- Ivar var en ener

Det skriver Sigmund Hov Moen når langrenn.com minnes Ivar Formo, som tirsdag kveld druknet under en treningstur i Nordmarka.
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Ivar Formo døde tragisk under en langtur fra Mylla på Hadelandskanten og tilbake
til Oslo angre juledag. Han skulle vekselvis løpe og gå på skøyter over vatna i
Nordmarka. Underveis over Store Sandungen gikk det galt; Ivar gikk gjennom isen
og drukna.
Dermed har vi mista en av våre aller største idrettsgutter. Ivar var en ener.
Han hadde evnen til å lykkes på de fleste områder hvor han forsøkte seg. Og han levde
og åndet for langrennssporten lenge etter at han la opp som aktiv.
Vi så ham sågar titt og ofte som tilskuer på langrenn for de yngre klasser. Og navnet
Formo skal fortsatt prege resultatlistene i langrennskonkurranser. Det vil Ivars slektninger
sørge for!

Vi intervjua Ivar i anledning hans 50-års dag i 2001. Vi gjengir intervjuet i respekt for
et stort menneske:


"
En velkjent ryggtavle?
Jeg følte meg temmelig sikker. Jeg hadde sett ryggen til karen rett foran meg i
kassaapparat-køen i Prix-butikken på Kjelsås tidligere. Kunne det ha vært under
starten på Birkebeinerrennet i 1976? I gamle dager skiftet en, som mange ennå vil
huske, på å starte fra Rena og Lillehammer i Birken. I 1976 starta vi fra Stampesletta
på Lillehammer. Jeg skal aldri glemme løperen som la i veg som om han hadde fanden
i hælene, og som straks fikk ei stor luke til oss andre. Etter 14-1500 meter, helt
øverst på det bratte startjordet, der løpa flater ut og stikker inn i skogen, 200 meter
til høyre for hoppbakkene, stopper denne Adidas på langrennski opp noen sekunder,
og ser tilbake på oss "jordiske", lar oss se siluetten hans, som for å gjøre fornedrelsen
total. Det var det siste vi så av ham før premieutdelingen på Rena. Førstepremien det
året gikk til Ivar Formo, Ski og Fotballklubben Lyn, Oslo.
 
Det må være den samme ryggen jeg nå har rett foran meg i butikkøen på Kjelsås.

Mestermøte
Dette er foranledningen til at vi sitter tre sammen på Kjelsås denne fine sommerdagen.
Langrennsgigantene Ivar Formo og Vegard Ulvang. I tillegg til penneføreren.
Ivar har flyttet til Kjelsås og blitt halvt nabo.

Fakta
Først la oss presentere Ivar Formo skikkelig for alle dere som ikke er gamle nok til å
huske hine hårde dage:

Født 24 juni 1951.
Medlem i ski og fotballklubben Lyn

Meritter:
Ol-gull på 50km i Seefeld i 1976
Ol-bronse på 15km i 1972
Ol-stafettsølv i 1972 og 76
VM-bronse i 1974 og 78
EM-gull for junior
Første vinner av verdenscupen i langrenn (1974)
6 NM gull, 4 på 30km, 1 på 50km og 1 på 15km
VM-bronse i o-løp
NM-sølv og bronse i o-løp
Egebergs Ærespris, Holmenkollmedaljen, osv, osv

Betydningen av å samle erfaring
Ivar har meninger om hvordan norske langrennsløpere kan bli bedre. Og han deler Vegards
syn på betydningen av å føre en nøyaktig treningsdagbok. Og han er mer enn villig til å
bidra i sommerens treningsdagbokstafett. Også Ivar var en systematiker som førte nøye
regnskap over de økter han gjennomførte, akkurat slik Vegard gjorde det. Uten kunnskap
om hva en har gjort er det vanskelig å justere treningen. Mener Ivar! Så enkelt!
Redaksjonen har i noen dager nå kunnet "nostalgere" seg gjennom Ivars sirlig skrevne 8
binds verk med den ganske beskjedne tittel ”Ivars treningsdagbøker”. De strekker seg
tidsmessig over en tiårsperiode, fra slutten av 60 åra til slutten av 70 åra.
Om han har konkurrert mot Harald Grønningen? Jo visst! Ivars nedtegnelser inneholder
dyster mot Grønningen, Tyldum og Martinsen. Og mot Lars Erik Eriksen, Per Knut Åland,
Holtebrødrene, Jan Lindvall, Ove Aunli mfl. Som overtok da han gav seg.
En historiker ville ha sagt at Ivar levde i slutten av Oddmund Jensen-dynastiet som
varte frem til 1978 da Magnar Lundemo overtok som rikstrener. Ivar hadde en konkurrent
som han husker bedre enn alle andre. Han het Oddvar Brå og var jevngammel. Begge to
hadde knapt nok tapt et eneste langrenn inntil de to møttes som 14 åringer i
hovedlandsrennet. Han og Ivar er ikke uten grunn blitt kalt Knoll og Tott i norsk langrenn.


Karbonade, ertersuppe og biff
"Sauer er allright’e dyr”, sa Liv Finstad i en politisk debatt for 12-15 år siden.
Og er siden blitt husket for den setningen. Andre utsagn har på samme måte gått inn
i norgeshistorien. Et av de mest kjente er dette:

” Lord Nelson! Lord Beaverbrook! Sir Winston Churchill! Sir Anthony Eden! Clement Attlee!
Henry Cooper! Lady Diana!,Maggie Thatcher - can you hear me? Maggie Thatcher your boys
took a hell of a beating”.
 
