Per Nymoen fyller 60 år i dag. 30 av dem har han jobbet for Norges Skiforbund.

Dobbelt jubileum. I februar 1980 hadde Per Nymoen sin første arbeidsdag i Norges Skiforbund. Ildsjelen har siden det ikke byttet arbeidsgiver.
 
- Per har vært selve drivkraften i norsk langrenn siden midten på 80-tallet, og tar vare på langrennssportens posisjon. At store turrenn som Birkebeinerrennet i dag er fulltallig og at det kryr av unger i de ulike karusellrennene har Per en veldig stor del av æren for. Han tar også godt vare på mange ulike ting som vanlige personer ikke legge så mye merke til, blant annet Trenerklubben, TD-kurs, trenerkurs også mye annet. Hans arbeidskapasitet og kompetanse gjør at det er både lett og morsomt å være tillitsvalgt og samarbeide med ham, mener skipresident Sverre K. Seeberg.

Han møtte Nymoen for første gang i militæret så tidlig som i 1970

- Langrennssporten og sportssjefer har kommet og gått, men Per har vært der hele tiden. Dette har vært langrennssportens styrke. Ikke minst er han opptatt av at sporten utvikler seg rent faglig, i størrelse og bredde- og utdanningsmessig, sier Seeberg. 

Selv er jubilanten nøktern.
- Jeg skal ikke ha noe av æren for at løperne er blitt gode, men noe av dette som Sverre sier er nok riktig. Gjennom mange år har jeg prøvd å motivere løpere og ledere til å stå på, og jeg har prøvd å gi folk følelsen av å bli verdsatt. Jeg skal heller ikke ta æren for at vi har mange store klubber rundt omkring i Norge, men har nok bidratt på en del ting, innrømmer han.

Per Nymoen ble ansatt som utdanningskonsulent i langrenn i februar i 1980. Den gang hadde forbundet utdanningskonsulenter i hver gren.
- Det var større ressurser i administrasjonen på utdanningssiden den gangen, sier han.

Etter noen års arbeid i NSF ble det mer og mer administrative oppgaver, og mindre og mindre utdanning. Fra midten av 80-tallet har Nymoen brukt det meste av tiden sin til å administrere Langrennskomiteens saker.

- Dette har egentlig vært jobben min frem til i dag – bortsett fra 2 ½ år midt på 90-tallet hvor jeg var organisasjonssjef. Jeg ble bedt om å søke den stillingen sommeren 1993, og var i den funksjonen frem til høsten 1995. 1. januar 1996 var jeg tilbake i den gamle jobben. I denne perioden var det faktisk Åge Skinstad som hadde «jobben min», sier han. 

Tilpasningsdyktig
Han beskriver seg selv som tilpasningsdyktig, og tror det er årsaken til at han har overlevd alle «regimene» som har styrt i forbundet opp gjennom årene.

- Jeg har hatt ni ulike komitéledere. Hermod Bjørkestøl har rekorden med åtte år. Det har selvfølgelig også vært utfordrende perioder med mange ulike personligheter. Jeg glemmer for eksempel ikke Petter Plankes relativt korte periode på 80-tallet. Han var en grundertype. Det var både utfordrende og inspirerende. Ellers vil jeg si at de første fire årene med Olav Høiås var meget utviklende for meg. Jeg følte at LK-lederen og jeg skapte en del systemer sammen og fikk mer orden på ting. Denne perioden var nok avgjørende for at jeg har blitt værende i skiforbundet siden.  

Nymoen har ikke jobbet tett med sportssjefer mer enn i ca 10 år, for før år 2000 hadde langrenn ikke noen ren sportssjefstilling. På 90-tallet var sportssjefstillingen i langrenn en kombinasjonsstilling med en trenerstilling. Og før den tid hadde vi kun trenere, ingen sportssjef. 

- Dette er funksjoner som lar seg vanskelig å kombinere, det administrative gikk ut over trenergjerningen. Fra 90-tallet stammer uttrykket «Vi ønsker en trener som ikke har mobiltelefon» (skal være sitat fra en landslagsløper på den tiden). 

Åge Skinstad er sportssjef i dag og har hatt stillingen siden 2006. Bjørnar Håkensmoen var sportssjef fra 2002 til 2006, og før det hadde Sindre Bergan den funksjonen i ett år.

Nymoen har også jobbet under åtte generalsekretærer og sju presidenter.

- Dette har vært veldig forskjellige personer, og jeg har hele tiden tilpasset meg. Jeg har dratt nytte av disse gjennom ulike måter. Da jeg var organisasjonssjef syntes det var inspirerende å jobbe sammen med Johan Baumann. Det var veldig leit at det endte sånn som det gjorde med konkursen i 1995 da Baumann var president, sier han.

