Illustrasjonsbilde fra Tour de Ski. Foto: Felgenhauer/Langrenn.com.

Illustrasjonsbilde fra Tour de Ski. Foto: Felgenhauer/Langrenn.com.

Hvor flyr toppidretten?

Kommentar

Løfter vi blikket og betrakter deler av toppidretten i Norge så bør vi være bekymret!

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Løfter vi blikket og betrakter deler av toppidretten i Norge så bør vi være bekymret!

Henrik Kristoffersen og hans støtteapparat vil gjerne forsterke klimakrisen med å fly helikopter fra renn til renn. Hvit, hvit snø! Han er vel best på kunstsnø?

Petter Northug liker som de fleste av oss å gjøre som han selv vil, og strammer strikken i høyden, så farten i sporet svinger som lønningene til norske fotballspillere, trenere og byråkrater.

Norske skiløpere med Martin Johnsrud Sundby i spissen må innta tidobbel dose astmamedisin i et forstøverapparat for å få i seg 9 ganger mindre medisin? Forstå det den som vil?  

Hvorfor ikke benytte astmaspray, som brukes av mange ski-barn, og som ski-ungdommer foreløpig nøyer seg med å inhalere?

Idrettspolitikere og byråkrater kan vanskelig styre utviklingen der kun pengene rår. Sannheten om at topp skaper bredde kan fort bli stum!

Bevilgende myndigheter kan velge å prioritere forebyggende helseaktiviteter fremfor grunnfinansieringen av kommersiell toppidrett.

Deler av toppidretten bør kanskje skille lag med den ordinære idretten, selv om det er helt umulig å se hvor skillet mellom topp- og breddeidretten går? 

Toppidrettens irrasjonelle paradoks om å bli raskere, høyere og sterkere er i ferd med å bli spikeren i kista for utøveren som et fritt menneske.  

Er mange toppidrettsutøverne i ferd med å bli en ukritisk pengemaskin for seg selv og alle gribber som gjerne er tilstede?

Eksemplene begynner å bli tragisk mange i hvordan forbund og utøvere har mistet overblikket fullstendig. Idrettens grunnverdier helse, ærlighet, fellesskap og glede har blitt satt fullstendig til side i kampen om å bli best mulig.

Fellesskap, rettferdighet og FairPlay hvor utøvere, også innad i landet vårt, har nogenlunde like vilkår, er erstattet med at enkelte utøvere, på eller utenfor landslag, må ha et stort klimauvennlig budsjett for å ha troen på at de kan nå toppen.

Det er typisk norsk å være god, men ekte dyp glede over å ha vunnet en gullmedalje, føles nok best når de er vunnet i tråd med norsk idrett sine grunnverdier.

Jeg skimter heldigvis et lys i mørket.

Idretten er vant med kupert terreng og at det går opp og ned. Vi må bare finne tilbake til troen om at mye og riktig trening i Norsk natur er vårt viktigste fortrinn på denne jord.

Ingrid Kristiansen, Grete Waitz og Vebjørn Rodal viste oss i sin tid sin vei. Deres prestasjoner står seg fortsatt i en internasjonal hard idrett.

Så hvorfor fly så fort, når vi kan gå bakover for å nå frem?

Kommentar av
Per Ivar Jaksland
Sva Marga
Lifjell


---

Leserbrev, kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted.


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut


blog comments powered by Disqus