Illustrasjonsbilde. Foto: Creative Commons/Pixabay.com og Langrenn.com. Fotomontasje: Langrenn.com.

Illustrasjonsbilde. Foto: Creative Commons/Pixabay.com og Langrenn.com. Fotomontasje: Langrenn.com.

DEL 1: OVERTRENT ELLER FEILTRENT? Hva er forskjellen, og er det ene verre enn det andre? Hvem er mest utsatt?

Mangeårig landslagstrener: – Færre ungdommer som klager over «pakka lår»

Alle utøvere balanserer på en knivsegg av der de stadig tøyer strikker og pusher grenser. Derfor er det alltid en fare for at de bikker over på feil side, der totalbelastningen blir for stor.

Tips en venn  Skriv ut

OVERTRENT ELLER FEILTRENT?

DEL 1: Overtrent eller feiltrent? Hva er forskjellen, og er det ene verre enn det andre? Hvem er mest utsatt?

Alle utøvere balanserer på en knivsegg av der de stadig tøyer strikker og pusher grenser. Derfor er det alltid en fare for at de bikker over på feil side, der totalbelastningen blir for stor og progresjonen uteblir. Ofte snakkes det da om overtrening.

Tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn erfarer imidlertid at det i de aller fleste tilfeller handler om feiltrening, ikke ren overtrening.

Geir Endre Rogn var trener for kvinnenes elitelandslag de to siste åra, fram til mai 2020, og for juniorlandslaget i to år før det, samt at han har åtte år bak seg som trener på NTG Geilo. Nå driver Rogn treningsveiledning gjennom sitt foretak Topptrent.com (https://www.topptrent.com), og følger opp både hardt satsende løpere og ivrige amatører.

– Du skal jammen trene fryktelig mye for å bli regelrett overtrent, men ekstreme mengder trening i kombinasjon med andre faktorer som bidrar til totalbelastningen, kan det overtrening forekomme. Men feiltrening er mye vanligere, sier Rogn til Langrenn Pluss.

Med feiltrening mener Rogn at treningen har for lite variasjon, slik at muskulaturen får for ensidig belastning. blir for spesifikk og at det er for lite variasjon i øktene, slik at muskulaturen får for ensidig belastning. Trener man de samme øktene uke etter uke, uteblir etter hvert progresjonen, og man risikerer både skader, motivasjonssvikt og

– Det er mulig å trene veldig mye uten å bli overtrent så lenge det er god sammensetning og variasjon på øktene. Men hvis det blir lagt for mye vekt på en eller noen få deler av treningen, er det lett at musklene og man risikerer skader, sier han.

FAKTA: Typiske tegn på feiltrening og overtrening

  • Å føle seg sliten hele tida.
  • At man ikke får godfølelsen på trening.
  • At hvilepulsen går oppover, og/eller at man sliter med å komme opp i puls på hardøkter.
  • At man har høyere puls enn vanlig på de rolige øktene.
  • At man bruker lang tid/flere dager på å komme «i gir» igjen etter en hviledag.

Har du trent mye og likevel ikke ser framgang, kan det være overtrening eller feiltrening.

UNGE ER EKSTRA UTSATT

Feiltrening og overtrening kan ramme utøvere i alle aldre og på alle nivåer. Rogn poengterer at yngre utøvere er spesielt utsatt for feiltrening, særlig hvis de kaster seg på treningsplaner som er laget for gjennomtrente eliteløpere med mange års erfaring og treningsgrunnlag.

– Muskulaturen til unge utøvere tåler ensidig belastning svært dårlig. Derfor har yngre enda større behov for variasjon og allsidighet for å utvikle et godt treningsgrunnlag, slik at de kan tåle de store treningsmengdene som kreves for å lykkes på seniornivå, sier han.

Rogn trekker fram at i denne sammenhengen har foreldre et spesielt ansvar, ettersom de vet hva og hvor mye barna trener også utenom og i tillegg til den formelle treningen gjennom klubber og lag.

– Det er særlig de svært ivrige utøverne som opplever denne typen overbelastning, og da må foreldre bidra til å balansere aktiviteten og oppmuntre til allsidighet, slik at treningssammensetningen blir variert nok, sier Rogn.

Han skjønner at det kan være utfordrende, spesielt når foreldrene ser at ungdommene trives og har god progresjon med den treningen de legger ned. Men risikoen er at det blir for mye på sikt, at framgangen uteblir, faren for skader og sjukdom økter og motivasjonen svikter.

– Det er utrolig viktig at man minner yngre løpere på at selv om det er lett å la seg friste til å kopiere elitens treningsprogram, så har de beste har brukt fryktelig mange år på å bygge seg opp til det nivået de er på og til å tåle den belastningen. Hvis man bare kopierer deres opplegg, så hopper man over veldig mange viktige steg på utviklingstrappa, sier Rogn.

TAR RISIKOEN PÅ ALVOR

Samtidig har Rogn lagt merke til at variasjon og allsidighet vektlegges mer i trenerutdanningen nå enn tidligere. Det har redusert forekomsten av feiltrening blant juniorløpere og yngre utøvere.

– Jeg ser at mange har gode opplegg nå, både på skigymnasene men også ute i klubbene. Det er færre ungdommer som klager over «pakka lår» og tung muskulatur nå enn for bare noen år siden, så her er det gjort gode grep mange steder, sier Rogn.

Hans erfaring er at langrennstrenere nå er flinkere til å variere belastningen i takt med utøvernes utvikling.

– Det er blitt større forståelse blant trenere for at musklene til unge utøvere tåler dårlig den tradisjonelle, seige langrennstreningen med mye langt og rolig dag etter dag. Nå er det for eksempel vanlig med innslag av hurtighet på nesten alle økter, ikke bare på såkalte hurtighetsøkter, sier Rogn til Langrenn Pluss.

Dette er første av to artikler om overtrening og feiltrening. Følg med videre for de røde flaggene du skal ta på alvor og veien ut av utføret.

Første gang publisert i 2020


SNARVEIER

VERDENSCUP ENGADIN
Smøretips| Resultater
--- --- ---
VASALOPPET
Smøretips| Resultater: Kvinner Elite- Menn Elite
--- --- ---
NORGESCUP GÅLÅ - SENIOR
Smøretips| Resultater
--- --- ---
VM OBERSTDORF - LANGRENN + HOPP + KOMBINERT
Medaljeoversikt| Smøretips| Resultater

* LANGRENN PLUSS (+): Tid for å bli abonnent - Full tilgang på alle de gode sakene

Tips en venn  Skriv ut
Annonse








Annonse






Annonse