Øyvind Gløersen har forsket på langrenn og dobbeldans og skrevet masteroppgave, selv står han til høyre i bildet, broren Anders er øverst til venstre (foto: Laiho/NordicFocus) og nede til venstre er det en skisse laget av Øyvind.

Øyvind Gløersen har forsket på langrenn og dobbeldans og skrevet masteroppgave, selv står han til høyre i bildet, broren Anders er øverst til venstre (foto: Laiho/NordicFocus) og nede til venstre er det en skisse laget av Øyvind.

Forskning og vitenskap: Fri teknikkens dobbeldans under lupen – Quantitativ Technique Analysis in XC-skiing

Øyvind Gløersen ville altså ikke nøye seg med å komme med vage kvalitative anbefalinger om hvordan langrenn i fristil skal utføres, men prøve å etablere et «analysesystem».

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Velkommen til Pluss-seksjonen!


Tegne abonnement
4 alternativer for abonnement; Uke, måned, 3 måneder eller år.

* Abonnement bestilles enkelt via denne linken!

* Enda bedre og fyldigere innhold finner du i vår Pluss-seksjon. Fremhever spesielt biblioteket av fagartikler om trening, styrke, utstyr, smøring, teknikk etc.

Tegne abonnement Langrenn.com Pluss

Om du har abonnement logger du deg inn via vinduet nedenfor.

Uleselig tekst

For mindre enn 6-7 år siden var han en av skikretsens mest lovende langrennsløpere. Sammen med broren Anders utgjorde Øyvind Nøstdahl Gløersen kjernen i Barbro Dahlens suksessrike «Stall Rustad».

Hva det var som gjorde at de to tvillingbrødrene senere valgte litt forskjellige veier, og utviklet seg litt forskjellig som langrennsløpere skal være usagt. Prikk like er de i alle fall, og det er vanskelig å skille dem på stilen i løypa. Mest sannsynlig skyldes de to brødrenes forskjellige veivalg rene tilfeldigheter.

Mens Anders utviklet seg til å bli en av landets aller beste langrennsløpere kanskje spesielt i fristil og dobbeldans, begynte Øyvind å studere realfag ved Universitetet i Oslo; fysikk og matematikk i store porsjoner.

Da tida kom og det ble aktuelt å velge masteroppgave fikk han ideen; hvorfor ikke kombinere kunnskapene jeg allerede har om langrenn med det jeg har studert ved UiO?

OM «QUANTITATIV TECHNIQUE ANALYSIS IN XC-SKIING»
Og mastergrad ble det; med beste karakter på avhandlingen, som ble utført innenfor normal tid.
Tatt på UiO’s institutt for Computational Physics.

Jeg sitter med den ca. 100 sider tjukke vitenskapelige publikasjonen som handler om den idretten vi alle er glad i. På forsida leser jeg «Quantitative technique analysis in XC-skiing», en teknisk analyse av langrennssportens fristil, eller skøyting.

Å analysere bevegelsesmønstre i forskjellige idrettsgrener er generelt svært krevende. Det er noe helt annet enn å, som de fleste trenere og forståsegpåere gjør, stå på sidelinja å vise tommel opp eller ned til utøveren, basert på et mer eller mindre godt skjønn.

Noen er bedre enn andre. Hvem har ikke hørt langrennsekspert og TV-reporter Torgeir Bjørn legge ut om tyngdeoverføring, pendelbevegelse, kontakt (eller mangel på) med underlaget, spisse knær, posisjon og timing?

Når vi ser på Northugs enorme evne til å akselerere på oppløpssida eller Sundbys elegante dobbeldans i slak oppoverbakke; går det an å avlure dem hemmelighetene i det de gjør ved hjelp av måleinstrumenter og avansert mekanikk og matematikk?

Det var slike spørsmål, Øyvind stilte seg. Han ville altså ikke nøye seg med å komme med vage kvalitative anbefalinger om hvordan langrenn i fristil skal utføres, men prøve å etablere et «analysesystem» som gjør det mulig å si noe konkret om hvor effektivt en løper går; uttrykt med tall.

Når jeg blar mer i boka ser jeg at han spesielt har tatt for seg teknikken dobbeldans, fristilløpingens svært viktige tredje gear, det løperne benytter for å oppnå høyest mulig hastighet i slak motbakke.

Forsøksgruppe
Oppgave nummer en besto i å sette sammen et representativt utvalg av habile løpere. Dette var enkelt for Øyvind som fortsatt har gode kontakter i langrennsmiljøet.

Det internasjonale skiforbundet ajourholder det såkalte FIS-punktsystemet som tildeler alle konkurranseløpere et antall «straffepoeng» avhengig av hvor langt bak vinneren løperen kommer. Antallet straffepoeng er sjølsagt avhengig av hvor viktig renn det dreier seg om. En løper får færre straffepunkter for en 10.plass i OL enn for en 10.plass i KM for Oslo. Når sesongen er over gjelder det å ende opp med færrest antall punkter.

