Fra innspurten av femmila i Holmenkollen 2015, der Sjur Røthe (fremst i bildet) stakk av med seieren. Foto: NordicFocus.

Fra innspurten av femmila i Holmenkollen 2015, der Sjur Røthe (fremst i bildet) stakk av med seieren. Foto: NordicFocus.

Åpent brev til Skiforeningen, med kopi til Oslo Politikammer

Kommentar

Det ble altergang i år også! Årets første, for min del. Åtte runder rundt Holmenkollen kapell. Men du verden for en opplevelse.

Tips en venn  Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Været kunne ikke vært bedre, speakertjenesten var utmerket, Kollen-publikummet var i storform og gjorde hva de kunne for å gjøre dette til vinterlandets svar på karnevalet i Rio.

I tillegg skjedde det interessante ting i løypa.

Tribunen langs oppløpet fyltes etter hvert opp; 4000 – 5000 - 6000…

Det summa av dialekter; finnmarking, dansk, finsk, trøndersk, tysk, svensk, mandalsk, engelsk… Og to rader langer fram satt Oddvar Brå!

Og vi kosa oss slik at vi glemte at metallgrinda under pompen var vond å sitte på.

Jeg hadde knapt rukket å reflektere over denne smule ubekvemhet, da Skiforeningens folk kom ilende med tilbud om å kjøpe sitteunderlag. Og her dreide det seg ikke om hvilken som helst skumplastlapp.

Nei, det gikk tydelig frem at dette var en håndsrekning fra selveste arrangøren av Holmenkollen Skifestival. Et klenodium!

Femti kroner kostet det å unngå rutemønster i ræva, og dermed gardering mot antydninger om tendenser til sadomachosisme ved hjemkomst.

10 minutter senere troppa en ny representant for arrangøren opp. Med et litt mindre hyggelig budskap. «Reis dere opp, dette var en ståtribune og det er køer ved inngangene», lød det gjennom roperten.

Dere har sikkert hørt ordtaket «å tale for døve ører». For det var akkurat det de gjorde funksjonærene, som med noen enkle ord håpet å få 5-6000 gira langrennentusiaster til å reise seg midt under «høymessen».

Det sies at Jesus med få ord greide å mette omtrent like mange ved Genesaretsjøen for et par tusen år siden. Dessuten skal krøplinger ved den anledning ha kasta krykkene og reist seg.

Jeg tror ikke snekkersønnen hadde hatt nubbesjangs til å få oss opp i stående stilling.

Derimot stilte vi oss positivt til bønnen fra rogalendingen som omtrent samtidig, i spissen for konemor og 3 småunger, hadde reist 7 timer med Sørlandsekspressen for å kunne oppleve denne enestående dagen i Kollen.

Vi skubba oss enda tettere sammen.

Tilslutt dukka en representant fra Oslo-politiet opp foran oss i etatens smakfulle antrekk, inklusive batong og walkie-talkie.

Han gjentar beskjeden – dette er en ståtribune – dere må reise dere!

Det var da han fikk sin debut som skrankeadvokat karen på plassen ved siden av.

Han reiste seg, påkalte øvrighetas oppmerksomhet, og spurte om konstabelen var klar over at arrangøren 10 minutter tidligere hadde solgt oss sitteunderlag for kr femti?

Om han ikke så det komiske i at samme arrangør rett etterpå ville bruke lovens makt overfor de som ikke reiste seg?

På centercourten i Wimbledon heter det stoppslag. Hva det heter i Holmenkollen vet jeg ikke. Men lovens mann stakk i alle fall batongen i futteralet og forlot oss i all hast, tydelig beskjemmet.

Kan hende visste han at det var kaffe på kanna på vaktrommet på Majorstua politistasjon.

Skyndte han seg rakk han kanskje innspurten på femmila som ble vist på TV’en i samme rom. Og skulle tida bli knapp så hadde han jo blålyset?

Alle vi 7000 på tribunen fikk det bestemte inntrykket at saken var henlagt.

For øvrig, takk for en strålende dag!

Kommentar Sigmund Hov Moen

---

Kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted.


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn  Skriv ut


blog comments powered by Disqus