Var det kampfiksing da Ingvild Flugstad Østberg og Therese Johaug gikk mot mål? Her klemmer de hverandre etter endelig målgang for minitouren i Quebec og verdenscupen sesongen 2018/2019. Foto: Modica/NordicFocus.

Var det kampfiksing da Ingvild Flugstad Østberg og Therese Johaug gikk mot mål? Her klemmer de hverandre etter endelig målgang for minitouren i Quebec og verdenscupen sesongen 2018/2019. Foto: Modica/NordicFocus.

Kampfiksing i langrenn: Østberg la seg – Ga fordeler til venninnen Johaug

Er det greit at en løper "legger seg" før målstreken er passert og gjennom det bidrar til såkalt kampfiksing?

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Få hele Langrenn +


Kjøp abonnement - Rask tilgang alle artikler
Velg uke, måned, tre måneder eller ett år.

* Abonnement bestilles raskt i dette vinduet!

Allerede abonnent, logg inn via vinduet under:

Uleselig tekst

Da Ingvild Flugstad Østberg ble løftet på gullstol av sine lagvenninner sist søndag, etter å ha vunnet World Cup sammenlagt, var det med en stor logo for Norsk Tipping på sin venstre skulder.

Norsk Tipping er en gigant på pengespill, herunder også såkalt sportsbetting og odds.

Når lottokulene triller ned i skåla, da er pengespillspillerne klar over at det er tilfeldigheter som råder.

Når idrettsutøvere gjør opp om seier og plasseringer, da er tilnærmingen den at beste kvinne og mann vinner, og at man kjemper helt frem til gonggongen slår, enten i form av at dommeren blåser i fløyta eller at målstreken er krysset.

Om man gjør det motsatte, legger seg ned før tiden er omme, og gjennom det påvirker sluttresultatet, da er kampfiksing et ord som kommer på banen.

Kampfiksing
På sin hjemmeside skriver Norsk Tipping som følger om begrepet "kampfiksing":

– Kampfiksing defineres som manipulering av en idrettskonkurranse, hvor involverte aktører (utøvere, trenere, ledere, dommere etc.), for økonomisk vinning for seg selv eller andre, søker å påvirke resultatet av konkurransen eller enkelthendelser underveis i konkurransen.

Norsk Tipping opplyser at kampfiksing grovt sett kan deles i tre former:

Match-fixing: Tradisjonell fiksing av sluttresultatet (et lag eller en utøver taper mot betaling)

Spot-fixing: Manipulering av enkelthendelser underveis i konkurransen (for eksempel første corner) som ikke behøver å ha direkte betydning for sluttresultatet.

Point-shaving: Manipulering av sluttresultatet, men ikke kamputfallet (spillere får betalt for at laget ikke skal slå motstanderlaget med mer enn for eksempel 10 mål).

Hvem er den beste spurteren?
Like før Ingvild Flugstad Østberg ble løftet opp på gullstol i Quebec, med tippesymbolet på drakta, hadde hun "lagt seg" på oppløpet av jaktstarten som avrundet den internasjonale sesongen.

Gjennom det fikk Therese Johaug en enkel innspurt inn til minitourens andreplass, kun slått av suverene Stina Nilsson.

Sammenlagt førte dette også til at det mellom Johaug og Krista Pärmäkoski skilte kun 6 små poeng i verdenscupen 2018/2019, i Thereses favør, de ble nummer 3 og 4.

Det at Ingvild la seg på oppløpet påvirket resultatlistene både i minitouren og world cup totalt, både for historiebøkene og også for utfallet av tippeselskapenes sportsbetting.

Nå kan det hende at Therese Johaug uansett hadde vunnet spurten, men de som har fulgt med på langrenn de siste 10-12 årene vet hvordan forholdet er mellom venninnene Ingvild og Therese i en spurt.

Uendelig mange grensetilfeller
Enhver som enten har drevet med eller driver med kondisjonsidretter vet at det er drøssevis av grensetilfeller.

Det kan være at man tar noen bonussekunder i en innlagt spurt for landslagskompisen for å hindre at en annen utøver fra et annet land får den samme bonusen. Det kan være en fellesstart hvor en landsmann har rykket i fra, mens resten av nasjonens løpere går med håndbrekket på i fremre del av hovedklynga.

I en spurt i en jaktstart kan for eksempel en løper mene, og det med absolutt troverdighet, at; "jeg så ingen grunn til å spurte, jeg hadde ikke noe å spurte for, så sent på sesongen er jeg ikke motivert for å grave så dypt som en spurt innebærer" etc.

Langrenn.com ser ikke noe behov av å sable ned utøverne involvert i søndagens hendelse. Allikevel; Når Ingvild først skulle "legge seg", så burde hun gjort det tidligere i løpet, ikke ventet til oppløpssiden.

Men strengt tatt er ikke det noe bedre, så saken er og blir litt kinkig. Et element er også at den norske duoen hadde nytte av å pushe hverandre lengst mulig, da "winner of the day" (tider i selve jaktstartløpet) også er et resultatelement.

Norges Skiforbund og "den norske modellen"
I disse dager står Norges Skiforbund i retten, motparten er ikke en "fremmed aktør", men rett og slett en løper tilsluttet Skiforbundet. Vi snakker om alpinisten Henrik Kristoffersen.

I den forbindelse uttaler Vidar Løfshus, landslagssjef i langrenn, disse ord her på Langrenn.com

– Han (Henrik Kristoffersen) har rett og slett ikke forstått den norske idrettsmodellen, sier han til NTB og fortsetter: – Man må bidra til fellesskapet. De beste tjener nok til å leve på etter karrieren. Da blir sånne egoturer bare dumt.

Eksakt hva som ligger i "den norske modellen" er for mange litt uklart. For vi hører om den modellen bare i tilfeller hvor Norge vinner og/eller vel bare i tilfeller hvor det er til gunst for de norske idrettsforbundene.

Da både Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug havnet i ulykka for noen få år siden, da ble det vel ikke snakket spesielt mye om "den norske modellen"?

Men dersom det er slik at modellen som Løfshus løfter frem handler om å bidra til fellesskapet, så får vi for guds skyld ikke håpe at det var slik at Ingvild Flugstad Østberg la seg på oppløpet etter stallordre fra sentralt hold, men at det kun var en lite gjennomtenkt handling venninner i mellom.

For det er et skifellesskap som er større enn det norske skifellesskapet, og det er det internasjonale fellesskapet, hvor vi vet at Norge på mange gode og viktige måter bidrar, men vi må også, som den klart sterkeste nasjonen innen langrenn, også bidra med ydmykhet og raushet overfor konkurrerende utøvere og nasjoner hva gjelder fravær av kampfiksing til vår fordel.

Kampfiksing i langrenn må på agendaen
Uansett, kampfiksing bør være et tema når Norges Skiforbund om ikke lenge deltar på vårmøtet i det internasjonale skiforbundet, FIS, og også når NSF neste gang setter seg ned med sin sponsor Norsk Tipping.

Spørsmålene som må bringes til torgs er: Foregår det bevisst/ubevisst kampfiksing i langrenn og hvor skal grensene trekkes, hva skal tillates og hva skal ikke tillates, hva er løpets og utøvernes iboende og naturlige dynamikk og hva er uønsket manipulering av sluttresultatet!

Geir Nilsen
Redaktør - Langrenn.com


* Langrenn Pluss (+): Ekstra godt stoff og fyldigere artikler
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut


blog comments powered by Disqus