Etter drøyt 2 timer og 5 minutter var vi symptomfri. Ryggsmertene var forsvunnet, og vi visste at verdens suverent beste langrennsløper het Petter Northug jr. og kom fra Mosvik.

Aldri har vi sett maken. Tidligere på dagen hadde vi møtt et barnehagefølge i sentrum. På  kommando tok to og to av smårollingene hverandre i hånda. Lik figurene i Pink Floyds ”The Wall” tok de seg sikkert over gater og torg - små tinnsoldater fullstendig under onkel og tantes kommando.

Slik arta 50-kilometeren seg.  Feltet kunne og minne litt om en flokk  japanere på gruppereise i Europa. I dette tilfellet het den omsorgsfulle og passende myndige reiselederen Petter Northug. En sauebonde kunne få assosiasjoner til border collierens suverene og nesten magiske kontroll over saueflokken. En zoolog griper seg i å sammenligne mosvikingen med alfahannen i ulveflokken. Så langt umerket.

Vi som er svak for orrfuggel får et annet bilde for vårt indre øye. Som en garvet tiur kontrollerer mosvikingen hele leiken, avpatruljerer med ujevne mellomrom feltet og ser til at alle har det bra. Ved en anledning tar Petter sågar servitørrollen og spanderer saft på en nødstillt. Det eneste som mangler er håndkleet over armen. Så du det profesjonelle håndlaget  Bagatelle-eier Sveås?  Sjefen tar seg også av og til en tur helt ytterst på myra der buskaset begynner, for å gjøre litt diskret gymnastikk. Kroppen må holdes myk, må vite. De som husker salig Michel Jackson vil huske hans lett erotiske massasje av underlivet på sin spillplass. Petters henførende massasje av lårene kunne minne. Og hele tida passet han som en smed på at ingen av rivalene fikk stikke av for å gjøre kur til tilskuerne som var møtt frem i tusentall langs løypa, og i millioner foran TV-apparatene verden rundt.

Kongen bytter posisjoner med samme sikkerhet som general Washington i slaget ved Gettysburg. Han bytter ski som en hestehandler bytter merrer - storkoser seg. Og samler krefter til finalen der han lik en spansk toreador skal bruke  sverdet og med millimeterpresisjon felle den av småkongene som venter lengst med å innse at dette løpet var over før det begynte.

Hadde Darwin vært her kunne han føyd til et kapittel i boka si som vår sammenheng ville het ”Den beste vinner”. For slik går det naturligvis. Da det røyner på 800 meter før mål får Teicmann en gylden sjanse. Vi som har vært vitne til lignende TV-opptrinn på Serengetisletta tar med en gang poenget. Løva pleier å gi byttedyret en sjanse. Og løva fra Mosvik har sjølsagt de samme genene – Petter venter og venter og venter. Til den tyske mesterløperen nesten begynner å tro på seier. Men bare nesten – 60 meter før mål faller den uungåelige avgjørelsen. I Whistler, på den canadiske vestkysten, som på de afrikanske savannene. Og hvem har forresten sett en oppdragen løve som synger bordverset og oppfører seg ”dannet”?

Mange takk Petter!
For opplevelsen og for en smertefri rygg. Du er minst like god som Snåsamannen.
En sulten ulv jager best, er det sagt. Det blir din utfordring.