Ruka: Program| Startlister| Sprint K: Kvinner| Menn| 10/15 km klassisk: Kvinner| Menn| Gålå: Program| Startlister| 10/15 km F: Kvinner| Menn| Sprint fri prolog/finaler: Kvinner| Menn| Østersund: Program| Startlister| Resultater| Øvrige resultater nedenfor nyhet 4| Helgens TV-program| Sesonginformasjonen 2021/22| Langrenn Pluss| Uttak landslag og team| Podkast - Ski(d)nytt med Elin & Øyvind
Proteiner kalles for kroppens byggesteiner. Egg er en god kilde. Foto: Creative Commons/Pixabay.com. Grafikk: Langrenn.com.

Proteiner kalles for kroppens byggesteiner. Egg er en god kilde. Foto: Creative Commons/Pixabay.com. Grafikk: Langrenn.com.

PROTEIN: ET LIVSVIKTIG NÆRINGSSTOFF OGSÅ FOR SKILØPERE - DEL 1

Derfor er proteiner så viktig.

Tips en venn  Skriv ut
Annonse

Proteiner er det viktigste energigivende næringsstoffet vi har og vi kaller det for kroppens byggesteiner.

Vi må spise proteiner for å opprettholde muskelmasse og vev da det inngår i alle kroppens celler.

I denne artikkelserien gir jeg deg en grundig forklaring i hvordan proteiner fungerer, hvor mye vi har behov for, samt eksempel på dagsbehov. 

OPPBYGNING

Proteiner er bygget opp av aminosyrer (as). As er bygget opp av karbon, hydrogen, oksygen og nitrogen. Noen inneholder også svovel.

På aminosyren er det festet en aminogruppe som inneholder nitrogen, mens i den andre enden en karboksylsyre-gruppe. 

20 as er viktige for kroppen vår. 8 av disse er essensielle aminosyrer. Det vil si at vi må få i oss disse via kostholdet.

De resterende aminosyrene klarer kroppen å produsere selv. 

Ulike proteiner har ulik struktur, men er bygget opp en primærstruktur (rekkefølge av as), sekundærstruktur (strukturer som dannes inne i proteinet), tærtiær struktur (tredimensjonal form) og kvarternærstruktur (når flere proteiner foldes sammen i et kompleks).

Totalen av disse danner egenskapene til proteinet og proteinet kan miste sin funksjon hvis disse endres. 

Aminosyrene er bundet sammen med peptidbindinger og antall aminosyrer avgjør om det er di-peptider, tri-peptider, poly-peptid eller proteiner. 

OPPTAK I KROPPEN 

For at proteiner skal tas opp så må de brytes ned til enkle aminosyrer.

Dette starter i magesekken din som har et så surt miljø at proteinet denatureres (ødelegges) og enzymer spalter opp polypeptidene.

Det er enzymer i bukspyttkjertelen som produserer fordøyelsesenzymer. 

I etter nedbrytningen havner peptidene i tynntarmen, sitter det enzymer i tarmveggen som gjør at peptidene spaltes på ulike steder som gjør at vi sitter igjen med frie aminosyrer, di- og tripeptider som tas opp i tarmcellene. 

Aminosyrene tas opp fritt i blodet til leveren. Leveren styrer hva som skjer videre.

Aminosyrer kan omdannes til andre aminosyrer ved behov, frie aminosyrer sendes til blodbanen og transporteres til kroppens ulike celler.

De tas opp og brukes til produksjon av nye proteiner. 

FUNKSJONER I KROPPEN 

Som nevnt innledningsvis så er proteiner involvert i de fleste av kroppens prosesser.

Kroppen bryter ned aminosyrer gjennom hele dagen og gjennom aktivitet, derfor trengs det inntak for å bygge opp igjen.

Det er genene våre som uttrykker proteiner (mellom 150-200.000) og alle disse har ulike funksjoner. 

  • Oppbygning av muskulatur, sener, hud, hår, negler og bindevev. 
     
  • Transport av oksygen og næringsstoffer i blodet.
     
  • Transportproteiner som frakter stoffer inn og ut av celler.
     
  • Immunrespons.
     
  • Enzymatiske reaksjoner (enzym er protein).
     
  • Insulin, glukagon og veksthormon er proteiner.
     
  • Neurotransmittere som serotonin og dopamin lages av aminosyrer. Serotonin og dopamin. 

Cirka 250 gram protein brytes ned hver dag. Mange av disse aminosyrene brukes til nydanning av protein.

En del av aminosyren (karbonskjelettet) bukes til energi som for eksempel nydanning av glukose, eller fettsyrer.

Aminogruppen fraktes til leveren og omdannes til urea (skilles ut i urinen). 

Neste artikkel vil ta for seg behov og anbefalinger, konkrete eksempler på behov og om man kan få for mye eller for lite protein.

--- --- ---

* Artikkelen er opprinnelig publisert i Langrenn Pluss et tidligere år.


* LANGRENN PLUSS (+): Tid for å bli abonnent - Full tilgang på alle de gode sakene

Tips en venn  Skriv ut
Annonse








Annonse






Annonse
Emil Iversen og Hans Christer Holund under vinterens VM i Oberstdorf. Foto: Modica/NordicFocus

Iversen og Holund åpner opp om sitt forhold til mat og ernæring

Stjernene med tanker rundt mat og toppidrett

Foto: Brav

Swix flytter hovedkontoret til Lørenskog

Brav åpnet 4-etasjes hovedkontor med fabrikk og godtebutikk vegg-i-vegg med SNØ

Katja Smith Ødegaard (til venstre) og Kristin Lundanes Jonvik, rådgivere i Sunn idrett, er to av foredragsholderne på foreldrewebinaret 8. november. Foto: Pernille Ingebrigtsen

Rekordinteresse for foreldrewebinar om mat kropp og vekt

Over 3000 har meldt seg på Sunn Idretts webinar om mat, kropp og vekt på mandag

Når bør man hvile, når er det OK å trene, og hva er konsekvensen av å trene med sjukdom i kroppen? Illustrasjonsfoto: Creative Commons

Når bør man hvile, når er det OK å trene, og hva er konsekvensen av å trene med sjukdom i kroppen?

Landslagslegen om infeksjoner og treningsråd i forbindelse med sykdom