Det totale budsjettet for Helse og omsorgsdepartementet er for 2010 på 128,6 mrd. kroner. Av dette går ca.106 mrd. kroner til helseforetak – det er prisen for å ”reparere” befolkningen.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge i 2008 brukte i overkant av 217 mrd. kroner på helseformål, eller om lag 45 500 kroner per innbygger. Sammenlignet med andre OECD-land er det kun USA som bruker mer per innbygger.

Over det samme budsjettet er det satt av kr. 31 mill.. kroner til ”Handlingsplan for fysisk aktivitet”. I tillegg er det satt av ca. kr. 114 mill. kroner på budsjett til Miljøverndepartementet som delvis er til glede for Friluftslivet. Totalt utgjør bevilgninger til Friluftslivet ca. 0,1 % av de to departementenes budsjetter.

Disse disposisjoner gjøres mens:
• Over 20 % av alle voksne nordmenn er klassifisert som fete (HUNT 3 undersøkelsen 2006-2008).

• Mange norske barn tilbringer over 40 timer i uken foran TV eller datamaskin.

• Siden 1980 har det vært en fordobling av antall fete kvinner og en tredobling av antall fete menn i Norge.

• I dag er bare halvparten av 15 åringer definert å være i tilstrekkelig fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2008).

• Vektøkningen er sterkests i de yngste aldersgrupper, helt ned i barnealder.

Hva kan vi gjøre for å stoppe den negative utviklingen? Endret livsstil er med på å forandre våre kropper. Vi har stillesittende arbeid hvor PC, internett og mobil er viktige redskaper.

Derfor er det viktig å få folk flest ut av sofaen, og gi dem muligheten til å utøve fysisk aktivitet. Det er et ansvar som tidligere lå på den enkelte – men med dagens trender er det nødvendig at samfunnet tar grep.

Ved å ensidig satse på å reparere befolkningen, vil helsekostnadene fortsette å øke.

Et større bidrag til forebyggende arbeid vil være med på å redusere helsebudsjettet og bedre livskvaliteten for mange.

Til å bidra med forebyggende arbeid står det i dag et mangfold av friluftsorganisasjoner klare til å gjøre en jobb.

Flere av disse organisasjoner mottar ingen direkte støtte fra Staten, men er avhengig av egne medlemmer og deres kontingent for å drive sitt arbeid.

Skiforeningen er en slik organisasjon. Foreningen har 65.000 betalende medlemmer og mottar ikke direkte støtte fra Staten.

Skiforeningen legger til rette for et aktivt friluftsliv i 20 kommuner rundt Oslo. På en god skisøndag er det 250.000 som beveger seg på ski i løypenettet, 10.000 barn går på skikurs hvert år – og Skiforeningen arrangerer verdens største barneskirenn, Barnas Holmenkolldag. Alt dette skjer i Oslo og omland.

Skiforeningen vet at friluftsliv ikke lenger er selvrekrutterende. Friluftsliv må læres – vi må faktisk lære våre barn å pakke sekk og tåle litt regn. Det er en forutsetning for at våre gode turtradisjoner føres videre. Uten slike tiltak er det fare for at vår verdifulle turkultur ikke føres videre til neste generasjon.

Skiforeningen tar tak i disse oppgavene hver dag - men det koster å motivere til aktivitet i verdens største helsestudio.

Og her bør våre myndigheter kjenne sin besøkelsestid – og sørge for at friluftsorganisasjoner er i stand til å bidra i økende grad til en bedret folkehelse. Et statlig bidrag til friluftslivet er en god investering som gir avkastning i form av lavere sykefravær, bedre helse og større velvære.

”Kunnskapsrike folk som holder seg i god form og møter presis på jobben, er vår viktigste nasjonale kapital” uttalte Per O. Lundteigen (Sp) ifm årets budsjettgjennomgang i Stortinget.

Økte bevilgninger til Friluftsliv kan bidra til at vi får størst mulig glede av den humane kapital i årene framover, det vil bidra til å få redusert reparasjonskostnadene og kan forbedre livskvaliteten for mange.

Hvis interessen for Friluftslivets rammevilkår fortsetter på dagens nivå, så må politikerne forberede seg på ytterligere negativ helseutvikling.

Og kostnaden med å ”reparere” befolkningen vil øke, hvis ikke midlene vris mer i retning av forebyggende tiltak.