Inhalator med Ventoline. Foto: Creative Commons/Pixabay.com.

Inhalator med Ventoline. Foto: Creative Commons/Pixabay.com.

Pustevansker rett før sesongstart

Kommentar

Hva ville Karjakin, hans sekundanter og de 50 millioner russere som fulgte med kampen foran sine TV-apparater ha sagt om Magnus Carlsen hadde tatt seg en knert ritalin da det røynte på som verst?

Tips en venn  Skriv ut

Jeg satt opp i natt og så det tredje partiet i sjakk-VM mellom Sergey Karjakin og Magnus Carlsen.

Det ble et lang og tøft parti. I det 31. trekket vant Carlsen en bonde og befant seg noen timer på den grønne gren, mens russeren strevde for å finne rette medisin for å komme ajour.

I ettertid er jeg sikker på at flere enn meg ble en smule skuffet. Ved midnatt var nemlig de norske reporterne ganske sikre, dette gikk Carlsens vei, Karjakin var på veg til slaktebenken som så mange andre etter møte med et av sjakkens største genier.

To og en halv time senere ble de to kumpanene enig om remis.

For 2 uker siden møtte jeg Henrik Vogt på en såkalt åpen kafe i Oslo.

Legen, journalisten og historikeren arbeider med en doktorgrad i allmennmedisin ved NTNUs Institutt for samfunnsmedisin i Trondheim.

Ved siden av jobber han som vikar i en fastlegestilling. Journalistpraksisen har han fra Dagbladet, Dagsavisen og Aftenposten. Cand. mag-graden i historie tok han ved Universitetet i Oslo.

Et av hovedinteressefeltene hans her var originalt nok, etikk. Og det er her Vogt blir interessant også for oss som er levende interessert i langrenn og for denne sportens ve og vel.

I en artikkel på bloggen sin skriver Vogt følgende om saken som har opptatt Norge i oppkjøringen til årets sesong:

«Astma-saken i norsk langrenn er mye verre enn Johaug-saken. Den forteller om tvilsomme holdninger innen norsk langrennsledelse.

Jeg er normalt opptatt av medikalisering og «menneskeforbedring», og hvordan idrett og medisin i tospann har drevet denne utviklingen fremover. Jeg er urolig over norsk langrenns syn på kropp, helse og hva som er greit å ty til medisinsk. Hva som er greit nok kommer i alle fall ganske klart frem i et Dagblad-intervju med Simen Andre Sveen som både er medisinerstudent og toppidrettsutøver i langrenn.

Sveen forsøker i intervjuet å berolige og å forklare hvorfor dette med astmabehandling egentlig er ok. Han ender i stedet opp med å illustrere hva som er problematisk, både med toppidrett og medisin: Fagfolkene innen begge disipliner tenderer til å sykeliggjøre utøvere og dermed til å gjøre kroppen om til en medisinsk kamparena i jakten på perfeksjon.

For ifølge Sveen er det nemlig slik at «alle beveger seg mot astma». Holdningen i norsk langrenn er (ifølge Dagbladet-intervjuet) at ingen har 100 prosent «friske» lunger. Alle er litt syke, eller «suboptimale». Nemlig! Det er alltids et rom for forbedring. Og dette er nødvendig fordi konkurransen er så tøff, langrenn sliter hardt på kroppen.

Følgelig argumenteres det med at det greit å ta medisin for at utøveren skal kunne vise sitt «sanne jeg». Den, innen konkurranseidrett, tvilsomme geskjeften, å ved hjelp av medisin bevisst forbedre kroppen, omdefineres behendig til å bety at en «normaliserer», og utfører sykdoms- og risiko-bekjempelse. På friske mennesker!

Det er nesten som at Magnus Carlsen skulle tatt Ritalin i kampens hete og argumentert med at «alle sjakkspillere tenderer mot ADHD; man blir så sliten i hodet av alle de lange partiene; jeg må få lov til å ta litt for å for å kunne vise mitt egentlige potensiale».

