Petter Eliassen gikk i 2015-utgaven inn til seier i sin første start i Vasaloppet og det som av mange anses som VM i langløp. Foto: Felgenhauer/NordicFocus.

Petter Eliassen gikk i 2015-utgaven inn til seier i sin første start i Vasaloppet og det som av mange anses som VM i langløp. Foto: Felgenhauer/NordicFocus.

Alt fra Petter Eliassen til tanter på spark

- Rosiner, nøtter og brød var blitt til en salig klump i munnen samtidig som pulsen var skyhøy. Det var bare å spytte ut, drikke litt og ta noen magadrag, forteller Stoffers til Langrenn.com.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

I år var det sjette gang Saami Ski Race ble arrangert. Løpet går normalt mellom Hetta i Finland og Kautokeino i Finnmark, Norge.

Rennet går over slake vidder og vann, og akkurat overvann på norsk side gjorde at forandringer måtte til. I år skulle løpet gå fra Hetta, inn på norsk side etter 4 mil og så tilbake igjen i samme traseen.

Spennende med løpere i to retninger og halvtrangt spor tenkte jeg stille, og fikk sånn halvveis rett i det.

125 mann og noen få, tøffe damer stilte i den lengste klassen som går 8 mil (8,150 i følge GPS på pulsklokka).

I tillegg starter også løpere fra Nakkala og grensa og disse går da 3 og 5 mil.

Løpet starter tidlig på dagen, 9 lokal tid. De fleste av langløperne ligger over i Hetta, og det var rimelig sprengt kapasitet på de få hotellene der.

Ekstraseng var ikke å oppdrive, men medbrakt feltseng og liggeunderlag gjorde jobben.

Hotellet skal ha skryt for menyen før løpet; monsterporsjoner med pasta til en billig penge, og et innholdsrikt frokostbord gjorde at vi stilte til start med fulle mager.

Høyt starttempo
Starten gikk smertefritt og selv i den trange, første lille motbakken (som også er en av de ytterst få) var det ingen fall eller staver som gikk av.

Vi hadde inspisert de første to-tre kilometerne kvelden før, og så å si helt flatt terreng gjennom furuskog gjorde dette til en herlig start med fin fart.

En titt på pulsklokka etter noen minutter sa meg at det gikk i overkant fort, og jeg må si at jeg er imponert over starttempoet i dette løpet med tanke på at det er over 8 mil langt.

Fant fort min egen rytme og brydde meg ikke så mye om at jeg ble gående litt i vakuum de første kilometerne.

Flere løpere fant fort ut at blodsmak i kjeften ikke var medisinen og jeg passerte flere som hev etter pusten på rundt mila og den første drikkestasjonen.

Der traff jeg også på de to turkameratene mine og vi gikk sammen etter dette.

Jeg syns farten var litt lav når jeg ikke hadde føring, så var ofte oppe og dro i denne perioden mellom halvannen og tre mil.

Vi tok igjen en større gruppe, men disse hadde klart lavere fart, så vi ble gående foran med et par av disse på halen.

Gruppa telte nå kanskje 7-8 mann.

Aldri hvile
Terrenget er bortimot helt flatt nesten hele dette partiet, så det gikk for det meste i dobbeldans og i få partier med litt enkeldans.

Litt nysnø og en kald natt gjorde at det ikke var super glid, det måtte jobbes.

Det som er spesielt og veldig uvant med denne typen trase, er jo at den er så flat. Jeg personlig var glad det ikke var for mange og harde bakker, men på den andre siden får du aldri hvile i en slik løype.

Jeg følte vi hadde en ørliten medvind nordover de første fire milene, farten var fin og kroppen kjentes som en rund million. Så kom vi til grensa.

Cirka hver mil oppover er det drikkestasjon. I tillegg til de offisielle hadde jeg en camelback, noe sjokolade og to boostere av en salig blanding med meg.

Drakk jevnt og trutt på alle stasjoner, og planen var at på grensa skulle jeg også ta noe mer fast føde enn de to bananbitene så langt.

Som tenkt så gjort så stoppet jeg der og glefset i meg både nøtter, rosiner og rugbrød.

I øyekroken får jeg da se at resten av gruppa bare toger på, de stopper ikke i det hele tatt!

Jeg gikk først inn og trodde alle skulle ha noe her, men de tok jammen meg knapt drikke. Jaja, det er bare å svelge unna og hive seg etter dem.

Det skulle bli verre enn antatt.

