|
30.04.2002 Laguttak, videre tanker .. Willy Juul Pedersens innlegg om laguttak ga god respons fra Langrenn.coms lesere. Pedersen kommer her med en oppfølger. Av: Rune Midtskogen Det er selvfølgelig store fordeler å komme på et av de norske landslagene. Her møtes utøvere på et høyt nivå og påvirker hverandre i positiv retning. Likevel er økonomien det største fortrinnet. Mange samlingsdøgn og ikke minst trenere med høy kompetanse som jobber på hel tid med utøverne. Personlig imponerer landslagssmørerne meg mest. De er alltid i forkant av utviklingen. Det øvrige støtteapparatet er også bra. På utstyrssiden har disse løperne et fortrinn når det gjelder avtaler, og de har større muligheter for utvalg av de beste skia. Det er veldig vanskelig å oppnå gode internasjonale resultater for utøvere som ikke er på et av disse lagene. I norgescupen har klubb-, region- og kretslag et brukbart opplegg. Vinnerne av norgescup seniorer burde få en sjanse på et lag (i år Katnosa, Verdenius). Anita O. Katnosa har vunnet cupen med et par hundre poeng de siste to åra. Jeg har trent henne i 6 år (før hun ble senior), og synes det er svært skuffende at hun ikke gis en ny sjanse. Skandinavisk cup kunne også vært lagt til grunn for uttak, men her har landslagene et fortrinn; spesielt Økokraft-laget. I alle fall savnes det klarerer kriterier for laguttak. Stabile tall på antall lag og utøvere på disse er nok en stor fordel i åra som kommer. Vi har hatt mange utøvere på landslag de siste åra, og det har tydelig ført til økning av utøvere på høyt internasjonalt nivå, spesielt på herresiden. Her kan du lese Juul Pedersens første innlegg rundt NSFs laguttak. Skriv din mening under: |





