Og selvfølgelig, man trenger ikke ha diagnosen en gang; det er alltids et rom for forbedring (det er for øvrig en velkjent tanke på amerikanske college der man knasker ADHD-medisin i jakten på A, og hvem vet kanskje er det ikke ukjent ved norske høyere læresteder heller?).

Problemet er at dette er menneskeforbedring. Medisin-basert perfeksjonisme. Ved hjelp av medisin klarer man å drive på et nivå man ellers ikke ville kunne drevet. Og det er det vi helst ikke vil ha. Idretten er en symbolarena. Vi vil at det skal være mennesket og ikke medisinene som gjør at utøverne yter som de gjør.

Hvis du driver kroppen din så hardt at du pådrar deg sykdom og risiko; hvis du trenger astma-spray som «glider» i luftveiene på grunn av belastningen, så er det kanskje en idé å ta det litt mer med ro og innse at du rett og slett ikke tåler kjøret?

Grensene mellom «menneskeforbedring» og bekjempelse av sykdom er imidlertid i langrenn blitt meget utydelige. Det er helt sant at grensene mellom sykdom, helse og optimal helse er glidende i medisinen. Det betyr ikke at man skal bruke det som unnskyldning for å ty til medisinsk perfeksjonering innen idretten.

Jeg mener norsk langrenn i astma-saken roter farlig nær grensen til det umoralske, hvis ikke over? Og her gjøres det systematisk, og villet, som uttrykk for en generell holdning.

Kanskje er det dette som er det fremste problemet med norsk toppidrett, at den leder til sykeliggjøring og medikalisering i jakten på det perfekte?

Holdningen om at «alle tenderer mot astma, de perfekte lungene finnes ikke», er svært langt fra uttrykket «mens sana in corpore sano» - en sunn sjel i et sunt legeme».


Så langt lege Henrik Vogt.

Vi er tilbake til nattas batalje i sjakk; hva ville Karjakin, hans sekundanter og de 50 millioner russere som fulgte med kampen foran sine TV-apparater ha sagt om Magnus Carlsen hadde tatt seg en knert ritalin da det røynte på som verst? For å kunne vise sitt sanne jeg. Uansett hva som står på en sjakkspillers dopingliste.

Skrevet av
Sigmund Hov Moen


Se også
* Hele innlegget "Doping: Astma-saken verre enn Johaug-saken" på Henrik Vogt sin blogg.

---

Leserbrev, kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted.


* Beitosprinten - Nasjonal åpning: Program| TV-tider| Værvarsel| Smøretips| Startlister| Resultater

* LANGRENN PLUSS (+): Elite-intervjuer, trening, teknikk, utstyr, smøring med mye mere
Tips en venn  Skriv ut








Annonse






Annonse

KLARSIGNAL FOR WORLD CUP SKISKYTING I HOLMENKOLLEN

– Det er lenge siden vi har konkurrert på hjemmebane

Hans Christer Holund. Foto: Modica/NordicFocus.

BEITO-VINNER HC HOLUNDS KJØLESKAP

– Jeg går til jeg er tom. Er jeg ikke tom etter tre timer, går jeg fire timer

Steinar Mundal flankert av Mikael Gunnulfsen, lengst til venstre og deretter, Devon Kershaw og Even Northug. Alle er en del av Team Telemark for sesongen 2020/2021. Foto: Team Telemark.

STEINAR MUNDAL BESKRIVER SUKSESSOPPSKRIFTEN TIL TEAM TELEMARK

Mikael Gunnulfsens lag - Mannen som knuste alle på Beitostølen

SMØRETIPS: Beitosprinten 2020 - Sesongåpning Beitostølen

Oppdatert 9. gang - Flere tips for søndag - Alle tips fra 2015 er også med

William Poromaa. Foto: Modica/NordicFocus.

WILLIAM POROMAA - DET STORE STJERNESKUDDET - VANT KLART I BRUKSVALLSLOPPET

– Jeg er god på å holde høy fart over lang tid

Hans Christer Holund. Foto: Modica/NordicFocus.

SUVEREN SEIER TIL HANS CHRISTER HOLUND

– Jeg går til jeg er tom. Er jeg ikke tom etter tre timer, går jeg fire timer