Halvard Thoresen hadde nettopp laget målet som gjorde at Norge slo England 2-1 i
fotball på Ullevål i 1981. Mannen som skrek disse ordene inn i mikrofonen het Bjørge
Lillelien. Han ble viden kjent for sin entusiasme både i inn- og utland, og ovenforstående
"prestasjon" ble av den engelske avisen The Observer i 2002 kåret til den beste
kommentatorprestasjon noensinne.
 
Et annet av Lilleliens berømte utsagn er:

”Saken er karbonade, saken er ertesuppe,saken er biff”.

Det kan dateres nøyaktig til 14 februar 1976. Stedet er Seefeld som
arrangerte de olympiske vinterleker det året. Og ”saken” det snakkes om er presis
den Ivar som akkurat nå sitter på andre siden av bordet i Kjelsåsveien 134. Han gikk
nemlig hen og vant 50 kilometeren suverent - og overraskende. Ingen hadde trodd at
unggutten fra Nordberg i Oslo med den gudbenådede teknikken skulle holde hele distansen.
Etter å ha studert Ivars treningsforberedelser foran dette løpet undrer verken Vegard
eller jeg oss over at han ”sto” hele distansen. For maken til grundige forberedelser
skal du lete lenge etter.

Treningsmengder, høydetrening, allsidighet
I dag stilles spørsmålet åpent; ”trener norske langrennsløpere riktig og trener de nok?”
De aller fleste går rundt og tror at treningsmengdene har økt og at treningsmetodene er
blitt forbedret. Ikke bare innen langrenn. Det er ikke nødvendigvis sant. La oss gå 30
år tilbake i tiden og se nærmere på det treningsarbeidet Ivar Formo la ned. Det er lagt
inn i STÅ-PÅ. Klikk på navnet ivarF i lista over utøvere som har åpnet for innsyn i sine
treningsdagbøker. (I mappa "Andres trening".)
Årssummen er på 890 timer. I november 1975 trente han eksempelvis 123 timer. I enkelte
uker gikk han opp til 600 km på ski.
Interessant er det å registrere Ivars første møte med høydetrening. En hard treningsøkt
på en bre i Nord-Italia i 3000 meters høyde fører til hodepine, noterer han med både
spørsmålstegn og utropstegn bak.
Når det gjelder sommertrening så var Ivar ikke av de som lot systemet forfalle i
ferietiden. Som medlem av norgeseliten i orientering deltok han hyppig i o-konkurranser.
Treningsarbeidet besto ellers av rulleskiløping, sykling, en og annen båttur, volleyball
og fotball, som supplement til hovedaktiviteten, løping. Når han en sjelden gang var
småskadd tydde han i nøden sågar til plenklipping. Og det kunne bli timer av det.
Tomtene på Nordberg er kjent for å være store. Sjelden eller nesten aldri var Ivar
skadet eller sjuk. Slikt beror neppe bare på flaks. Ivar må ha hatt et enormt
”treningshode”. Med det mener vi at det var noe som sa ham; ”nå er det i ferd med å
tippe over, nå må jeg være forsiktig”. Han forteller at flere av hans treningskompiser
på elitelaget ikke hadde samme ”flaks” og trente seg i senk.

Original intensitetsskala
Interessant er det å studere måten Ivar angir treningsintensitet. Mens resepten i dag er
å bruke en pulsavhengig skala eller tallene fra 1-5, så bruker Ivar hele tida utrykk som:
”passe tempo”, ”rolig tempo”, ”OK tempo”, ”meget bra tempo”, ”jevnt tempo”, ”hardt tempo”,
”meget rolig tempo”, ”bra tempo”, ”hard løping”, ”passe/rolig tempo”, ”jevnt/passe tempo”,
”passe/OK tempo”, ”passe rolig tempo”.
Det kan nesten virke som tempoangivelser i et musikkstykke. Og Ivar hadde tydeligvis
absolutt gehør når det gjaldt den slags musikk vi her snakker om. Han er også meget
omhyggelig med å markere at deler av en treningstur har gått med en annen intensitet
enn resten. Her er det nok mange som har mye å lære av å studere Ivars treningsnotater.


Stakkars kamerater
Redaktøren minnes fra sine dager som ”vannbærer” i BUL da Stig Roar Husby trente som
hardest foran VM i maraton i 1983. Vi fikk beskjed om å møte opp på bestemte plasser
langs Stigs 30-40 km lange treningsløype for å gi ham pes så lenge vi maktet.
Slik må de ha følt det Ivars bekjentskapskrets også. De ble hentet inn og slitt ut en
etter en, for så å dukke opp noen dager senere når vedkommende var fullt restituert.
Redaktøren sier hermed på solid etetrskudd takk til Ivars kamerater; Dag, Olav, Terje,
Svein, Liv, Mons,Tom A, Trygvar,Jo V mfl i tilfellet det ikke er gjort.

De store gutta
Noen ganger dukker de store guttene også opp; tur med Pål (Tyldum), rolig tur med
Odd (Martinsen), fin tur med Oddvar (Brå), 2.5 timer på vei med Fjærestad (Jan) og
dobbelt så mange timer i terrenget med Weltzien.

"

Epilog
Så skulle de skogstraktene som hadde gitt deg så mye, Ivar også ta livet ditt.

Vi bøyer hodet og lyser fred over ditt minne!

 

 


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut