– Jeg har blant annet studert hvordan det ble trent i finsk landslagsmiljø på 1930-tallet. Det er interessant. De gjorde mye som er aktuelt også i dag. Finnene var tidlig ute, sier Oddvar ivrig.

Selv var han langt framme helt fra start av. 12 år gammel i 1964 møtte han for første gang den jevnaldrende oslogutten Ivar Formo på et skirenn på Søre Ål i Lillehammer. De var klart best, noe de fortsatte å være i hele ungdoms- og junior-tiden.

– Du gikk ikke trøtt av idretten gjennom å være en barnestjerne? – De gode resultatene skyldtes verken at jeg var stor for alderen eller trente veldig mye. Jeg var også opptatt av mer enn bare det å konkurrere.

Allerede i ung alder var han interessert i hva og hvordan det bør trenes.

– Da jeg var 13–14 eller 14–15 år gammel, laget jeg et treningsprogram for Norges Skiforbund. Trening har alltid interessert meg, noe som er medvirkende til at jeg fortsatt har gløden, sier 60-åringen, til Langrenn.com.

Etter at karrieren var over, ble han trener. De siste seks årene har Brå vært tilknyttet Olympiatoppen i Sør-Trøndelag og er benevnt som ressursperson for langrenn på hjemmesiden og jobber spesielt med å gjøre trenerne best mulig.

Kunne tenkt seg fellesstart
Som 21-åring vant han det første NM-gullet. I 1987 vant han det siste NM-gullet med seier i fristil. I alt 16 ganger ble Brå individuell norgesmester, tre ganger ble verdenscupen vunnet sammenlagt og trønderen var stort sett alltid god, men ble ofte syk under de store internasjonale mesterskapene. Nettopp dette bidro ekstra til at han ble så populær både i Norge og internasjonalt. Alle unnet ham suksess. I OL er en fjerdeplass det beste individuelt. I stafett har han to sølv og to bronse.

I løpet av 22 sesonger ble han, i følge Store Norske Leksikon, uttatt til samtlige internasjonale mesterskap, det vil si fire junior-europamesterskap, fem OL og seks VM. I 1989 gikk han sitt siste VM. To år senere deltok han på sitt siste internasjonale løp med fem-mila i Holmenkollen.

– Det er vel ingen som har holdt på så lenge med toppidrett som meg. Slik sett er det nesten litt rart at jeg ikke er blitt mettet, sier han.

I Brås tid på toppen gikk løypene langt til skogs, og det var intervallstart som gjaldt. I dag er langrenn blitt en arenaidrett med fellesstart, sprint og mindre intervallstart.

– Jeg brukte å være god i avslutningen av rennene, var sterk i spurten og likte å krige samtidig som jeg hadde utholdenhet. Dagens langrenn hadde passet meg bra.

– Skulle du gjerne ha hatt både sprinter og fellesstarter?

– Noe mer fellesstart kunne ha vært moro.

– Men du er glad du fikk gå to ganger 25 kilometer i Holmenkollen i stedet for runde etter runde som det var på fem-mila i VM sist vinter?

– Jeg vokste opp med en type løyper. Hadde jeg begynt med dagens form for langrenn, kunne det ha blitt det jeg likte best.

Les videre nedenfor bildet

Oddvar Brå trener nesten daglig. Rulleskiene brukes også, om ikke så ofte. Foto: Erik Borg.

Kanskje konkurranser
Brå trener omtrent fem dager i uka gjennom hele året. I tiden uten snø løper han mye og gjerne langt til skogs. Han er bosatt på Byåsen i Trondheim og har Bymarka med mil etter mil med øde skoger rett utenfor dørstokken.

– Jeg er så mye i kontakt med folk i det daglige. Derfor er det godt å kunne være for seg selv. Ute i naturen slapper jeg av og lar tankene fly.

Sist vinter konkurrerte han ikke, og om idrettsgløden er der for fullt, har han ikke lenger konkurransegløden. Startnummer på brystet er han ferdig med.

– Men det kan bli at jeg blir med på noe i vinter, men den tid hvor jeg ville gjøre det bra, er forbi. Skal det gås fort, er det så mye å forberede og følge opp.

For mye Brå for sønnen
Oddvars barn satser ikke hardt på ski. Yngstemann, som nå er 16 år gammel, var et talent, men han har gitt seg.

– Han ble lei av stadig å bli sammenlignet med meg, sier Oddvar som følger mange andre talent og framfor alt trenerne jevnlig.

Fra Team Trøndelag som favner fylkene Nord- og Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, er det blitt sendt ti løpere til landslag i løpet av de siste fem årene.

– Jeg har ingen direkte rolle i forhold til løperne, men jeg bruker å være på enkelte større renn som NM. Det er bra å se hvordan det fungerer. Trenerne har ofte en ensom jobb. Det er viktig å gi dem støtte samtidig som jeg også utfordrer dem.

– Hva er det viktigste for unge skiløpere?

– Det er blitt slik at det trenes i dag og forventes gode resultat allerede i morgen, men det viktigste er å trene godt og ha tålmodighet.

Det store øyeblikket
Om noen få måneder vil det være 30 år siden Brås store dager under VM på ski i Holmenkollen. Først vant han 15 kilometeren på den til da beste tiden noensinne på den distansen med 38.52 minutter. Så brakk han staven i innspurten mot Alexander Savjalov på stafetten som endte med delt gull til Russland og Norge. Fortsatt går spørsmålet om hvor du var da Oddvar Brå brakk staven.

– Mange minner meg på det som skjedde, men jeg tenker ikke på det så ofte. Det er også mange fine opplevelser i løpet av tiden på toppen, sier han.

På Holmenkollen Park Hotel Rica ruller en film om stafett-dramatikken og også noen andre levende bilder av Oddvar ved siden av monter med både Oddvars stav, hans utstyr fra den gangen og noen medaljer.


Brå-monter hos Holmenkollen Park Hotel Rica med sko og klær Oddvar Brå brukte under VM i Oslo 1982. Foto: Erik Borg.