---
SKI TOUR: Totalt 3 av 6 etp: Kvinner- Menn| Tirsdag: Sprint: Finale: Kvinner- Menn| Prolog: Kvinner- Menn| Søn: 10/15 km: Kvinner- Menn| Lør: 10/15 km: Kvinner- Menn
---
Smøretips: Ski Tour
Petter Northug med sine 4 gullmedaljer fra Falun-VM 2015. Foto: NordicFocus.

Petter Northug med sine 4 gullmedaljer fra Falun-VM 2015. Foto: NordicFocus.

Foretrekker de tull fremfor gull

Lederartikkel

Det pågår en lei kamp mellom Norges Skiforbund og Petter Northug. Bokseringen er lagt under medias rampelys.

Tips en venn  Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Petter Northug er nasjonalidrettens gullkalv.

Etter hans inntreden i verdenstoppen, og gjennom godt håndverk i Norges Skiforbund, har sponsorinntektene til det sentrale apparatet skutt veldig i været.

Men selv om det har vært mye vekst og velstand for begge parter de siste 10 årene, er det ikke alltid de synger helt samstemt.

Som lesere av Langrenn.com ikke har kunnet unngå å se har vår nettavis de siste dager nærmest blitt tapetsert med oppslag om den opprivende konflikten mellom Skiforbundet og Petter Northug.

Bakgrunnen ved denne korsvei er i korte trekk at Norges Skiforbund nå har valgt det drastiske tiltaket det er å stenge Petter Northug ute fra verdenscupen kommende vinter.

Skiforbundet er ikke fornøyd med hvordan Northug innordner seg, til tross for at han gjør det landslagsutøvere primært skal gjøre, han leverer gull, gull, gull og atter gull på løpende bånd.

Petter Northug gjør altså det konkurranseidretten handler om - han vinner og han står øverst på seierspallen.

Adjø også til Tour de Ski
Skiforbundets utestengelse, dersom den opprettholdes, betyr også at døren lukkes for Tour de Ski, noe av det eneste Petter fortsatt ikke har vunnet, og at nyvinningen Ski Tour Canada er noe skikongen allerede kan stryke fra sin kalender.

Skisesongen 2015/2016 er uten mesterskap, så akkurat den biten er ikke noe problem per i dag, men om ikke denne nå så steile konflikten løses på et fornuftig vis, vil både fremtidige VM og OL stå i fare for skihelten fra Framverran i Mosvik.

Som man skjønner; Skiforbundet viser muskler, og det siste er at de nå også offisielt har fått støtte fra Idrettsforbundet i sin kamp mot et enkelt medlem i organisasjonen, en enkelt skiløper.

Hvorfor denne krigingen
Så kan man spørre seg; Hva er vitsen med at verdens beste skiløper og kanskje verdens sterkeste skiforbund går i bokseringen på denne måten?

Det hele virker rett og slett fullstendig uforståelig for oss.

For det er en kjent sak at samarbeid bygger samhold, trygghet og trivsel, noe som igjen skaper resultater og gjør kakene større, fyldigere og enda bedre for alle involverte parter. Da bør man ikke velge det motsatte.

NM på Ski og egodyrking
Det hevdes at Petter Northug og hans hovedsponsor, Coop, som for øvrig også er en meget stor bidragsyter til idrettens grasrot, utfordrer den norske idrettsmodellen og at Northug tenker på seg selv og at han meler sin egen kake.

Dette kan da ikke være overraskende for noen. Finnes det topputøvere i dag, som også lykkes gang etter gang, og ikke samtidig er egosentriske, som ikke fyller dagene med det de mener og tror er best for deres vei mot målet - medaljene der fremme?

Samtidig kan man spørre seg om Petter virkelig er spesielt mye mere egosentrisk enn andre skiløpere på øverste nivå.

Langrenn.com sitter ikke med et slikt inntrykk.

La oss ta noen eksempler, og begynne med en rask reise til NM på Ski Lillehammer 2014 og Røros 2015.

Resultatlistene fra disse nasjonale og TV-sendte skifestene bærer bud om at Petter Northug på Røros i vinter gikk sprint og 30 km skiathlon (gull), samt stafetten.

Året i forveien satte han farge på Lillehammer-mesterskapet med deltakelse på 15 km, 30 km skiathlon (bronse) og stafett.

Begge gangene ble det stafettgull med lagkamerater i Strindheim IL.

Tre øvelser deltok han i under NM del 1 ved begge anledninger.

Samtidig var det i følge erindringer flere andre internasjonale stjerner som hastet i vei til høydesamling i Mellom-Europa allerede etter NM's åpningsdag både på Lillehammer og Røros.

