Før viktige konkurranser var jeg nødt til å sove med startnummer, sier Ole Ellefsæter til Langrenn.com.

- Han vant olympisk gull i 1968 på 50 kilometer klassisk og deltok også på det norske stafettlaget som gikk til topps i de samme lekene. Det blir skrevet mye om hvor fokusert dagens skiløpere er før konkurranser, og en mann som Petter Northug går for å være ”helt borte” før viktige renn.

Ellefsæter hadde det på samme måte.

- Startnummer om natta gjorde meg innstilt på konkurranse
- Jeg var nødt til å sove med startnummeret. Det samme gjorde Grønningen.  Måtte ha det nærme, og det gjorde meg innstilt på å gå konkurranse. Det var ikke lett å koble ut tankene før skirenn, så vi gjorde det vi kunne for å kvitte oss med nervøsiteten.

- Hva annet gjorde dere?

- Løp en halvtime før frokost for å roe ned kroppen og friske opp tankene litt. Deretter så vi over alt utstyr, og hadde kontroll på skiene våre. Hvis det var litt vanskelig klisterføre, var det treneren vår som smurte skiene, men var det tørrvoks smurte vi selv.

Var hverandres skitestere
Ellefsæter forteller også at løperne var hverandres skitestere. Natta før 15 kilometern i Grenoble, der han selv ikke skulle delta, ble han vekket av treneren kvart over to på natta for å være med å teste ski for Harald Grønningen.

- Ja det var normal praksis det. hvis man ikke skulle gå selv var man med å testet ski eller var sekundant.

Grønningen ble olympisk mester på skiene som Ellefsæter plukket ut for ham.

- Og så drømte jeg mye natta før renn, forteller Ellefsæter til Langrenn.com.

Marerittet i Innsbruck 1964
- Jeg husker femmila i Innsbruck i 1964. Det var min svarteste dag som idrettsmann. Det var nesten ikke snø, utenfor løypene var det helt bart. Jeg hadde funnet en fantastisk rytme og sekunderingene var positive.

- Plutselig kjørte jeg ut av løypa – over stubber og busker og det braka og det knaka. Det eneste som var igjen etter turen ut i skauen var én hel stav, mimrer han og legger til;

- Men jeg var sikker på at jeg drømte. Det var slik jeg drømte om nettene - det var et mareritt. Jeg kløp meg i armen flere ganger og var sikker på at jeg sov – helt fram til jeg så at det stod Innsbruck 1964 på startnummeret.

- Da skreik jeg ut.

Lørdag formiddag ble gullgjengen gjenforent med den gamle skistadion i Autrans, 15 kilometer utenfor Grenoble, og like ved hjemplassen til den franske skiløperen Vincent Vittoz. Mimreturen er i regi av Active Travel Norway og Pensjonistforbundet.

- Det er stort å stå her nå, sier Pål Tyldum til Langrenn.com, og de andre nikker og kunne ikke vært mer enige i akkurat det.

Langrennsgutta får mental trener.