Vi tilgir gjerne at noen av de innleide sjåførene fra Bergen fikk problemer i hårnålskurvene opp mot skistadion torsdag (som trønder innrømmer vi gjerne at det av og til gleder oss når bergensere kommer på glattisen).

Vi tilgir også lett at den reserverte VIP-kollen var i største laget sett i forhold til antallet prominenser. Arrangøren gjorde sitt ytterste for vi alle skulle føle oss som notabliteter de 4 dagene skirennet varte.

Vi ble spesielt imponert over hvor godt det store publikumsteltet fungerte; pølser, vafler og rock, rock vafler og pølser.

Personlige hadde vi store forventninger til hvordan heftig hardrock blanda med vossafele ville lyde. Vi syntes fela hadde en tendens til å drukne i møtet med ”piggtråden”, og henvendte oss i all beskjedenhet til karen som bestyrte miksepulten. Beskjeden vi fikk var klar: ”guten må spela hardare på fela si”!

Det var synd at så få møtte opp på Ungdomshuset ”midt i byen” da vår eminente forfatter og folklorist Thor Gotaas foredro om vår fjerne og nære skihistorie. I et fyrverkeri av et kåseri tok han oss med i høyt og lavt i en langrennsverdenen.

Filosofen og tindebestigeren Zappfe skriver i en av sine bøker om klatring på sleipe klipper. Om gripetak, fingertak og friksjonstak, ”slik at selv øvede kurtisører måtte lå blikket ned.”

Gotaas tok oss blant annet med til Finland der vi fikk være med på et besøk hos langrennskjempen Juha Mieto fra 1970- og 80-åra. Mieto behersket i sine glansdager rundt 10 svenske ord. I dag er det noen færre. Gotaas måtte dermed bruke tolk. Under intervjuet flytta den kvinnelige oversetteren seg lenger og lenger vekk fra Mieto. På spørsmål om hvorfor svarte hun at hun var redd for å bli testosteronforgiftet.

Under premieutdelingene bidro de ulike kulturinstitusjonene på Voss med innslag. Vi skal sent glemme duetten mellom den 14 år gamle Ferdinand Wæhle Finnes og kulturskolens leder Ingrid Langen Fjose i Di Capua og Capurros kjente operaarien O sole Mio.

De fleste forbinder kanskje arien med sali Pavarotti.

Lær dere navnet først som sist, Ferdinand W. Finnes. Det er kanskje ikke så langt fra Vossevangen til Napoli som en skulle tro. Vi ble også imponert over musikken til Bergen Ungdomsstorband.

Storveies!

Men vi ble ikke imponert over at vårt fremste skiidol på damesida ikke møtte opp til premieutdelinga etter 10 kilometeren. Det å tape er kanskje når alt kommer til alt, den viktigste lærdommen idrett gir.
Det er sannsynligvis lett å stå på pallens øverste trinn og la seg bejuble. Nå det av og til butter i mot er det viktig å få sagt til de som slo en at ”i dag var du best”.

Den beste måten å gjøre det på er å møte opp på premieseremonien.

Vi kan heller ikke huske at vi så en viss mosviking der under den tilsvarende markeringen etter 15 kilometeren.

Fotballforbundets nye generalsekretær Siem har satt seg fore å lære landslagsspillerne bedre folkeskikk. I følge Siem betyr det også at ”gutta med flagget på brøstet” blant annet også skal kunne ”Ja vi elsker”.

Kanskje Skiforbundet skulle engasjere Siem til å kjøre et kurs i folkeskikk også i langrennsmiljøet?

Til slutt takk til Bulken IL, Bjørgum IL, IL Eldar, IL Vargar, IL Viljar, Vik IL, Voss IL og IL Ørnar for et utrulig flott arrangement; idrettslig og på alle andre måter!