Petter Northug har på sin side etter at han ble privatløper fulgt opp ski-NM (vår 17. mai og julaften) på en forbilledlig måte og til stor glede for arrangører, publikum, TV-tittere, media og de mange som har ham som forbilde.

Når andre løpere på tampen av sesongen har fått nok av snø og vinter, og rømmer til sydens sol og varme så fort verdenscupfinalen og NM del 2 er unnagjort, da fortsetter Petter Northug i skisporet, gjerne med startnummer på brystet.

Han er jevnt å se som deltaker i små lokale skirenn rundt om i Trøndelag utover i vårukene, til stor begeistring for lokale ildsjeler og ikke minst den yngre garde, morgendagens helter.

Langrenn.com angriper verken de som ser seg nødt til å prioritere dager i høyden fremfor NM-deltakelse, og ei heller de som må søke seg til solsenger på sørlige breddegrader allerede mens det fortsatt er mange flotte skirenn igjen på terminlista. Folk har ulike behov og ønsker, og de gjør det helt sikkert fordi de mener det er nødvendig for dem på sin vei mot sine mål.

Men det kan ikke være slik at hver gang Petter Northug gjør noe som bryter med hva fellesskapet foretrekker, så er det et stort problem, mens andre ønskes god tur på reisen de gangene de hopper av fellesskapets karusell.

Man skal videre være svært svaksynt for ikke å registrere at det er andre idrettsutøvere og skiløpere som har personlige avtaler med aktører utenfor forbundspoolen, med leskedrikkprodusenter, med konkurrerende merker og så videre.

Dette er altså sjeldent noe problem, men da Petter Northug for noen år siden ble frontfigur hos leskedrikken Red Bull fikk man inntrykk av at det nærmest tok full fyr hos deler av idrettsledelsen.

Kanskje er idrettens regelverk blitt for omfattende og komplisert, og har for lite dynamikk i seg.

Mailer inn til vår redaksjon, samt reaksjoner i sosiale medier, forteller oss om lesere som opplever de stadige angrepene på hvordan Petter Northug organiserer og finansierer sitt idrettsliv som svært uheldig, og at det til og med kanskje kan være innslag av det som i en folkelig språkdrakt omtales som trynefaktor.

Langrenn.com håper på vegne av idretten at både Norges Skiforbund og Norges Idrettsforbund er bevisst dette faremomentet.

Skiforbundet tjener og sparer penger på Northug, mye penger
Noen hevder at Petter Northug grafser til seg på bekostning av fellesskapet. Nærmest at han "snyter på skatten". Derfor må han altså stoppes.

Slik er det selvfølgelig ikke.

Det er liten tvil om at Petter Northug har vært den sportslige motoren i det voldsomme oppsvinget Skiforbundets salgsavdeling har opplevd det siste 10-året.

Samtidig sparer Norges Skiforbund nå store summer på at Petter Northug drifter sitt eget team.

Hva tror dere det koster å drive det apparatet Northug har i sving?

Manager, trenere, helsepersonell, andre tilretteleggere, reiser i inn- og utland med masse mere.

Vi snakker betydelige beløp, millioner, hvert år. Petter henter friske penger inn, dekker sine utgifter, ofte utgifter som Skiforbundet ellers ville hatt.

Petter reiser på sine egne høydesamlinger, gjerne med noen treningskamerater. Skiforbundet kan da bruke av sitt reisebudsjett på andre utøvere.

Petter Northug tar en kjempesjanse, han bærer risikoen selv, med seg på laget har han fått noen nære samarbeidsparter og støttespillere.

På denne måten frigjøres midler fra det sentrale apparatet til Norges Skiforbund.

Fremfor at Skiforbundet må bruke enorme ressurser på en enkelt spydspiss, kan heller disse sparte kronene sildre bakover i systemet, til andre landslagsutøvere, til talentutvikling og til idrettsarbeid overfor barn og ungdom ute i grasrota.

Dette er altså gevinster for Norges Skiforbund og fellesskapet. Hvorfor da gjøre det til et problem!

Og om vi hadde tittet inn i regnskapet til "Petter Northug AS" er det ikke gitt at den bunnlinjen nødvendigvis er noe større enn bunnlinjen for "Marit Bjørgen AS", kanskje tvert om, for mye av de kostnadene Petter dekker selv, dekker Skiforbundet for Marit.

Trenger pusterom og armslag
- Jeg ber bare om å få lov til å gjøre ting slik jeg må gjøre dem for at det skal fungere for meg. For at jeg igjen skal kunne vinne skirenn for Norge, formidlet Petter Northug i et personlig brev her på Langrenn.com tirsdag kveld.

Petter vet hvordan det er å være på landslag, han har vært det i mange år, og han roser Skiforbundets landslagstilbud.

