var like utholdende som dere; folk som til og med uten å ha forhåpninger om berømmelse, gjorde sitt ytterste, for liten betaling. I ”Nattens Brød” møter dere for eksempel An-Magritt. Hun var lausunge, mor hennes hadde hoppa på fossen for å komme unna øvrighetens gapestokker.
An-Magritt vokste opp i et typisk mannsmiljø ved Cornelia Smeltehytte som ligger ca 3.5 mil nord for Røros langs hovedveien til Trondheim. (dere veifarende kan se rester av hytta den dag i dag, fossen også.). An-Magritt  tjente til livets opphold ved å kjøre halvfabrikata fra Cornelia til Verket på Røros. Dag ut og dag inn, traska hun bak trekkoksen sin. Så kommer den tyske ”konstknekten” Johannes inn i livet hennes. Høres ikke dette kjent ut?
Om dere retter nakken i det dere er ferdig med Kjergata og ser opp mot tårnet i kirka, Bergstaden Zir, så vit da at det var helt øverst i dette tårnet  at presten Benjamin Sigismund hadde sine stevnemøter med sin store og umulige kjærlighet til Gunnhild Bonde.

FLERKULTURELL
Kopperverket gjorde og at Rørosdistriktet tidlig vente seg til innvandrere. Tyske gruveeksperter ble henta inn helt fra begynnelsen. De kom med ny teknikk og nye tyske faguttrykk. Rørosdialekten bærer preg av det den dag i dag.
Også svenskene så muligheter i Røros. Falkberget forteller om jämtlendinger som i nødsår i hopetall kom og bønnfalt om arbeid ved Kopperverket. I begynnelsen var ikke dette like populært hos lokalbefolkningen. I boka Eli Sjursdatter forteller Falkberget om jenta som ble kjær i en svensk soldat. De pleide omgang i hemmelighet. Da paret omsider ble oppdaget måtte den stakkars svensken, Pelle Jønsa bøte med livet, skutt av bygdas folk.
Den historien skulle også gjenta seg.
 

UNIKT SKIRENN
Men i dag skyter de ikke på folk i Rørosdistriktet. Dere som kommer til Røros til helga skal få være med på å skape en helt unik idrettsbegivenhet. Ski-NMs avsluttende øvelse skal bli en komposisjon som forener idrettsglede, folkeliv, vinternatur og tradisjon. The best 50-kilometer ever!
Hvem vinner: Bukken med de hardeste horna og henne med det rette ”tøte” (se nederst)

Anders Eide vinner ikke, men han kommer høyt opp. Vi treffer han i sauefjøset på gården i Snåsa en torsdag formiddag. Der har han 100 voksne sauer i forpleining. Langrenn bruker han som en passende adspredning fra gårdsarbeidet. Smålåten som han er har han små forventninger til egen suksess på Røros. Han skulle ønsket seg enkeltstart, sier han. Anders går nå i sitt 38. År. Vi glemmer ikke da 33-åringen fra Snåsa overrasket alle med en andreplass på femmila i 2004. Da gikk NM på Savalen.

AND THE WINNER IS
Vi tror at rennets vinner blir å finne blant følgende: Anders Aukland, Petter Northug, Oddbjørn Hjemeset, Petter Eliassen, Erlend Hoff, Geir Ludvig Aasen og Jens Arne Svartedal
Det kommer ikke til å bli klisterføre på Røros. Meteorologene lover sol og minusgrader.
Det kan komme til å favorisere folk med ”flyt”.Er tida inne for Eirik Kurland Olsen? Kan nesten hjemmebane få Niclas Dyrhaug til å utføre mirakler? Ole Marius Bach ble oberst på Gjøvik, kan han bli general på Røros?
Skal vi sette pengene på én mann blir det Anders Aukland.

I dame klassen skulle vi bli svært forundra om ikke Therese Johaug og Kristin Størmer Steira har Kjerkgata for seg sjøl på siste runden. Marte Elden og Marte Kristoffersen holdt lenge følge.
Hvem vinner spurten? Therese Johaug!
Og vi er ikke fra Dalsbygda

Ordforklaring:
Tøte: ord fra Rørsdistrikt som betyr skikkelig pågangsmot (svensk: jävlar anamme, eng: guts, finsk: sisu)
Fuss: av fusse: fant, raring, skitten person