Øyvind går i avhandlingen ut fra at det er sammenheng mellom en løpers FIS-punkter i konkurranser i fristil og hvor godt han mestrer denne stilarten.

01.jpg
FIS-punkter for de 5 beste på 50 km under sist vinters VM i Lahti. Grafikk: FIS-Ski.com.

Bevegelsesmønstre under dobbeldans
Den neste oppgaven Øyvind måtte løse er mer analytisk og har mye med anatomi å gjøre. Den handler om å etablere et målesystem for hvordan løperen utfører de forskjellige bevegelsene under dobbeldans.

Hvilke muskelgrupper brukes? Hvordan og hvor fort beveger tyngdepunktet seg? Hva med vinkelen i hofta, og vinkelen i albuen og i knærne? Hvordan beveger hofteleddet seg? Og hva med timingen i stav-isettet?

Og i tillegg mange andre detaljer som en langrennsløper vil føle har med effektiviteten og fremdriften å gjøre. Kroppen har totalt ca. 650 forskjellige muskler.

For Øyvind gjaldt det å sortere ut de muskelgrupper som kunne tenkes å spille en rolle i dobbeldans, og å lage seg en modell for hvordan de samvirker.
02.jpg
Anatomisk prinsippskisse for fristilsøvelsen. Grafikk: Øyvind Gløersen.

03.jpg
Viktige vinkler og tyngdepunkt, prinsippskisse. Grafikk: Øyvind Gløersen.

Mølle, film og akselerometer
Videre var det viktig å eliminere faktorer som aldri er helt like og som kunne virke forstyrrende. Alle skiløpere vet at vår idrett har en del slike; som for eksempel vær- og føreforhold, snøtyper, skityper og løypas beskaffenhet.

For å eliminere disse faktorene bestemte Øyvind seg derfor for å ta med seg sine forsøkspersoner innendørs, og la de gå på Idrettshøgskolens store rulleskimølle. Det ville gi mer rent dobbeldans-spesifikke resultater.

04.jpg
Prinsippskisse av mølle med kameraer. Grafikk: Øyvind Gløersen.

For å kunne studere løpernes detaljerte bevegelsesmønster benyttet han seg av to hjelpemidler; filmopptak og akselerometer. Forsøkspersonene ble filmet av 9 forskjellige kameraer rundt mølla. De var utstyrt med spesielle reflektorer som var festet på de ledd og muskler som en ville studere hvordan beveget seg. Dermed ble det lettere å «avlese» vitale data fra filmen.

05.jpg
Løper på mølla utstyrt med reflektorer. Bilde: Øyvind Gløersen.

I tillegg ble det også benyttet akselerometer for å studere løpernes bevegelser på mølla. Et akselerometer er et instrument som registrerer og fortløpende lagrer, endring i en bevegelse (endring av bevegelse = akselerasjon). Du har sjøl et innebygd akselerometer i kroppen. Når du står på et tog som øker farten, kjenner du dette på kroppen. På samme måte kjenner du at farten endres når du med bil kjører raskt gjennom en sving.

Ved å feste slike akselerometre til vitale punkter på forsøkspersonens kropp kan du skaffe deg informasjon om kroppsdelens bevegelse (hastighet og retning).

Øyvind brukte spesielle akselerometre, men i dag kan en moderne smarttelefon utstyres med en app som gjør at også den kan brukes som et akselerometer.

RESULTAT
De innsamlede dataene ble så matet inn en datamaskin og behandlet med programvare som er egna til å analysere og karakterisere bevegelser. Løpere som i følge FIS lister presterer bedre i dobbeldans; beveger de seg signifikant forskjellig fra dårligere rangerte løpere? Eller sagt på en annen måte; hvilke bevegelser gjør dobbeldansen mest effektiv?
Det var spørsmålet Øyvind stilte seg.
  
Øyvind starter konklusjonen på sine undersøkelser slik;

“Results suggest that coordination between major muscle groups related to hip flexion and vertical COM motion is important for performance in the V2 technique, and that this separates skiers even at an elite level”.

Vi oversetter til norsk og kommer til at «det er viktig å koordinere de muskelgruppene som har med bøying av hofta å gjøre, og den vertikale bevegelsen av kroppens tyngdepunkt».

Våre kunnskaper i dobbeldans, mekanikk og matematikk er på ingen måte gode nok til å vurdere Øyvinds arbeid. Men vi er uansett svært imponert over hans evne til å gjennomføre et såpass avansert prosjekt.

Det forener idrett, moderne måleteknikk, mekanikk og matematikk. Ikke bare teori og ikke bare praksis; men teori og praksis!

Dette er et arbeid som er Stall Rustad verdig!


Gå raskere på ski
* 400 artikler: Trening, utstyr, teknikk, smøring, styrke med mere
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut