-->
7-mila var et løp som samlet både elite og bredde og hadde store startfelt år etter år. Illustrasjonsbildet viser deler av starten i Visma Ski Classics-rennet Kaiser Maximilian Lauf 2020. Foto: Tumashov/NordicFocus.

7-mila var et løp som samlet både elite og bredde og hadde store startfelt år etter år. Illustrasjonsbildet viser deler av starten i Visma Ski Classics-rennet Kaiser Maximilian Lauf 2020. Foto: Tumashov/NordicFocus.

7-mila: – Ganske mørbanka, men med «propellene» intakt begir vi oss inn i den styrkende eimen av solbergsaft og XL-1

Dette tradisjonsrike rennet ble arrangert i årene 1962-1992.

Tips en venn  Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

7-MILA IN MEMORIAN

Dette tradisjonsrike rennet ble arrangert i årene 1962-1992. De milde vinterene etter 1988 satte muligens et endelig punktum for det flotte rennet som starta på Bogstadvatnet og endte ved Eidsvollsbygningen på Eidsvoll Verk. Da punktum ble satt i 1992 hadde rennet allerede blitt avlyst 2-3 ganger.

En seier i 7-mila var, da rennet var på sitt mest populære, prestisjemessig fullt på høyde med en seier i Birken. Arrangørstaben av 7-mila besto av representanter for de forskjellige klubben underveis.

Arrangementet var altså en skikkelig dugnad. Slik vi opplever andre typer dugnader denne våren. Personlig husker vi to navn som var med og preget rennet i begynnelsen av 1970-åra; Per Erik Skrøvseth og Audun Larsen.

Per Erik er og har alltid vært Kjelsås-gutt, Audun Larsen konkurrerte i disse årene også for Kjelsås, men kom fra Jarfjord i Sør-Varanger.

Vi har fått tak i en «reiserapport» fra turen mellom Bogstad og Eidsvoll, og hitsetter den her i respekt for rennet og for de mange tusen mosjonister som har deltatt:

«Det lukter gamp på Bogstadvatnet på morgenkvisten den 28. februar. Og klister. Skodda som ligger stinn i Oslogryta lar tilskuere og pårørende bare ane konturene av sine favoritter. Hele familien har investert den beste turtida hver eneste søndag gjennom hele vinteren med sikte på denne begivenheten. Er han en despot og kroppsfascist karen i nasjonalfarget skidress på glorete glassfiberski?

I alle fall – ikke rart at spenningen er på topp hos både hester og stallfolk. Den ene etter andre sniker seg ut av paddocken for å «poste et siste brev» i gul påskefarge mellom de nærmeste trærne.

Familien brukes som spioner. De lurer seg omkring i startområdet på jakt etter gode smøretips. De mest garvede lar villig spionene slippe til – de har brukt siste kvelden til å skifte rødt klister over i blå tube.

En siste sup av vørterølflaska og vi er klar for «take off». Her møtes en ikke som i lufta av «puppale kjøre-reimer» i service-minded positur. 2200 ben, albuer og ski arbeider som treskeverk. Vi er i gang.

Den første mila til Sørkedalen ligner en gruppereise. Ganske mørbanka, men med «propellene» intakt begir vi oss inn i den styrkende eimen av solbergsaft og XL-1 rundt matstasjonen. Et par snøft ut i lufta sikrer drivstoff på den neste mila. Kjempesvermen av løpere er blitt en pil med brodd. I spissen haster de ambisiøse; de med slips og kam i lomma, klar til premieutdelinga.

Ved Kikut etter 20km kan vi gasse oss med nytt høyoktant drivstoff. Vi er i hjerte av Nordmarka, og moteriktige osloensere med anlegg for «after skiing» kommenterer saklig fra tilskuerplass. Videre innover i Løvenskiolds rike bærer det. Navn som Hakkloa og Katnosa vitner om gammel samisk bosetning. Sure muskler bringer oss tilbake til virkeligheten – og virkeligheten er kropp, ikke ånd.

Det forkynnes at 30km er unnagjort – 45km gjenstår. Jævla skiltsadist!

Like etter Hakadal blir jeg tatt igjen av den første av gammelkara som starta et kvarter etter oss. Det er Tronsmoen fra Alvdal. Fyren er 44 og er de lange løps Albert Einstein. Stakkars den kannibal som blir ute for ham. Mitt «reisefølge» akkurat i det vi blir passert har følgende forslag til «tilberedning» av nevnte alvdøl: «Legg han på en hickoryplanke og stek i 6 timer med høy varme. Retten kan nå tas ut og planken spises».

Hakadal er halvveis. Jeg har gått løpet 3 ganger nå, men stedet virker hver gang helt ukjent for meg. De ferskeste deltagerne med null følelse for egen begrensning begynner allerede nå å tenke etter om de har busspenger med seg. Hakadølene står sindig og er vitne til denne tragedien – unge spreke folk som kjøper seg et buss-sete for ekspresstransport tilbake til Oslo.

De fleste, og jeg med, tar trøstig fatt på Romeriksåsene – denne «fjellkjede» som deler Norge på tvers. De neste 15km kan sannsynligvis bare manes frem under dyp hypnose. Jeg kommer til meg sjøl i solskinnet på de skinnflate jordene før Nannestad. Det er lite snø og det kan være skuringa mot plogfurene som igjen «slår på strømmen» i kommandoseksjonen. På matstasjonen prater skolestyreren sjøl a la Bjørge Lillelien: Start nr 1053, trønder, velkommen til Nannestad……god tur videre.

XL’en på matstasjonen må ha vært nummeret fra dynamitt. Etter litt putring fra eksosanlegget glir maskinen merkelig nok på nytt inn i arbeidstakt. Til tross for at Romerike har de bratteste slettene jeg vet om så glir det lett forbi Gardermoen og Trandum. Som vanlig ligner Trandumbautaen mest et fuglefjell. Her har sluttkjørte løpere slått seg ned.

Siste matstasjon er Mogreina etter 66 km. Herfra er det merking for hver kilometer. Jag har aldri trodd at tallene mellom 66 og 75 har skult så mange overraskelser. Det må være dette som kalles irrasjonelle tall.

Med hver celle i kroppen i permanent krampetilstand når jeg målet ved kilometer 75 på sagaomsuste Eidsvoll. Akkurat da kan jeg ikke si om riksforsamlinga sto på Eidsvoll eller Jessheim.
Mens jeg hjelpes til garderoben suser bilene forbi på E6. De har brukt en time fra Oslo; jeg har brukt 5. De er utkvilt. Jeg er dødssliten. Slår deres hjerte i morgen? Slår mitt?

Skrevet av
Sigmund Hov Moen


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn  Skriv ut


blog comments powered by Disqus