DSC00112_cropped_100x128

I Bjørndalens rike

Vi er fire kollegaer og ivrige skigåere som hver sesong de senere årene har reist til sentral Europa for å gå turrenn. Det sosiale er alltid prioritert. Vi legger likevel vekt på å gjøre vårt beste når vi først går med startnummer på brystet.
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut
 

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst
Av Webjørn Remen

Aldersmessig er vi fra et par og førr til et par og femti, og det er selvfølgelig alltid snakk om fristil på disse turene. Italia har etter hvert blitt et favorittland. Blandingen av tysk nøyaktighet med italiensk fleksibilitet er noe vi kan like. I år gikk turen til Toblach og Pusterthaler skimarathon (http://www.ski-marathon.com/).
Stedet Toblach - Dobbiaco
Med flybillett tur-retur München samt tre timer i leiebil, var vi framme i Bjørndalens rike. Til vår store overraskelse fant vi ut at det var et mylder av muligheter for langrenn i distriktet. Tretti mil med løyper, både klassisk og fristil, med brede, flotte traseer Skiforeningen bare kan drømme om. Løypene prepareres hver morgen, og det koster noen Euro å benytte seg av dem. Toblach er ingen stor by, på størrelse med Dombås, i bunnen av en nydelig dal med omkransende topper på over 3000 moh.
Nå er vi inne på noe av det som er utfordringen for oss som kommer fra lavlands Norge til Alpene. Pusterthaler ski-marathon går fra Toblach til Anterselva (1400 – 1800moh) og høyden er noe vi godt merker på disse turene. Man blir ikke akklimatisert etter 3 dager.

Vi pleier som regel å ha to dager å trene/hvile/spise på før slike renn, så også denne gang. Fristelsen i å legge ut på alt for lange turer er naturlig nok stor, når sporene er brede og faste, sola skinner og det føles som du flyr gjennom dette nydelige vinterlandskapet. Har ingen problemer med å forstå at Ole Einar Bjørndalen trives her. Hør bare, Toblach – Cortina – Tobalch 70 km gjennom en nydelig dal med de mest fantastiske topper og landskap. Ca hver femte km finner du en kaffestue med italiensk mat og drikke. Turen går i kupert terreng med lange, seige moter og korte bakker. Alt er tilrettelagt for en fin tur, og der hvor man har fin utsikt er løypa lagt i en ekstra sving med bord og krakker for den som trenger en hvil.

Utsiktspunkt  i løypa mellom Tobach og Cortina

Løype forhold

Rennet Pusterthaler skimarathon:
Rennet går i fristil fra Toblach til Anterselva. Det er 55 km og de siste 12 km går i jevn stigning fra 1100 til 1800 m. I år var det for lite snø i de lavereliggende terreng slik at de siste 12 km (heldigvis!?), var droppet. Løypen ble lagt litt om slik at den ble ca 40 km. Starten går på militærbasens flyfelt i Toblach. Flyfeltet er så bredt og stort at starten ikke byr på problemer. Starten går puljevis med ca 200 i hver pulje. Seeding får du fra Worldlopp renn som Birkebeineren og Vasaloppet.

Temperaturen var -8’C, men solen skinte sterkt fra en skyfri himmel. Min erfaring fra alpene er at snøen holder seg kald og tørr selv om temperaturen stiger til pluss 3-4’C. Mye pågrunn av tørr alpe-luft samt fjell og enorme gran trær som kaster skygger.

Startområdet på en militær flyplass; bredt og fint.

To av oss sto i første pulje og to i andre pulje. Ingen av oss hadde noen problemer med kluss i starten, da puljene starter med 10 min intervall. Det er mange ivrige og ikke minst gode skiløpere i disse rennene. Også mange på vår alder med ambisjoner og mål om å forbedre seg fra tidligere år. Selv gikk jeg litt rolig ut for å finne rytmen og muligens en god rygg å ligge bak. Da de lange bakkene opp i retning Cortina startet, økte jeg litt, men kjente snart at stivheten kom i låra. Kunsten er å gå akkurat under denne grensen. Hvis du først blir stiv i denne høyden, greier du ikke å få det ut av kroppen før du sitter bak kontorpulten din en uke senere. Utforkjøringene ned til Toblach igjen er ikke for bratte (som ned fra Sjusjøen), men du får god fart. Mine konkurrenter mestret disse bakkene like godt som jeg. Drikke/matstasjoner var det mer enn nok av langs hele løypa. Vårt problem var at vi ikke visste hvor disse var på forhånd da løypa ble lagt om pga snømangel. Dette ble sikkert opplyst på italiensk før start, men det er det ingen av oss som snakker (kanskje noe å tenke på også for norske arrangører når de opplyser kun på norsk).

På slutten av løpet hadde arrangøren laget en overraskende tung sløyfe. Bakkene var både brattere og lengre enn det jeg var forberedt på. Løypa gikk også i skyggen av enorme fjell og temperaturen sank. Ved målgang var temperaturen -12’C. Jo da, vi var slitne ved målgang, og alle krefter var så godt som brukt opp. Som vanlig i denne delen av Europa er ikke dusj prioritert, men mat og drikke. Da er det selvfølgelig pasta det er snakk om. Tørt skift fikk vi sendt med buss til målområdet.
Overraskende mange gode lokale løpere stiller, og med kjente etternavn som DeCenta, Albarello, DeZolt osv. Kanskje en bror eller søster til mer kjente løpere, hvem vet? Vinner ble Baskeren og Norgesvennen Juan Jesus Gutierrez. At vi fire på resultatlisten ble tatt for å være Nederlendere (N=NED), tok vi som en artig kuriositet.

 

Etter målgang, ferdig skiftet og klar for mat og drikke.

Noen tips.
Hvis du er som oss, og trener jevnt og trutt; ta sjansen på å få deg en tur til sør/sentral Europa og gå et renn der. Du blir garantert noen opplevelser rikere. Skirenn av denne størrelse har som regel internet sider som du finner på FIS sine hjemmesider. Overnatting er både rimelig og bra, og du behøver kun å bestille en måneds tid i forveien. Ha gjerne et par dager å kose deg på før rennet. Ikke vær redd for å gå renn i fristil, det deles ikke ut stilkarakterer! God tur.

* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut