Ole Gautvik etter målgang Baskerrennet 2011

Ole Gautvik etter målgang Baskerrennet 2011 foto: Ola Jordheim Halvorsen

Raskeste vei gjennom Oslo-marka

Les om skirennet som tilfører langrennsporten et helt nytt element.
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Få hele Langrenn +


Kjøp abonnement - Rask tilgang alle artikler
Velg uke, måned, tre måneder eller ett år.

* Abonnement bestilles raskt i dette vinduet!

Allerede abonnent, logg inn via vinduet under:

Uleselig tekst
Lørdag formiddag. En stappfull parkeringsplass utenfor Sørkedalen Landhandleri rett utenfor Oslo. Skiløpere i alle aldre gomler nystekte boller og drikker kakao, mens de bevitner målgangen til Norges desidert mest åpne skirenn - Baskerrennet. 
 
Kort fortalt: Baskerrennet startet med felles togreise fra Oslo S til Grua en times tid unna hovedstaden. Derfra var det førstemann på ski tvers gjennom Nordmarka helt fram til dørklinka på Sørkedalen Landhandleri. Fritt veivalg – cirka 35 kilometer i luftlinje.
 
- Men f... Ole! Hvordan kom du deg hit før meg?
Erling Christiansen og Ole Gautvik, Baskerrennet 2011
 
Erling Christiansen, den antatt sterkeste løperen til start, kom halsende inn som fjerdemann, et scenario han på ingen måte kunne forutse. Skuffelsen over å møte en løper i døra ble ikke mindre da han så to andre deltagere sitte inne på kafeen og spise sjokolade.
 
- Men…Lars petter og Nils også.. Hvordan i alle dager har jeg klart å bomme sånn?
 
Det skulle vise seg at Christiansen som for øvrig gikk Birken på stødige 2,40 i fjor, var overbevist om at ruten Gjerdingen – Store Fyllingen – Katnosa – Sandungen – Vesle Sandungen – Heikampen - Sørkedalen, var raskest.
 
- Jeg satset på å komme meg skikkelig opp i Marka og gå skogsløyper, men tabbet meg ut på det. Måtte løpe to kilometer langs et grusparti, og havnet også i noen dårlige scooterløyper, forteller Christiansen til Langrenn.com.
 
- Men det er den korteste løypa på kartet, så jeg må ha hatt litt uflaks.
 
Tidligere på dagen satt deltagerne på toget og skulte nervøst på hverandre. Der florerte det av rykter knyttet til veivalg og smøring, og det hersket utvilsomt stor usikkerhet til det som ventet. Spørsmålene var mange; hvilke løyper er blitt preparert etter det siste store snøfallet? Hvilke skogsbilveier er farbare?  Hvilken rygg er tryggest å følge? Hva er best, korteste løype eller færrest  mulig høydemetre?
 
Svaret på alt dette var det tilsynelatende Nils Sælen som hadde. Vinneren av rennet innrømmer dog overfor Langrenn.com å ha blinket seg ut en annen trasé enn den han endte opp med. 
Vinner av baskerrennet 2011, Nils Sælen
 
- Jeg gikk på brøytet skogsbilvei omtrent helt fra Sandungen og inn. Det gikk unna, og jeg anbefaler det for alle som ønsker en grov slip, understreker han.
 
Blant de fire første i mål på Baskerrennet ble det gått tre helt ulike løyper gjennom Oslo-marka. Se kart over de raskeste rutene nedenfor. 

 
Et løypevalg om Tverrsjøstallen og Spålen ble også prøvd, noe som resulterte i en fin-fin syvende plass. På bildet nedenfor er Niklas Norman på vei inn i det han på dette tidspunktet anså som en snarvei. (Bildet tatt av Johan Hermann Storm) 

 
Personen som havnet desidert sist la ruta innom Stryken, et nokså klønete veivalg i følge arrangør, Lars Petter Myklebust.
 
- Han får trøste seg med prisen for lengste løype, masse god trening og topp skivær, sier Myklebust til Langrenn.com.
 
Etter det Langrenn.com erfarer ble vedkommende ”lurt” ned til Stryken av en konkurrent, og deretter ”lurt” tilbake til Gjerdingen av uvitende skiløpere – altså to mil ekstra.
 
Det var Myklebust og Niklas Norman som fikk ideen og arrangerte første utgave av Baskerrennet.  Selve navnet kom etter at en annen av deltagerne leste i boken : ”Løping – en verdenshistorie” av Thor Gotaas.
 
”Å løpe som en basker var et fransk ordtak om fjellfolket i Baskerland. Da
de løpende baskerne mistet jobbene hos adelen, begynte de med kappløp.
Baskerne foretrakk lange distanser – ikke under en mil, helst to mil og
lengre. I motsetning til engelske footmen løp ikke baskerne bestemte ruter.
De sto fritt til å finne raskeste strekning fra start til mål, og god
stedsans og oppfinnsomhet i kupert landskap telte mye. Kun start og mål var
bestemt.” 
 
- Blir det et tilsvarende arrangement på sommeren?
 
- Originalversjonen går jo i løping så det kan fort bli en stor suksess, spår Niklas Norman overfor Langrenn.com og avslutter:
 
- Så når Baskerrennet, Baskerrittet og Baskerløpet er oppe og går, tviler jeg på at 
noen melder seg på Birken lenger.
 
 
Her de fem raskeste: (35 løpere gjennomførte rennet)
 
1. Nils Sælen 2.04.00
2. Lars Myklebust 2.06.05
3. Ole Gautvik 2.07.30
4. Erling Christiansen 2.11.25
5. Sverre Martinsen 2.21.05

* Langrenn Pluss (+): Ekstra godt stoff og fyldigere artikler
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut