---
SKI TOUR: Totalt 3 av 6 etp: Kvinner- Menn| Tirsdag: Sprint: Finale: Kvinner- Menn| Prolog: Kvinner- Menn| Søn: 10/15 km: Kvinner- Menn| Lør: 10/15 km: Kvinner- Menn
---
Smøretips: Ski Tour
Feltet i 5-mila under VM i Holmenkollen i 2011 er nede i bakken, tett omkranset av stort publikum og norske flagg. Foto: Hemmersbach/NordicFocus.

Feltet i 5-mila under VM i Holmenkollen i 2011 er nede i bakken, tett omkranset av stort publikum og norske flagg. Foto: Hemmersbach/NordicFocus.

Femmila i Holmenkollen på gammelmåten

Kommentar

Jeg ser at enkelte løpere kan tenke seg at femmila i Holmenkollen igjen skal gå som intervallstart og i en lang runde.

Tips en venn  Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Derfor føler jeg at det vil være riktig med en gjennomgang av hva som har ført til at 2 x 25 km er blitt til 6 x 8,3 km.

Utviklingsprosessen
25 km sløyfa var aldri sommerpreparert slik at man kunne gå på en halvmeter natursnø. På de mest utsatte plassene ble det aldri snø nok. Der måtte man skrape sammen alt man fant slik at det ble mulig å gå på ski i løypa.

Snømangelen rundt 1990 førte til at vi 2 ganger måtte flytte arrangementet til Vang. En gang ble det fraktet snø med tog fra Finse og lagt ut i løypa. Dette kunne ikke fortsette.

Rennledelsen ble bedt om å lage en plan for sommerpreparering av løypa. Dette ble gjort. Planen inneholdt ca 200 tiltak. Den ble aldri satt ut i livet på grunn av store protester fra naturvernhold.

Traseen krevde dessuten stor innstas fra frivillige som i løpet av hver høst måtte klippe ned buskas og kratt som grodde opp.

Jeg hadde imidlertid merket meg at snøen i Holmenkollen i hovedsak kom med østlig vær. Den falt dermed ned på østsiden av Holmenkollåsen.

Selv om det var svart og helt snøfritt på Glåmene var det likevel mulig å gå på ski mellom Holmenkollen og Ullevålseter. Dermed ble løypa lagt om og vi fikk 3 x 16,7 km.

Heller ikke den ble godt nok sommerpreparert og krevde frivillig innsats for å holde kratt og buskas nede. Løypa gikk dessuten over myrområder hvor overflatevann var en stor utfordring.

Siste gang denne traseen ble brukt måtte det fraktes snø inn i løypa med helikopter.

Så ble Oslo i 2006 tildelt VM for 2011. I 2003 besluttet FIS dagens program for VM og OL. Dette etter en prosess hvor også Norge hadde deltatt.

Forberedelsene til å oppgradere både stadion og løyper startet. Klubbene i Oslo hadde organisert seg slik at de deltok i planleggingsprosessen.

Hovedkravene derfra var
• Anlegget måtte bli tilgjengelig til hverdagsbruk i hele sesongen for alle kategorier av skiløpere.
• Kunstsnøanlegg slik at løypene kunne brukes i hele vintersesongen.
• Rulleskiløype.

Fra arrangørhold var det viktig at
• Løypene ble sommerpreparert med en kvalitet som ikke krevde over en meter med snø for å kunne preparere løypa og dessuten gjorde det mulig å kjøre kunstsnø ut i hele løypenettet.
• Sommervedlikeholdet måtte kunne utføres maskinelt.

I og med at femmila for menn og tremila for kvinner skulle foregå som fellesstart og at NRK ville dekke hele løypa, ble det først foreslått å bruke en sløyfe på 10 km.

Den snur ved Bomveien og er samme trase som kvinnene og mennene brukte på intervallstarten under VM i 2011.

Imidlertid ville denne løypa kreve ytterligere en TV-produksjonsbuss. I dialogen mellom NSF, Skiforeningen og NRK ble det enighet om at løypa snur ved Frognerseteren og blir 8,3 km.

NRK sparte en produksjonsbuss og kommunen sparte penger på at sommerprepareringen av disse 1.7 km ikke skulle ha samme standard som de øvrige 8,3 km.

Erfaringen i ettertid er at Holmenkollen har
• blitt et anlegg som kan brukes av alle kategorier skiløpere året rundt
• og at arrangør har bra kontroll på snøsikkerheten og mulighet for utkjøring av snøen
• og at sommervedlikeholdet kan utføres maskinelt

Folkefesten
På den gamle langrennsstadion nede ved VM-huset var det tribunekapasitet til knappe 2.000 tilskuere. Tribunen var dessuten vendt mot nord slik at man fikk sola i ryggen.

Det var ikke tilrettelagt for folkefest slik man hadde i hopp og som også var blitt tilfelle for skiskyting.

Jeg gikk innerst inne med en drøm om at vi også i langrenn måtte få til vår folkefest. Alle hadde registrert at stafettene hadde potensial i seg til å skape den.

Da det nye langrennsstadion ble bygget ble
• Tribunekapasiteten øket
• Tribunen ble sydvendt slik at sola varmet på tribunen
• Og man fikk storskjerm som formidlet til publikum hva som skjedde ute i skogen

Kom det da flere tilskuere? Noen få flere kom det, men tilskuertallet i stadion kom sjelden over 3.000.

Jeg skjønte etter hvert at skal det bli liv på tribunen må tilskuerne se løperne oftere. Det er løperne man heier på og ikke skjermen eller det man ser der.

Så kom prøve VM i 2010 med test av anlegg og konkurranseform. Over 20.000 tilskuere og en fantastisk stemning. Plutselig var publikumspotensialet i langrenn blitt utløst.

VM ble en fantastisk folkefest. VM i Falun bekreftet dette. Der var det i 2 dager faktisk utsolgt også rundt løypene.

Arrangøren av VM 2019 i Seefeld, Østerrike, har fått med seg at også langrenn kan trekke masse tilskuere og har som ambisjon å skape den største folkefesten utenom Skandinavia.

Jeg forstår at slitet ute i marka har skapt myten om den ensomme manns/kvinnes kamp mot seg sjøl og klokka. Ventingen på løperne til passering for å få med seg utviklingen i løpet er nok for menigheten.

Jeg forstår også at noen har sans for og vil bevare denne myten. For den store hop blir det nok for kjedelig.

Intervallstart
Så noen ord bare om intervallstart. Både under VM i 2007 og nå sist i Falun endret forholdene seg dramatisk i løpet av rennene som bare er 15 km.

I 2007 var det noen som mente at Tobias Angerer var den moralske vinner. I Falun var det kanskje Maurice Manificat.

Det er trist både for Lars Berger og Johan Olsson at noe sånt skal henge ved deres seire.

I Falun demonstrerte jo også noen av de største favorittene mot at forholdene for de sent startende ble så dårlige at de dermed var sjanseløse.

Et annet forhold er at enkelte løpere har ”blitt tauet inn” til gode plasseringer. De har vært heldige med startnummeret, blitt tatt igjen av en bedre løper, og så hengt på til mål.

Er det rettferdig?

Økonomi
Både arrangør og NRK har store utgifter i forbindelse med WC og VM.

For NRK er det antall busser og kameraer som koster. Det er begrenset hvor langt fra produksjonsbussen det kan strekkes kabel. Jo lengre løype, jo flere busser.

Arrangør skal finansiere reise og opphold for deltakere og støtteapparat.

De senere år har også premiepenger blitt en betydelig utgiftspost. For å finansiere dette er inntekter fra tilskuere avgjørende.

Konklusjon
Etter 12 år som rennleder i Holmenkollen ser jeg at det er en enorm forskjell på dagens folkeliv, både ute i marka og på stadion, sammenlignet med det som tidligere var tilfellet.

På de 7 kilometerne mellom Bomveien og Ullevålseter og tilbake til Bomveien var det knapt en tilskuer å se.

Folkelivet i Holmenkollen nå i helga var igjen fantastisk.

Jeg er ganske sikker på at skal langrenn overleve i fremtiden så er det dagens måte å arrangere på som sørger for det. Den opplevelsen som løperne har ved å bli heiet frem rundt hele løypa i dag er helt annerledes sammenlignet med slik det var før.

For at man skal kunne finne arrangører som vil påta seg den økonomiske risikoen et WC/VM-arrangement i langrenn innebærer er man helt avhengig av stor nok publikumstilstrømning. Det er kun folkefesten som sikrer det.

Det at 50 km menn og 30 km kvinner nå går på 2 ulike dager i Holmenkollen gjør at arenaen fylles to dager. Dermed øker publikumsinntektene.

Jeg vil tro at også løperne er opptatt av at langrenn beholder og videreutvikler sitt tak på publikum, at de er med på å skafe folkefesten, og vil medvirke til det.

Kommentar Hermod Bjørkestøl

---

Kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted.


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn  Skriv ut


blog comments powered by Disqus