Det gjør han med rette. For Norges Skiforbund er i svært mange sammenhenger et mønsterbruk, og når det kommer til det å drive landslag er Skiforbundet i særklasse.

Men Northug vet samtidig at der han nå er i sin idrettskarriere så trenger han muligheter for å blafre litt friere med vingene.

Dette er ikke så rart. Mannen nærmer seg 30 år. Han har levd et ekstremt liv for idretten og har for lenge siden blitt et omsvermet ikon.

Dette koster, det koster mye. I et historisk perspektiv har de fleste slike idrettslige rockestjerner brent opp sitt sportslige krutt før de fyller 30, og avrundet satsingen.

Petter Northug ønsker derimot å være med videre, han ønsker å gi enda mere tilbake til alle som allerede har fått veldig mye fra ham.

Drømmen om et mulig VM i Trondheim, kanskje med sine brødre i startfeltet, blinker noen år frem i tid.

Dette vet også Skiforbundets menn, og utnytter det til å vise sin muskelkraft, til å presse Northug inn i sin mal, mens gullkalven ønsker å bruke et slik mesterskap på hjemmebane som viktig delmotivasjon for å gjøre den jobben som må gjøres, ikke fra 8 til 16, men 24/7, 365 dager i året, i flere nye år.

Samtidig vet Petter Northug av flere års erfaring at det er ham selv alle sponsorer i Skiforbundets store langrennspool er mest opptatt av. Han vet at det er ham selv alle riksmedier (foruten nettavisen Langrenn.com som dekker hele langrennsidretten) er mest opptatt av.

Det er Petter Northug de alle vil ha en størst mulig bit av.

Når Petter driver sitt eget team kan han nøye seg med noen få nære samarbeidsparter, som han og hans apparat følger opp direkte.

Dette tapper ham naturlig nok ikke for like mye energi som det å bli revet i filler grunnet den enorme pågangen under Skiforbundets vinger på helårsbasis.

Og det er nettopp dette konkurranseidretten handler om; Det å ha muligheter for optimale forberedelser på veien mot optimale prestasjoner når det gjelder som mest.

Som alle forstår blir det naturlig nok helt feil dersom noen sentrale idrettsledere på et kontor i Oslo skal definere hva som er den beste treningshverdagen og hva som skaper den helt avgjørende motivasjonen inn i den ekstreme jobben som skal gjøres på vei mot nye medaljer i en individuell idrett som langrenn.

Utøverne vet selv best hvor skoen trykker. Støtteapparatet (forbundet) skal som navnet tilsier gi støtte, ikke stille seg i veien.

Ikke noe problem - Andre stjerner vil ikke bryte med fellesskapet
Stadig vekk hentes det frem uttalelser fra andre toppatleter og nasjonale og internasjonale idrettshelter om at det for dem er utenkelig å bryte med fellesskapet og sitt forbund.

Ja, så bra, dette viser bare hvor forsvinnende liten denne utfordringen er.

De aller fleste vil alltid ha det aller best i en landslagsgruppe, og det på helårsbasis. Der får de ting tilrettelagt og slipper å bruke tid, krefter og energi på å løse alle gjøremål i egen regi.

Det at Petter Northug, med sin unike CV fra skisporet, ber om en løsrevet rolle, skal det følgelig være enkelt å akseptere. Smitteeffekten i et så lite land som Norge vil være forsvinnende liten.

Utøvere flest greier ganske enkelt ikke å finansiere og tilrettelegge et liv på utsiden av landslaget som måler seg med det landslagene tilbyr.

Idrettstoppene overdramatiserer derfor noe veldig når de påpeker at den norske modellen nærmest skulle rakne dersom norsk idrett nå stiller opp for Petter Northug.

Videre er det slik at arbeidslivet tilbyr organisasjonsfrihet begge veier, i form av "anledning for arbeidstakere til å organisere seg og anledning til å la det være".

I forlengelsen av dette må det i 2015 også være valgfritt for en idrettsutøver som er god nok om han/hun ønsker å takke ja til fast landslagsplass, eller ei, uten at norsk idrett svarer med utestengelse av vedkommende, og gjennom det langt på vei påfører idrettsutøveren yrkesforbud.

På dette punktet viser idretten at den ikke har stor nok grad av respekt for idrettsutøverne, som tross alt skaffer inntekter til forbundene, og også at idretten mangler forståelse for det faktum at idrett i dag er et levebrød for utøverne, noe som gjør yrkesforbud til en svært streng straff, og ikke er idretten verdig med mindre det er snakk om sportslig juks og fanteri.

Her har idretten en moderniseringsjobb å gjøre.

Konkurranseidretten på toppnivå handler om edelt metall
For norsk og internasjonal langrenn og idretten som helhet er det ellers i sum utelukkende positivt med en skiløper som Petter Northug.

Han utfordrer vedtatte sannheter og han går fryktelig fort på ski.

I Norge dukker det ikke opp veldig mange idrettslige superhelter per generasjon.

Nå er vi heldige og har Petter Northug. Han er en superhelt og tross mange år med hardt slit og mye edelt metall stiller han seg fortsatt til disposisjon.

Historien har vist at Petter vet hva han skal gjøre for å bli god nok, og historien har vist at han som oftest er mer enn god nok.

Og det er nettopp gjennom representasjonsoppgaver det ultimate for en konkurranseidrett utøves - Det handler om verdenscuppaller, VM- og OL-medaljer.

Petter Northug hadde ikke prestert som han gjør dersom han hadde vært som alle andre. Han er unik og ulik det meste vi noensinne har opplevd i idrettsnorge, uansett idrett.

Da må idretten kjenne sin besøkelsestid, spørre ham hvordan han best kan hjelpes til å oppnå nye ekstreme resultater med det norske flagget på brystet, fremfor å svare med utestengelse av det som i dag er vårt største idrettsikon her hjemme, og det i selveste nasjonalidretten langrenn.

Petter Northug er en gave til norsk langrenn, takk ikke nei til en slik gave!

Det at Skiforbundet heller velger å slenge døra i ansiktet på Northug, og Idrettsforbundet deretter gir dem ryggdekning, fremfor at sistnevnte på voksent vis inntar en mulig meglerrolle, må det være lov å la seg stusse over.

For Petter Northugs ønske er både edelt og høyst rimelig. Han vil gå fort på ski, og han ønsker å bli tatt ut til representasjonsoppgaver dersom han er god nok.

- Jeg har virkelig lyst til å vinne flere gull for Norge. Målet er å ydmyke konkurrenter i verdenscupen, VM og OL de kommende tre sesongene. I tillegg har jeg planer om utvalgte langløp, opplyste Petter selv til Langrenn.com tirsdag kveld.

Dette er ikke annet enn et drømmescenario for Norges Skiforbund og norsk idrett; Verdens beste skiløper ønsker å gi dem flere store opplevelser, som igjen fører med seg nye klingende mynt i forbundskassa, penger som igjen kan brukes i arbeid inn mot blant annet barn og ungdom.

La oss derfor hylle annerledesheten og inkludere Petter Northug på raust vis i fellesskapet også i årene fremover, og det på en måte som gjør at han fortsatt kan jobbe inn mot sine mål.

Petter fortjener en slik inkludering etter alt han har gjort for norsk langrenn og norsk idrett generelt, og de som vil tjene aller mest på at skikongen tyner kroppen noen år til er nettopp Norges Skiforbund, for Petter skaper en langt bredere interesse og oppmerksomhet for langrenn enn hva tilfellet ellers er.

Et raust fellesskap har god plass til Petter Northug
Idrettsbevegelsen kan ikke være så liten og så lite raus at den ikke gir rom for innslag av individuell frihet og annerledeshet.

Noen utøvere er fra ressurssterke kår, andre kommer fra mindre velstand.

Noen studerer ved siden av satsingen, andre spiller kort, eller hører på musikk.

Noen vil være på landslag, andre (ytterst få) vil stå utenfor.

Idrettsutøvere er som andre folk, de har ulike behov, ulike preferanser, ulike livserfaringer og sine personlige drømmer. Man motiveres av ulike ting.

Idretten og fellesskapet må respektere at ikke alle til enhver tid ønsker å sitte rundt det samme bordet.

Fellesskapet har i bunn og grunn noe urovekkende over seg dersom det er slik at det ikke aksepterer at det må være rom for enkeltindivider og annerledeshet, og ekstra urovekkende er det dersom fellesskapet velger utestengelse av idrettsutøvere fremfor en linje tuftet på inkludering.

Vi må heller ikke glemme at det å behandle alle likt i praksis betyr at man både skal og må behandle folk ulikt. For behov og ønsker er som nevnt ulike. Mennesker er ikke alltid skåret over samme lest.

Alt er ikke nødvendigvis helt svart-hvitt.

Men slik det nå er er det uansett mere tull enn gull - dette er noe alle taper på.

Vår klare oppfordring er at Petter Northug og Skiforbundet setter seg ned og sammen finner en løsning de begge kan leve med.

Med gjensidig respekt og raushet i dialogen, og nye gull i blikket, bør dette være en overkommelig oppgave!

Kommentar Geir Nilsen
Redaktør Langrenn.com


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn  Skriv ut


blog comments powered by Disqus