Jeg brukte noen timer og dager på å fordøye NM-innsatsen. Etter å ha evaluert forsesongen, og gått gjennom hva jeg hadde gjort i forkant av NM, visste jeg at noen prioriteringer var nødvendig. En av disse var å ikke reise til høyden på samling. I stedet valgte jeg å reise til Geilo alene, for å kunne konsentrere meg optimalt.

De siste ukene har fokus kun vært rettet på hvordan jeg kunne komme i best mulig form til VM. Derfor var det bevisst valg å fullstendig skru av telefonen, ikke snakke med pressen, ikke legge ut treningen min på nettet - og ikke kommentere de siste ukers turbulens i miljøet. Min erfaring er at alle slike kommentarer bare fører til nye spekulasjoner. Jeg har hatt et behov for å kunne fokusere maksimalt på min egen form og min egen person. Kanskje egoistisk, men for min del nødvendig for å kunne ha medaljehåp under VM. Håper de fleste av dere har forståelse for dette.

Rennet i dag var en deilig bekreftelse på at jeg har gjort veldig mye riktig de siste dager og uker. Det gjorde godt med tanke på selvtillitt og inspirasjon de siste dagene før VM braker løs. Slik sett har jeg gode erfaringer med å ha "kniven på strupen". Jeg har hele tiden trodd det skulle være mulig, men har også vært oppriktig bekymret for at de "smellene" jeg gikk på i høst ville gjøre det umulig å nå toppformen til VM.

Likevel ville ikke farten i dag holdt til gull. Det er ingen tvil om at gode ski, med både godt feste og god gli, gjorde sitt til at jeg var de nødvendige tidelene foran. Det må gås fortere skal det bli VM-gull på torsdag!

De siste dagen frem mot torsdagens 15 km vil bli preget av rutinemessige forberedelser. Skitesting, jobbing med den siste "spissing" av form, samt mental oppladning - håper jeg skal gi enda et løft de siste dagene.

Torsdag får vi se. Det er da det gjelder...