---
SKI TOUR: Totalt 3 av 6 etp: Kvinner- Menn| Tirsdag: Sprint: Finale: Kvinner- Menn| Prolog: Kvinner- Menn| Søn: 10/15 km: Kvinner- Menn| Lør: 10/15 km: Kvinner- Menn
---
Smøretips: Ski Tour
Norges gull-jenter på VM-stafetten i Val di Fiemme. I etapperekkefølge fra venstre: Heidi Weng, Therese Johaug, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen. Foto: Laiho/NordicFocus.

Norges gull-jenter på VM-stafetten i Val di Fiemme. I etapperekkefølge fra venstre: Heidi Weng, Therese Johaug, Kristin Størmer Steira og Marit Bjørgen. Foto: Laiho/NordicFocus.

Hvor lenge varer eventyret?

Nivået i langrenn

Den norske dominansen startet samtidig som nivået på internasjonal damelangrenn sank betraktelig. Nå er nivået på vei opp, og da er spørsmålet; hvor lenge varer det norske eventyret i skisporet?
Tips en venn  Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Kommentar
De siste årene har de norske langrennsjentene vært det soleklart beste kvinnelaget i verden. Etter vinterens fantastiske resultater blir overraskelsen stor om de ikke stikker av med nye gull i Sotsji om et drøyt år.

Svake mesterskap
I VM i Liberec i 2009 var situasjonen enn helt annen enn i dag. Den gang tok de norske jentene bare én eneste sølvmedalje. Dette til tross for at laget stort sett bestod av det samme støtteapparatet og ikke minst de samme løperne som i dag.

Under VM i Sapporo i 2007, der Astrid Uhrenholt Jacobsens sprintseier var det eneste norske kvinnegullet, kom også jentene til kort mot sine utenlandske konkurrenter.

Først under OL i Vancouver løsnet det virkelig for de norske jentene, men på denne tiden hadde også en rekke utenlandske profiler lagt skiene på hylla.

Tall Langrenn.com kan vise til i artikkelen «Det hardner til - Er Norge forberedt?» viser at nivået og bredden i internasjonal damelangrenn sank betraktelig i takt med at de norske klatret høyere og høyere opp på resultatlistene i distanserenn.

Profilene forsvant
I perioden fra VM i Sapporo 2007 til mesterskapene i Vancouver og Holmenkollen, forsvant de utenlandske profilene én etter én. Dette skjedde samtidig som de norske jentene leverte bedre og bedre resultater.

Har dette en sammenheng, eller er det bare snakk om naturlig utskiftning og bedre trente norske jenter?

En gjennomgang viser at løpere som Virpi Kuitunen, Katerina Neumannova, Arianna Follis, Marianna Longa, Petra Majdic, Olga Savjalova, Kristina Smigun, Pirjo Muranen, Claudia Künzel Nystad og Evi Sachenbacher Stehle alle forsvant fra listene i løpet av denne perioden.

Profilene forsvinner – landet blir dårligere
Som en del av arbeidet med denne saken, samt artikkelen «Det hardner til - Er Norge forberedt?» har Langrenn.com sett på resultater i individuelle konkurranser de siste sju sesongene.

Samtidig har vi sett på resultatlistene fra stafettene de samme sesongene, og her er resultatene vel så oppsiktsvekkende.

Selv om dette på ingen måte er eksakt vitenskap viser tallene at avstanden mellom de tre og ti beste lagene i kvinnestafett steg betraktelig mellom 2007 og 2011, i takt med at den ene etter den andre av utenlandske profiler la skiene på hylla.

Resultatlistene viser for eksempel at land som Tsjekkia til tider var på pallen i verdenscupen i stafett, til tross for at de bare hadde Katerina Neumannova i toppen individuelt.

Da er det naturlig å spørre seg hva som vil skje med norsk damelangrenn da Marit Bjørgen og flere av hennes jevnaldrede lagvenninner sannsynligvis legger skiene på hylla i løpet av de neste årene.

Ekstremt gode
Denne artikkelen er ikke skrevet for å snakke ned resultatene til de norske jentene. Profiler kommer og går, og etter å ha jobbet i motbakke i noen år har de norske jentene fått betalt for hardt og målrettet arbeid over tid.

Da Egil Kristiansen tok over etter OL i 2006 måtte endringer til, og det tar tid før man ser resultater av større endringer. Resultatene kom for alvor i 2010, og siden den gang har de norske jentene bare blitt bedre.

Både mannlige langrennsløpere og idrettsutøvere generelt har mye å lære av treningskulturen man i dag finner i det norske damelaget.

Verden har sannsynligvis aldri sett et bedre trent langrennslandslag på kvinnesiden, og de beste løpene til Marit Bjørgen og Therese Johaug er sannsynligvis vel så gode som toppløpene til de beste i verden for seks-sju år siden.

Likevel kommer man ikke unna det faktum at den norske suksessen kom rett i etterkant av at utenlandske profiler la skiene på hylla, og da er det av flere grunner naturlig å spørre seg hvor lenge dette eventyret kan fortsette.

Økt satsing fra utlendigene
I junior-VM de siste årene er det blant annet Russland, Slovenia og Tyskland som er å finne øverst på listene. Dette sammenfaller bra med at de samme landene har manglet profiler på seniorsiden de siste årene, og derfor har økt satsingnen på juniorsiden.

En annen parallell er at mens de utenlandske damene frem til OL i Vancouver stort sett var bedre enn de norske damene, var de norske jentene på samme tid betydelig bedre på juniorsiden.

Flere av de tidligere store nasjonene på kvinnesiden hadde på sin side ingen juniorløpere på vei opp, og inntil nå har de slitt stort med å levere gode resultater i både junior- og seniorklassen.

Svake norske juniorer
Inntil nylig har fantastiske jenteresultater i junior-VM sørget for god tilvekst på seniorsiden i Norge, noe som i dag gjør at Norge har langt flere å spille på enn de eldste stjernene Bjørgen, Steira og Skofterud.

Siden 1987-fødte Astrid Uhrenholt Jacobsen regjerte i junior-VM har Norge hatt de beste jentene blant juniorene frem til 1991-fødte Heidi Weng gikk over i seniorklassen.

Tar man en titt på resultatene for jentene født 1992 og senere junior-VM og ungdoms-OL er det imidlertid langt mellom medaljene. Basert på det er det lite som tyder på at det finnes en ny Johaug eller Weng blant dagens juniorjenter.

På tide med et jenteløft?
Spørsmålet som melder seg er derfor om det nå er på tide å prøve å få til et løft blant landets kvinnelige juniorløpere, til tross for Norges totale dominans på kvinnesiden.

Resultatene i internasjonale juniorkonkurranser de siste årene viser åpenbart at nasjonene som tidligere hadde toppløpere igjen har noe på gang, samtidig som Norge faller et godt stykke bakover på listene.

Det er utvilsomt bra for idretten om det kommer opp flere utenlandske profiler, men dette trenger ikke gå på bekostning av gode, norske resultater.

Langrenn.coms tall viser at noe er i ferd med å skje i internasjonal kvinnelangrenn, og med tanke på de norske jentenes resultater mellom 2007 og 2009 er det liten tvil om at dette bør tas på alvor.

Se også
Det hardner til - Er Norge forberedt?

---

Kåserier, kronikker, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted. Dette gjelder også i dette tilfellet, selv om kommentarens forfatter også er journalistisk innholdsleverandør på Langrenn.com.


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn  Skriv ut


blog comments powered by Disqus