Fra venstre Bjørn Bang Andersen, Thor Gotaas, Harald Lorentzen og hans datter Ingrid. Foto: Sigmund Hov Moen. Fotomontasje: Langrenn.com.

Fra venstre Bjørn Bang Andersen, Thor Gotaas, Harald Lorentzen og hans datter Ingrid. Foto: Sigmund Hov Moen. Fotomontasje: Langrenn.com.

ANMELDELSE: UT PÅ NY TUR MED THOR GOTAAS SOM REISELEDER?

«Stinn brakke» er et velkjent uttrykk når et rom er mer enn fullt. Sjelden har begrepet føltes mer dekkende enn denne tirsdagskvelden med To kulestøtere fra Finnmark i Amalie Skram-salen på Litteraturhuset i Oslo.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut
 

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

«Stinn brakke» er et velkjent uttrykk når et rom er mer enn fullt. Sjelden har begrepet føltes mer dekkende enn denne tirsdagskvelden med to kulestøtere fra Finnmark i Amalie Skram-salen på Litteraturhuset i Oslo.

Og maken til oppbud av fordums friidrettskjendiser. Berit Bertelsen, og Kvalheimkara i spissen for et kobbel av folk fra friidrettslandslagene på 60-70 og 80-tallet.

Til og med den 84 år gamle tidligere tikjemper og idrettsleder og politiker Hans B. Skaset hadde tatt turen hit.

Og på første benk satt beviset på at idrett også er kultur, ballettsjefen ved Den Norske Opera, Ingrid Lorentzen.

Ikke rart at han gliste Erling Kagge, forlagssjefen, da han ønsket oss velkommen til Kagge forlags lansering av boka «Kulestøtere fra Finnmark», som Thor Gotaas har skrevet i samarbeid med de to nordnorske kasterne Bjørn Bang Andersen og Harald Lorentzen.

Det ble et par svært underholdende timer; ofte så anekdotiske at vi i etterkant foreslo for Gotaas at boka heller burde ha het «Coole støtere fra Finnmark».

Som det sømmer seg en folkeminnegransker har Gotaas også i sin 32. bok sørget for at det ikke dreier seg kun om idrett. Både Harald Lorentzen og spesielt Bjørn Bang Andersen voks opp i ei tid da det ikke minst i Finnmark var en kamp for å overleve.

I Vardø der Bjørn vokste opp får vi høre at det bare i 1941 var 15 flyangrep og 51 bombealarmer. Og på andre sida av Varangerfjorden lå Kirkenes som var den nest mest bombede byen i hele Europa (etter La Valletta på Malta).

Mot slutten av krigen opplevde han at hjemmet hans i likhet med hele bygdelag, ble brent og folk måtte evakueres sørover med båt. I Tromsøsundet forteller han at de passerte tett ved det tyske kjempeslagskipet Tirpitz. Noen dager senere ble det, som noen vil huske, senket (den historien er det for øvrig også blitt bok av).

For Bjørn og familien endte reisen i første omgang opp på Dalen Hotell i Tokke kommune i Telemark.

Harald, får vi høre var «etnisk» fra Hammerfest, men foreldrene etter en hel del «viderverdigheter» flyttet til Fredrikstad der han ble født. Harald fikk en spesielt problematisk start. 3 år gammel viste pirquet-prøven at han hadde tuberkulose. På den tida var det mer enn 6000 som hadde denne sjukdommen her i landet. Han ble innlagt på Åsebråten sanatorium i Fredrikstad, mens foreldrene reiste tilbake til Hammerfest. 3-åringen lå på Åsebråten omtrent et år før han kunne sendes heim til foreldrene i Hammerfest.

I dag sies det at en har krav på krisepsykiatri om en får vann i støvlene!

Så får vi høre hvordan de to guttene hver på sin heimplass etter hvert skjønner at de har anlegg for å kaste tunge ting lengst mulig. De to vinner respekt sørpå ved å vinne blant annet i Tyrvinglekene, de blir begge uttatt på landslag.

Fortsetter nedenfor bildet
Frontsiden til boka To kulestøtere fra Finnmark av Thor Gotaas på Kagge Forlag.
Frontsiden til boka To kulestøtere fra Finnmark av Thor Gotaas på Kagge Forlag.

Harald studerer i Amerika. De to blir etter hvert en integrert del av det norske kast-miljøet, kommer rundt i verden og opplever mye spennende. Spesielt artig var det å lese om det som skjedde utafor banen da Bjørn representerte Norge under EM i Beograd i 1962.

Under cocktailselskapet i den norske ambassaden fikk han møte både landsfader Einar Gerhardsen og kona Werna. Torvald Stoltenberg, den norske ambassadør i Jugoslavia på den tid var en meget galant vert. Fullt så galant var ikke hans sønn, den 3-årige pjokken Jens som etter Bjørns mening var noe voldsom i taklingene. Kanskje viste han takter som ikke er uvesentlig i den jobben han skulle få et par og 50 år senere?

Og så blir de gift. Bjørn avslører seg i den forbindelse, i forkant som en dreven fasadeklatrer. En lørdagskveld i 1960 spente han ben for seg sjøl og ble hengende fast i nettet. Under seansen i Amalie Skrams rom på Litteraturhuset tirsdag kveld gav han tydelig uttrykk for at akkurat det hadde han ingenting i mot.

Gift ble også Harald. Etter at vi så ham svinge seg på dansegulvet i Studentersamfunnet i Trondheim på 60-tallet ble vi ikke det minste overraska da dattera Ingrid etter hvert ble en av våre mest bejublede ballerinaer.

Men vi ble overraska noen år tidligere på et friidrettsstevne på Klætt en 20 kilometers vei sør for Trondheim.

Med en pers på godt under 8 sekunder på 60 meter følte vi oss seierssikker mens det ble kommandert «Innta plassene!». Til høyre for oss lå en kar i Trondheimsklubben Freidigs trikot. Vi hadde vekslet noen ord under oppvarminga; snakka han nordlending?

I underkant av 8 sekunder senere hadde Freidig-løperen påført oss sviende nederlag. Det var vårt første møte med finnmarkingen Harald Lorentzen.

Vi kan anbefaler «To kulestøtere fra Finnmark». Boka er ikke et innlegg i den pågående fylkessammenslåingsdebatten, men den er et bevis på at landsdelen har talenter.

Og Gotaas har levert et nytt bevis på at han i idrettssammenheng er landets ubestridte skald.


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut


blog comments powered by Disqus