Fra vinterens 5-mil i Oberstdorf. Foto: Thibaut/NordicFocus

Fra vinterens 5-mil i Oberstdorf. Foto: Thibaut/NordicFocus

5-milas død

Debattinnlegg:

Er det på tide med en oppdatering av 5-mila?

Tips en venn  Skriv ut
Annonse

Alle utholdenhetsidretter har sin manndomsprøve. Det være seg maraton i friidrett eller Ironman i triatlon. I langrennsverden har det vært 5-mila som har vært utfordringen for de seigeste og mest utholdende utøverne. Det er alltid mesterskapenes siste øvelse (nå i rullering med kvinnenes 3 mil), og det er for flertallet av løperne, øvelsen med den største prestisjen. Med sine lange tradisjoner tilbake i skihistorien, er det selve definisjonen på LANGrenn.

Men er 5-mila det den en gang var? 

Gjennom de 133 årene som har gått siden den først 5-mila startet på Majorstua i Oslo i 1888, er det mye som er forandret. Utstyret er lettere og stivere og skiene glir bedre. Løperne er profesjonelle med all verdens hjelpemidler som rulleskimøller, O2-målere og laktat-, puls- og søvnmålere. Rundene er kortet ned for å gjøre tv-produksjonen lettere, gi publikum på stadion mer valuta for pengene og gjøre det mulig å gjennomføre rennet som fellesstart, i brede og rettferdige løyper.

Her er vinnertidene i de åtte siste mesterskapene på 5-mil:
Oberstdorf 2021: 2:10:52
Seefeld 2019:1:49:59
PyeongChang 2018: 2:08:22
Lathi 2017: 1:46:28
Falun 2015: 2:26:02
Sochi 2014: 1:46:55
Val di Fiemme 2013: 2:10:41
Oslo 2011: 2:08:09

Avhengig av føre, stilart og løype så ligger vinnertiden på pluss/minus 2 timer. Thor Gotaas har skrevet en egen bok om 5-mila, her står det blant annet om 5-mila i Holmenkollen i 1906. Den vant Elling Rønes på tiden 5.33.37.

Poenget er at 5-mila ikke er det den var. Tidene er endret, i dobbel forstand, både i og utenfor skisporet, og konkurransen som før var for de seigeste, er ikke lengre så forskjellig fra den andre fellesstartøvelsen i langrennssporten. I VM i Oberstdorf i vinter var to av medaljevinnerne på tremila også medaljevinnere på 5-mila. Det samme skjedde i VM i Seefeld i 2019. I dameklassen er tendensen enda klarere. Så vil nok mange si at det ikke er så rart, langrenn er tross alt en idrett der de samme løperne vinner ofte. Men er ikke det et tegn på at egenskapene som skal til for å vinne mange av dagens langrennsøvelser er veldig like?

Formålet med 5-mila var en gang i tiden å kåre den seigeste skiløperen i feltet. Nå avgjøres rennet ofte på under 2 timer og med en stor spurt mot slutten. For å bevare den mystikken og prestisjen som 5-mila har, bør noe gjøres. 

Hva med å øke til sju eller åtte mil? Ja, det kan godt hende at Klæbo vinner likevel, og ja, det kan godt hende at det hele ender i en spurt, men det vil gjøre at vinnertiden blir på rundt 3 timer. Den ekstra timen i løypa vil ha en effekt på løperne. Det er noe de må ta hensyn til i treningen, og det vil gi en større sjanse til de seigeste løperne som ikke har den beste spurten. Kanskje det dukker opp langløpsspesialister, på samme måte som vi har sprintere i dagens langrenn?

Syklingens Tour de France, sjakksendingene med Magnus Carlsen, «Hurtigruta minutt for minutt» eller Vasaloppet og Marcialonga har vist at det ikke er noe problem med lange tv-sendinger. Løypene kan være de samme, det gjennomføres bare flere runder.

Vi har hatt en oppdatering av øvelsene i den korte enden av spekteret med den suksessfulle innføringen av sprintøvelsene rundt år 2000. Nå er det på tide å gjøre en oppdatering også i den andre enden av skalaen og gi langrenn tilbake den manndomsprøven den fortjener.

Og at 30 kilometeren for jentene økes til 50, tar jeg som en selvfølge.


* LANGRENN PLUSS (+): Tid for å bli abonnent - Full tilgang på alle de gode sakene

Tips en venn  Skriv ut
Annonse


blog comments powered by Disqus






Annonse






Annonse