Olaf Hoffsbakken på Midtfjellet i 1936, året han ble nummer tre på 5.16.42. Solide treski kunne også brukes som sitteunderlag.

Olaf Hoffsbakken på Midtfjellet i 1936, året han ble nummer tre på 5.16.42. Solide treski kunne også brukes som sitteunderlag.

Birkebeineren Olaf Hoffsbakken

Olaf Hoffsbakken hadde en typisk skiløperoppvekst. Ut fra slike pengefattige kår med mye fysisk arbeid vokste det fram robuste typer, bra egnet til skisportens harde prøvelser.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut
 

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

* Utdrag av boka Birken, etter avtale med forfatter Thor Gotaas *

OLAF HOFFSBAKKEN
Olaf Hoffsbakken ble født på Hofseie i Snertingdal 2. september 1908. Faren, Gustav Olsen, var skomaker og husmann, mora het Klara Lovise Børresdatter Reinli. Plassen var husmannsbruk under garden Søndre Hov. Om vinteren la Olaf og de åtte søsknene seg fullt påkledt, to–tre unger i samme seng, og om morgenen lå det ofte is på vannbøtta ved døra. Faren lappet sko om natta og mora bakte lompe etter at ungene la seg. To kuer, en gris, sauer, høner og en jordbit ga påfyll til matfatet.

Olaf Hoffsbakken hadde en typisk skiløperoppvekst. Ut fra slike pengefattige kår med mye fysisk arbeid vokste det fram robuste typer, bra egnet til skisportens harde prøvelser. Naboen lagde et par ski med enkle bindinger da gutten var fire–fem år:

Han oppå nabobruket, Håkon Hoffsbakken, teljet bjørkeski til oss. Han fant bjørk som var kroket nede ved rota, og så bleiget han den fra hverandre og teljet dem til. Det var de første skia jeg hadde. De var altså heimelagde uten renner under. De første bindingene vi hadde var hælkapper av gamle sko som var spikret på, og så hadde vi reim over rista. Disse brukte jeg til jeg var ca. 14 år gammel.

Da kjøpte Olaf sitt første par i en lokal landhandel. Året etter ble han konfirmert og regnet som full arbeidskar til gards- og skogsarbeid. Han fortalte:

Grunntreninga mi var gardsarbeid i ønnom. Så dreiv jeg i Nordmarka hos Løvenskiold om høsten og hogg tømmer. Jeg var flere turer der – på Bjørnholt, Kampeseter, Fyllinga og Blankvannsbråten. Det var messom sesong hos Løvenskiold om høsten. Det var hardt, veldig hardt!

Det var om å gjøre å drive hardt den stunda det varte, som regel ikke mer enn seks–sju uker. Så hendte det at det var noe vindfallhogst da, senere på høsten. Det var om å gjøre å drive hardt da og, for å tjene mest mulig, for det var det eneste arbeidet vi fikk.

Han hogg også nærmere hjemtraktene. Et år lå han og noen andre karer i Torpa.

Det var et stusselig stelle. Vi bodde i ei slags fiskebu. Eneste «møblene » der var en slipestein, en båt, en liten ovn og ei feltseng med sekkestrie. Der hogg vi om høsten før jul og da trente jeg på ei diger myr utafor om kvelden i måneskinn.

I 1934 gikk han FIS-rennet i Sollefteå i Sverige. Seieren i Birkebeineren i 1935 var ikke så overraskende, for han behersket lange distanser bra.

Også i 1938 lå Hoffsbakken i tet, og vant på 3.56.34. Dermed hadde han rekordene begge veier, den andre var på 4.10.35. På den tida arbeidet han på Madshus skifabrikk i lag med skiløperen Gunnar Hanssveen. En journalist fra Sportsmanden dro dit dagen etter rennet.

«Nå, nei», utbryter Hoffsbakken og låser døren for nesen på oss da han får høre hvad det gjelder.

De er så beskjedne disse karene at det nesten er umulig å få dem i tale, så nu var gode råd dyre.

Men hjelpen kom fra en uventet kant. Fabrikkeierens lille datter på tre år hadde fulgt oss, og hun gav sig resolutt til å banke på døren.

«Hoffsbakken, Hoffsbakken, lukk opp da, det er ikke noe farlig. Kom da.»

Og virkelig, det hjalp.

Journalisten traff flere storløpere i fabrikklokalene. Han mente de tilhørte en egen, topptrimmet rase:

Det er interessant å legge merke til at alle disse stjerners ansiktstrekk bærer samme uttrykk. Ut av de store, litt oppspilte øyne lyser konkurranseglede, kinnene er skarpe og bærer ikke på overflødig fett, neseborene er store og åpne for å slippe inn rikelig luft til lungene.

Hoffsbakken forble i skiindustrien, og var en av gründerne da A/S Gjøvik Skifabrikk ble stiftet i 1938 av tidligere ansatte på Madshus som ikke ønsket å flytte til Lillehammer. Etter noen års avbrekk gikk han Birkebeineren igjen i 1970-åra og fikk fortjent hyllest langs løypa som tidligere vinner.

---

Se også
* Boka Birken sin nettside hos Gyldendal
* Bokanmeldelse Birken-boka, anmeldt av Sigmund Hov Moen
* Birken-boka fra Thor Gotaas i hyllene
* Thor Gotaas lanserer ny bok om Birken


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut