Taktisk feil kostet gullet

Men det betyr ikke at det ikke ble gjort feil. I gledesrus ville jeg ikke brydd meg med å kommentere om det ikke var for uttalelsene til Pål Gunnar Mikkelsplass og Terje Langli i VG. På spørsmål om hvorfor Marit Bjørgen tapte spurten, svarer de begge at dette var dagen da Justyna Kovalczyk var best.

Feil svar
Det svaret er feil. Marit gjorde en taktisk feil, som ville vært utenkelig på juniornivå i sykkel. Hva verre er, feilen er nøyaktig den samme som fratok Magnus Moan muligheten til gull i Oberstdorf for fem år siden. Og da lurer jeg på om man i skifamilien lærte noe av hans tabbe.

Både i VM på hjemmebane og i et OL er det faktisk utøvere som vil gi alt for medalje, helst gull. Men å vinne gull kan innimellom handle om mot til å tape det.

Ga bort muligheten
Magnus gikk ut over minuttet etter Petter Tande som vant hopprennet. Etter kort tid var Ronny Ackermann og Bjørn Kircheisen innhentet. Der og da tapte Magnus muligheten
for gull, og Petter muligheten for medalje.

Enhver syklist ville vite at to tyskere på hjemmebane ville gå i kjelleren for å hente Petter. Magnus kunne hengt seg på, uten å dra en meter. I stedet tauet han begge opp til Petter, gikk seg selv stiv, og hadde ingenting å gi da tyskerne takket for serveringen og gikk inn til dobbeltseier.

Tauet til gull
Da Marit fikk med seg Kovalczyk og Saarinen inn til skibytte etter 20 km, samtidig som Kristin dro til, tenkte jeg med en gang, gull til Marit, medalje til Kristin. Stor ble min frustrasjon da jeg skjønte at Marit tok en Magnus. I stedet for å la konkurrenten gjøre jobben, tauet Marit dem helt fram i tet. Rett nok satte hun sjøl inn et støt som lenge så ut til å gå inn, men gjorde det ikke. Hun sløste med kreftene, uten å få til en avgjørelse.

Motsatt kunne hun latt Kovalczyk fått mørne seg sjøl for å hente Kristin. Om Marit da hadde kontret, ville sjansen for å rykke fra vært mye større. Om hun ikke hadde klart å rykke, ville hun hatt mer å sette inn i bakken før stadion, og i spurten.

Valget Marit gjorde, kostet garantert mer enn den meteren hun manglet på gull.

Svenskene motsatt
Svenskene gjorde det motsatt på guttas tremil, og de ble belønnet med gull og bronse. Italienske syklister gjør det samme i hvert mesterskap, og tar for seg mer enn noen annen nasjon. (At kostholdet har sitt og si rokker ikke ved den taktiske disposisjonen, mot konkurenter som gjennom historien har spist samme suppe).

Med dette håper jeg norske utøvere tar lærdom til neste års VM.

Mer å hente
Forøvrig ser jeg også at de norske lagene i samtlige tre stafetter, både nå og historisk, kunne endret på en detalj under veis. Denne taktiske detaljen, med summert gevinst på rundt 15-25 sekunder, tar jeg med trenerne, så kan de overraske med den til neste mesterskap.

Og til deg Marit, takk for fantastiske opplevelser.