Langløpskongen og finske tanter
Med en gang vi snudde, kjente vi motvinden slå i kroppen. Og jeg var alene.

Rosiner, nøtter og brød var blitt til en salig klump i munnen samtidig som pulsen var skyhøy. Det var bare å spytte ut, drikke litt og ta noen magadrag.

Men fortsatt så jeg gruppa flere hundre meter foran meg, det var nesten håpløst å ta inn de i denne vinden i det åpne landskapet.

Og nå startet også moroa med løpere i mot.

Vi møtte jo langløpskongen Petter Eliassen og de ca. 30 andre som lå foran oss i sporet før vi kom til grensegjerdet. 

Passeringene gikk smertefritt da disse løperne er rutinerte, og fulgte også regelen med å passere på høyre side.

Det var et klassiskspor, og dette skulle benyttes av de som hadde det på sin side ved passeringer der begge ikke kunne skøyte.

Problemet nå var jo at vi møtte både langløperne og femmilsløperne.

Dette var alt fra kombinertløperne Klemetsen og Graabak til finske tanter som sparket med skimeier (!) i sporet.

Det sier seg selv at det ble litt slalåm, for ofte gikk disse i lag og kom både skøytende og gående i klassisksporet slik at jeg måtte holde inn magen og stake for å passere uten uhell.

Andre var ikke like heldige, og jeg hørte flere historier i mål om både front mot front-kollisjoner og reale hektinger. Med motvinden i tillegg til alle imot var jeg plutselig ikke så høy i hatten lenger.

Tok meg en booster av verste sort og skylte ned med masse vann på passering 5 mil. Der får jeg øye på gruppa som forsvant, og da fikk jeg litt blod på tann igjen.

Her var terrenget litt mere skjermet for vinden, og mine 85 kilo fikk også hjelp av slakt nedover så vips var gruppa hentet inn.

Lå i denne gruppa en god stund før jeg nok en gang følte meg veldig pigg og avanserte til spiss.

Ikke akkurat barneskirenn
Vinden økte på og det begynte å kjennes i føttene etter nesten 7 mil med dobbeldans. Slapp meg fort litt ned igjen, men nå ble det en kamp for å holde farten den siste mila mot mål.

Jeg har aldri i mitt liv fått kramper under skigåing før. Nå stakk det voldsomt til i høyre lår hver gang jeg skulle skyve ifra på den siden, og dobbeldansen så ut som en skikkelig kråkedans med all kraft fra venstre mot høyre og bare fomling på tilbakeskyvet.

Da vi passerte skiltet med 5 km igjen var det bare å hoppe inn i sporet for å stake en bit.

Følelsen i låret var neste borte, og nå gikk det ikke fort.

En av turkameratene mine passerte meg i fin stil og mumlet noe om barneskirenn. Akkurat da tror jeg nok de fleste på et barneskirenn opp til jenter 12 hadde gått fra meg gitt.

Prøvde meg på dobbeldans igjen de siste 2-3 kilometerne, og låret var heldigvis i orden igjen. Klarte å mobilisere, og til og med å spurte forbi et par finner de siste småkneikene inn mot stadion, og sklei i fin stil over mål på tiden 4.23.

Fire timer og tjuetre minutter. Huttetu, det er en lang skitur i dobbeldans!

Etter målgang møter jeg turkameraten som susa ifra meg. Han er blid som ei lerke og meget fornøyd. Det er for så vidt jeg og, selv om det var bittert å få det slik i foten på slutten.

Jeg henger på venstre i padling, og tror nok rett og slett at all dobbeldans og belastning uten pause gjorde sitt til at det var høyre lår som fikk det.

Uten den smellen føler jeg at jeg hadde en god del inne, for pusten var knallbra hele veien inn i mål.

Alene i motvinden
Oppsummert gjorde jeg nok en god del feil i mitt første langløp. For det første tok jeg for mange føringer, det koster.

Fast føde lett tilgjengelig på kroppen er et must.

Generaltabben var likevel å bli gående alene i motvinden, det kostet flesk.

Det er bra man vet hva som skal rettes på trenings- og taktikkmessig til neste år.

For målet må jo være å forbedre seg fra år til år i det som vil bli en klassiker for meg framover; Saami Ski Race.

Vi ses i Kauto på frigjøringsdagen til neste år!

Skrevet av Stoffers

Se også
* Petter Eliassen vant Saami Ski Race


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut


blog comments powered by Disqus