Har blitt oppfordret til å skrive noen ord om Troll Ski Marathon - det gjør jeg gjerne.

Lysten til å prøve dette rennet har ligget der i flere år, i år passet det godt og når i tillegg værmeldinga virket lovende var det ingen grunn til å la være. Lysten til å oppleve fjellet fra en annen side enn under Birken var stor og større kontrast skal en lete lenge etter…..

Kom opp fredag kveld til fuktig snøvær og noen minusgrader, men som varslet klarnet det opp til natta og vi våknet til blå himmel og 10 minus. Når det i tillegg trakk en lett bris fra nord kunne ikke forholdene bli særlig bedre. Hadde brent inn ett lag blått, la et par tynne lag Multigrade og to enda tynnere lag med blått over, noen større slitasje burde det ikke bli med nysnø hele veien. Hadde en relativt grov slip (Madshus S10) og var litt usikker på det på så kaldt føre, men ble beroliget av en  telefon til klubbkollega Gaustad i Vadsø kvelden før og valgte å gå på dette paret. Jeg angra ikke….

Hadde studert løypeprofil og lagt en plan for hvordan løpet skulle legges opp. Delte inn i 4 "etapper" med mål tilsvarende de 3 øvrige startstedene, dvs. etter 25, 50, 75 km. Planen var å ikke tenke lenger enn neste 25 km, fokusere på å nyte den fine turen frem til 75 km ved Øyer Fjellstue og derfra og inn ta ut det som måtte være igjen.

Hadde håpet på en rolig start, men mine betydelig yngre ski- o- kolleger brødrene Watterdal åpnet som vanlig sprekt og da må man jo være med…..Skjønte allerede på det første stakepartiet at jeg hadde kjempeski og valgte å ligge først i gruppa stort sett hele veien. Dels for å gå i eget tempo og rytme, men ikke minst for å kunne nyte av terreng, vær og et nykjørt dobbeltspor bare for oss så langt øyet kunne se. Det falt mange kommentarer en sjelden hører under skirenn de første milene…. Det var bare å glede seg til å komme over neste kul for å se hvor ferden gikk videre, lysten til å dra på litt ekstra lå der hele tiden - en god følelse. Eneste ubehaget disse milene var at iherdig drikkeaktivitet stresset blæra såpass at jeg til slutt måtte tisse i fart - det gikk greit det og!

Etter 50 km ble ei lita luke etter spising på matstasjonen på Goppollen utnyttet til et rykk som delte 4 mannsgruppa i to. Jeg fulgte oppsatt plan om å komme meg til 75 kilometer før jeg tenkte på noen fartsøkning, så det ble ei luke på ca. minuttet frem til de to etter hvert. Opp Kjeiken som ifølge profilen var den tøffeste mota underveis gikk det helt greit og Øyer nærmet seg. Det hadde nå blitt langt på dag og stadig flere var å se til fjells i det fantastiske været, vi hadde ikke lenger fjellet for oss selv……

Øyer Fjellstua ble passert og jeg var mentalt innstilt på å ha det vondt herfra og inn til mål - og vondt  ble det…. Det er rart med det når en har gått i 4 timer så blir kroppen ganske kjørt sjøl om hue har hatt det helt greit! Partiet opp til Pellestova er sikkert ikke særlig avskrekkende på en to timers langtur, men nå var det mer enn tøft nok. Nå hjalp det ikke at været var fint, det verket både i rygg, armer og bein. Det hjalp allikevel litt at min følgesvenn måtte slippe i siste bakken opp til "Pelle", skjønte at det var andre som også hadde det tøft……Partiet til Nordseter er nesten helt flatt, men faktisk var disse kilometerene de verste på hele turen da arma nå begynte å si at nok er nok. Over Lunkefjell gikk det noe bedre takket være at jeg fortsatt hadde spikerfeste og det gjorde godt å få slått om til diagonal. Etter en kort nedoverkjøring kviknet  jeg faktisk til skikkelig de siste kilometerene og sto på skikkelig over myrene mot Sjusjøen før det var å kaste seg utfor de siste bakkene mot mål - en god følelse….

Takk til alle arrangører som sørget for en fantastisk tur for alle oss som var så heldige å ha valgt Troll Ski Marathon denne dagen, det er plass til mange flere! Hvis en kan friste noen eliteløpere og kanskje langdistanselaget med et romslig premiebord, kanskje noen spurtpriser underveis kan dette løpet ha potensial til å bli en god del større. Jeg kommer nok igjen og tror ikke jeg er alene om det!