Fire ganger tidligere har Norge arrangert VM (1930, -66, -82 og -97). De tre første i Oslo, sistnevnte i Trondheim. I tillegg har vi hatt vinter-OL i 1952 og 1994, henholdsvis Oslo og Lillehammer.

Selv er jeg for ung til å ha opplevd de tre eldste vinterbegivenhetene (1930, -52 og -66), men gammel nok til å ha relativt klare minner fra fangsten av rundt regnet 50 norske medaljer (alle deltakende grener) i de tre siste mesterskapene (1982, -94 og -97).

Min erfaring på livets reise er at OL og verdensmesterskap handler om veldig mye mere enn gull, sølv og bronse, men at det allikevel, og naturlig nok, er slik i konkurranseidretten at det er gulljakten som får størst oppmerksomhet.

Men brorparten av de som stiller har verken ambisjoner om eller forutsetninger til å kjempe i toppen. Allikevel er disse utøverne vel så viktige som topp 10 med tanke på å gjøre VM på ski nordiske grener til en fargerik idrettsfest og gode bidragsytere til å gi oss øyeblikk som brenner seg fast.

I så henseende er det for eksempel bare å spole tiden tilbake til den britiske skihopperen Eddie 'the Eagle' Edwards. Han landet nokså høyt oppe i unnarennet og stilen var vel ikke alltid like tiltalende, men the Eagle ble både mediakjendis og kultfigur.

Kenyaneren Philip Boit er en mann fra nyere tid som har gitt nordiske grener mye oppmerksomhet i media. I skisporet er han ingen stor stjerne om vi isolert sett skal la stoppeklokka avgjøre, men med sin bakgrunn, sitt vinnende vesen og måten hans vennskap med Bjørn Dæhlie kom til på har også han blitt både mediakjendis og kultfigur.

Slike utøvere er med på å gjøre et VM til den festen det er. Og med tanke på at de bidrar med sin dose av uforglemmelige øyeblikk erfarer vi viktigheten av at det internasjonale skiforbundet holder VM-døren åpen for et fargerikt VM-fellesskap.

Med tanke på uforglemmelige øyeblikk og forutsetninger for å kjempe i toppen er det annerledes for de norske utøverne.

Rundt om i det ganske land jobber ildsjeler i klubber og team året rundt for å rekruttere og utvikle talenter. Når disse utøveren siden lykkes i å ”slå seg inn” på et landslag legger Norges Skiforbund ned mye ressurser for å gi utøverne maksimale forutsetninger.

Med stor bredde og massivt støtteapparat betyr bare det å ha kjempet seg inn i Norges VM-tropp at man mer eller mindre automatisk er topp 10-kandidat i de øvelsene man går. Får man plass i Norges stafettlag er man i tillegg del av en potensiell gull-kvartett.

Så sett med norske briller må vi tro at de store øyeblikkene underveis i sporet materialiserer seg i mye edelt metall.

Jeg er flere ganger blitt spurt om hvem som er mine VM-favoritter og hvor mange medaljer Norge tar.

Når det gjelder favoritter kommer man jo ikke utenom Marit Bjørgen og Petter Northug. De begge er klare gullkandidater i alle øvelser de stiller opp i.

I tillegg har vi alle sprinterne. Tette og intense oppgjør kan gi stang ut, men vel så gjerne stang inn. Om så skjer kan faktisk Norge langt på vei tapetsere pallen allerede i ettermdidag.

Maiken Caspersen Falla og Marit Bjørgen blant jentene og Anders Gløersen, Eirik Brandsdal, Ola Vigen Hattestad og Petter Northug blant gutta har tidligere i år vist at de alle faktisk kan stå med VM-gull rundt halsen før dagen er omme.

Andre som har vist tydelig i vinter at de er gode kandidater i forhold til medaljer av alle valører er Therese Johaug, Eldar Rønning og Martin Johnsrud Sundby.

Andre spennende navn i den norske troppen, som også kan være høyt der oppe om ting stemmer, er Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Celine Brun-Lie, Kristin Størmer Steira, Marthe Kristoffersen, Vibeke Skofterud, Petter Eliassen, Sjur Røthe, Tord Asle Gjerdalen og Øystein Pettersen. I tillegg har vi Emil Hegle Svendsen som vel eventuelt trolig kun går stafetten.

Og dermed skal vel hele den norske troppen være nevnt, og forhåpentligvis ingen glemt.

På vegne av Langrenn.com drister jeg meg til å tro på 6 VM-gull, 3 sølv og 4 bronse til den norske langrennstroppen.

Men idretten er uforutsigbar. Det eneste som er rimelig sikkert er at vi nå står foran 1 ½ uke med store idrettsprestasjoner og øyeblikk som vil flomme over oss på rekke og rad. Kanskje noen av øyeblikkene de neste dagene blir historiske og tidløse av helt andre årsaker en prestasjonen alene, slik som for eksempel et visst stafettoppgjør og stavbrekk fra forrige Oslo-VM.

Uansett, i går ble det 48. offisielle VM på ski nordiske grener offisielt åpnet. I dag skal de seks første medaljene deles ut – La øyeblikkene komme!

Geir Nilsen
Redaktør Langrenn.com