Det er flere områder innen idretten som rammes av det revidert nasjonalbudsjett slik det ble lagt fram på torsdag. Men Norges idrettsforbund trekker fram at voksne para-utøvere som trenger aktivitetshjelpemidler for å kunne delta i idrett og aktivitet rammes spesielt hardt i år. 

Regjeringen har bare bevilget en fjerdedel av det som trengs for å dekke det reelle behovet for aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år. 

De har også kuttet bevilgningen med 50 prosent: I fjor fikk ordningen 104 millioner kroner, noe som holdt fram til august. I år var beløpet bare halvparten av det. Det reelle årlige behovet er beregnet til cirka 200 millioner kroner. 

Dermed gikk støtteordningen for aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år gikk tom for penger allerede 25. februar i år. Det er Norges idrettsforbund skuffet over. 

– Aktivitetshjelpemidler er en forutsetning for at bevegelseshemmede skal ha mulighet til å kunne delta i fysisk aktivitet på linje med resten av befolkningen. 10. mai sto også Kultur- og likestillingsministeren på talerstolen i Stortinget og sa hvor viktig det er for denne regjeringen å bekjempe diskrimineringen av funksjonshemmede. Uten at aktivitetshjelpemidler sikres til de som trenger det, vil idretten aldri klare å innfri myndighetenes mål om mangfold og inkludering i idretten. Dette er sterkt beklagelig, sier idrettspresident Berit Kjøll i en pressemelding.

Idrettsforbundet håper derfor at politikerne vil komme på banen nå, slik at denne gruppa prioriteres med ytterligere midler for 2022. De ønsker også endringer i selve ordningen på sikt. 

– Vi oppfordrer Stortinget til å øke bevilgningen til aktivitetshjelpemidler betydelig når revidert nasjonalbudsjett behandles. I statsbudsjettet for 2023 bør regjeringen omgjøre ordningen til å være en såkalt overslagsbevilgning, slik at alle er sikret støtte til hjelpemidler ved behov, sier Kjøll.

Norges Skiforbund har tatt ut fire utøvere på para elitelandslaget for 2022/23

Reduserer rammevilkårene
Videre konstaterer Idrettsforbundet at statlige organisasjoner nok en gang kompenseres for økte pensjonskostnader i Statens pensjonskasse, mens frivillig sektor fortsatt må dekke økningen selv. 

Det skader idretten, som i all hovedsak drives på frivillig basis i Norge. 

– Dette er sterkt beklagelig da dette reduserer rammevilkårene til idrettsorganisasjonen for bedre å kunne tilrettelegge for idrettsaktivitet, sier Kjøll.

Mer tilskudd til gratis utstyr
For idretten var det noen lyspunkter i regjeringens reviderte nasjonalbudsjett.

Blant annet øker regjeringen bevilgningene til ulike tiltak for å inkludere barn og unge, og gir 10 millioner kroner ekstra til utstyrssentraler, slik som BUA-tiltakene. 

Formålet er å sørge for at flere barn og unge kan få låne gratis idretts- og fritidsutstyr. 

Fortsatt full momskompensasjon 
Idrettspresidenten er også fornøyd med at regjeringen også i år sikrer full momskompensasjon for idrettslag som bygger egne anlegg gjennom en tilleggsbevilgning på 46.5 millioner kroner. Med unntak av 2012 har Stortinget hvert år kompensert momsen fullt ut. 

– Dette er viktig for alle idrettslag som har bygd egne idrettsanlegg, og det gir trygghet for de som vurderer å bygge. Nå gjenstår det bare for regjeringen å rettighetsfeste ordningen. Det samme gjelder momskompensasjonsordningen for varer og tjenester, sier Kjøll.