- Men jeg har vært med såpass lenge at jeg har et profesjonelt forhold når noen slutter. Det har vært en del av livet, og jeg prøver ikke engasjere meg for mye i det, påpeker Per Nymoen.

Høydepunktet
Selv om OL Lillehammer var et stort høydepunkt i Nymoens karriere, er han egentlig mer opptatt av utdanning.

- Da vi i 1998 fikk tildelt Lillehammer- OL ble det et veldig fokus på toppidretten. Dette sørget for fantastiske resultater, men gikk utover utdanningen. Dette sliter vi med fortsatt, og utdanning er et forsømt område. Dette må vi ta tak i fremover, sier han.

Men det var en episode under OL som han aldri glemmer og som han ble rikskjendis for. Det var da han ikke ga staven til finske Mika Myllylä på 10-kilometeren.

På ledermøtet kvelden før konkurransen var det enighet om at ingen utenlandske konkurrenter får hjelp av Norge. Per fulgte selvfølgelig den ordren som var gitt, og som han alltid gjør. Rabalderet som fulgte glemmer ingen i Langrenns-Norge den dag i dag. Men det ufortjente stempelet som usportslig, det tok Per og andre, svært tungt. At ingen i ledelsen ville innrømme at ordren faktisk ble gitt, var muligens taktisk riktig, men kanskje ikke spesielt godt lederskap.

- Dette skjedde så fort, og jeg får jo ikke gjort om på hendelsen i dag – dessverre. Jeg sa til meg selv at hendelsen blir sikkert glemt med tiden. Jeg klarte å sove om natta, men hadde det ikke særlig godt med meg selv. Den første reaksjonen da Mika brakk staven var at jeg skulle gi ham en ny. Men så ombestemte jeg meg etter det vi ble enige om på møtet. Det viste seg raskt at hendelsen ble til de grader filmet. Hadde dette skjedd på et annet sted i løypa, ville ikke dette blitt en så stor sak.

- Det var en mur av pressefolk som skulle snakke med meg, men jeg ble godt skjermet av bråket. Jeg stilte også opp i tv-studio om kvelden. Der fikk han et spørsmål som han husker i dag: Hva med den olympiske ånd?

- Det gikk så fort at jeg fikk ikke tenkt på den en gang, svarte han.

Det kom også svært mange brev adressert Per Nymoen og NSF, men de fleste av disse havnet i søppelbøtta før de kom til rett mottaker.

Per la seg flat overfor den finske treneren, og beklaget hendelsen.

Men det er langt fra denne hendelsen frivillige i ski-Norge, trenere, ledere og ansatte husker ham for, Det er drivkraften og stå på viljen som er unik, og hvordan han brenner for jobben 24 timer i døgnet.

- Jeg har hatt mange trivelige kolleger på jobben opp gjennom årene, sier Nymoen.

- Men den aller største motivasjonen ligger i alle de engasjerte menneskene jeg møter rundt omkring i langrennsmiljøet over hele landet, både løpere og ledere.

Disse har Per Nymoen arbeidet med:

Presidenter
Christian J. Mohn, -1980
Kjell Johnsrud, 1980 -1982
Odd Seim-Haugen, 1982-1985
Per Ottesen, 1985-1987
Johan Baumann, 1987 - 1995
Jan Jenssen, 1995 - 2002
Sverre K. Seeberg, 2002 – i dag

Generalsekretærer
Per Landmark, til 1984
Sverre K. Seeberg, 1984-1987
Lasse Rossing, 1987-1990
Knut Kristian Høvik, 1990 -1995
Bjørn Ivar Carlsen, 1996- 2000
Øistein Andresen, 2000- 2002
Kristin Felde, 2002 - 2009
Bård A. Amundsen, 2009 - i dag

LK-ledere:
Olaf Stenestø, Olav Høiås, Johan Baumann, Kjell Ulstad, Petter Planke, John Olav Knotten, Arvid Sulland, Jan Erik Granamo, Hermod Bjørkestøl - idag.

Sportssjefer (fra 2001): Sindre Bergan (2001-2002), Bjørnar Håkensmoen (2002-2006), Åge Skinstad (2006-)

Trenere, kvinner
Dag Kaas, Arild Strømnes, Andreas Orheim, Per Inge Ree, Ketil Grindheim, Arild Jørgensen, Tore Gullen, Sindre Bergan, Inge Andersen, Svein Tore Samdal, Egil Kristiansen – i dag. 

Trenere, menn
Magnar Lundemo, Odd Birger Skildheim, Åke Jønsson, Inge Bråten, Erik Røste, Pål Gunnar Mikkelsplass, Steinar Mundal, Carl Henning Gran, Krister Sørgård, Morten Aa. Djupvik – i dag.

Les også sak på springutta av Ulf Morten Aune:
- Allerede da, for snart 30 år siden var Per Nymoen norsk langrenns orakel.
Gå til saken her
 

Skifobundet.no