Resultater: Hytteplanmila| Bygdøymila| Perseløpet| Ivar Formos Minneløp| Blodslitet| Øvrige resultater nedenfor nyhet 4| Langrenn Pluss| Uttak landslag og team| Podkast - Ski(d)nytt med Elin & Øyvind: Ep. 1| Ep. 2| Ep. 3| Ep. 4|
Barneskirenn Visma Ski Classics 800x533

Idretten med klare krav til den nye regjeringen

Forventer at Jonas Gahr Støre leverer på løftet om at «alle skal med»

Tips en venn  Skriv ut
Annonse

Når Jonas Gahr Støres nye regjering tar over, forventer både langrenns-Norge og Norges idrettsforbund at den vil ta tak for å bedre idrettens rammevilkår og for å bidra til å gjenopprette rekrutteringen til den organiserte idretten. 

– Idretten er en viktig møteplass i lokalsamfunnene, og det trengs derfor et krafttak for å få den fysiske aktiviteten i gang igjen for hele samfunnet, sier idrettspresident Berit Kjøll.

Norges idrettsforbund la mandag fram en tipunktsliste med krav og forventninger til den nye regjeringen. Formålet er både å bremse frafallet i den organiserte idretten som følge av koronapandemien, og å sørge for forutsigbare rammer for idretten som gjør at flere inkluderes og rekrutteres.   

Blant hovedpunktene på idrettens liste er både finansielle tiltak som sikring av spillemidler og momskompensasjon, anerkjennelse av idrettens rolle i samfunnet, og tiltak som gjør det enklere og mindre byråkratisk for klubber og frivillige organisasjoner å arrangere aktiviteter og dermed motiverer til engasjement og initiativ til å skape attraktive tilbud..

Se detaljene i de ti punktene lenger ned i saken

Langrenn trenger et krafttak for rekruttering
Øyvind Mobakken, som har engasjert seg i ski og utholdenhetsidrett i en mannsalder, er enig i mange av punktene som idrettsforbundet presenterte. Han poengterer samtidig at det er mer enn pandemien som er årsak til rekrutteringssvikten i den organiserte idretten generelt og langrenn spesielt. 

– Det er blitt for stort fokus på utstyr, toppidrettsskoler og spissing. Når man snakker om RA-verdier, slip og spenn langt ned i aldersklassene blir det for komplisert å drive med langrenn. Da er det klart det føles enklere å spille fotball med kompisene, sier han til Langrenn.com. 

Videre trekker Mobakken fram at det ikke bare er deltakere og foreldre som synes langrenn er blitt dyrt og komplisert. Også klubber og arrangører sliter med den retningen som utviklingen i langrenn har tatt. 

– Det er jo noe som er feil når arrangøren av et rulleskirenn med over 300 deltakere bare så vidt unngår å gå med underskudd, poengterer han. 

Nå håper Mobakken at den nye regjeringen vil stå for det de lover med sitt motto om at «alle skal med».   I den sammenheng mener han at politikerne kan bidra på flere plan. 

Det ene er å sørge for midler til drift og vedlikehold av anlegg og løyper, i tillegg til å bevilge penger til å bygge nye anlegg. 

Det neste er å stimulere til å sette i gang med aktiviteter og konkurransetilbud. 

– Det kan ikke være sånn at man skal tape penger fordi man ønsker å skape aktivitet og legge til rette for rekruttering. Det motiverer ikke til initiativ og frivillig innsats, sier han. 

Mobakken etterlyser også flere ikke-kommersielle lavterskeltilbud, slik som skiskoler og skileiktilbud. Det tror han vil bidra til at flere får muligheten til prøve seg på langrenn og får smaken for ski og friluftsliv. 

I den sammenheng håper Mobakken også at den nye regjeringen vil prioritere midler til BUA og liknende tilbud der de som ønsker kan få låne utstyr. 

Idrettens tipunktsliste
Dette er idrettens tipunktsliste med forventninger til den nye regjeringen, som idrettsforbundet presenterte mandag ettermiddag. 

1. Full rettighetsfestet momskompensasjon.
Ved å innfri sine valgløfter, vedtar regjeringen full momskompensasjon for varer og tjenester, og for idrettslag som bygger egne anlegg i statsbudsjettet for 2022. For å gjøre hverdagene mer forutsigbare for idrettslagene, fattes det politiske vedtak om å gjøre momskompensasjonen rettighetsfestet.

2. Styrke anleggsfinansieringen ved å innhente etterslepet.
Anlegg er selve forutsetningen for idrett og fysisk aktivitet. Over tid har etterslepet i finansiering av idrettsanlegg økt, og er i dag på anslagsvis 4,5 milliarder kroner. Dette etterslepet må reduseres betraktelig fremover slik at flere anlegg kan realiseres, og for at idrettslag og kommuner skal slippe å stå for mellomfinansiering av anlegg i påvente av midler. Idrettsforbundet mener det er behov for at det avsettes i størrelsesorden 1 milliard kroner årlig til dette formålet i kommende stortingsperiode dersom hele etterslepet skal hentes inn.

3. Etablere forutsigbare ordninger som gjør at alle kan delta.
Regjeringen ser at idretten allerede inkluderer barn som ikke har råd til å være med i idretten. For å møte strukturelle barrierer for idrettsdeltakelse må det imidlertid etableres forutsigbare ordninger som uten stigma treffer og støtter målgruppen som opplever økonomi som barriere for idrettsdeltakelse. Norsk idrett har stilt seg bak pilotprosjektet med fritidskortordningen og ønsker en videre dialog rundt fritidserklæringen.

4. Anerkjennelse av idrettens rolle og betydning i samfunnet.
Idrett bør omtales i regjeringserklæringen som en anerkjennelse av idrettens betydning i samfunnet og hvor idrettens selvstendige rolle må understrekes og ivaretas. Gjennom en aktiv idrettspolitikk, forstår regjeringen dagens behov og de langsiktige utfordringene for idretten.

5. Forenkle frivillige organisasjoners rapportering til det offentlige.
Norges idrettsforbund ber regjeringen, som en del av en forenklingsreform for frivillig sektor, å sørge for at frivillige organisasjoners rapportering til det offentlige kan bli vesentlig enklere og mer ubyråkratisk. 

6. Toppidrettens rammevilkår styrkes.
Toppidrett er et nasjonalt anliggende og idretten forventer at regjeringen styrker stipendordningen for toppidrettsutøvere, og økonomisk støtte til realiseringen av et nytt toppidrettssenter, samt gjøre det enklere å kombinere toppidrett og utdanning.

7. Anerkjennelse av idrettens betydning som mangfolds- og inkluderingsarena. 
Regjeringen anerkjenner, gjennom politiske prioriteringer, idrettens betydning som mangfolds- og inkluderingsarena, og som sterk bidragsyter i å skape gode oppvekstsvilkår og gode lokalsamfunn.

8. Dagens pengespillmodell opprettholdes.
Regjeringen hegner om den norske pengespillmodellen og anerkjenner at dagens modell styrker forutsetningene for et forebyggende arbeid mot spillavhengighet.

9. Ny idrettsmelding legges frem i 2022.
NIF ber om at regjeringen gjenopptar arbeidet med en ny stortingsmelding om idrett, med mål om fremleggelse i løpet av 2022. NIF vil gjerne bidra i arbeidet. Idrettsmeldingen er viktig for å sikre en helhetlig og langsiktig idrettspolitikk.

10. Kompensasjonsordningene videreføres i 2022 ved behov.
Dagens tilskuddsordninger for frivillighet og idrett som følge av covid-19 forlenges så lenge det er behov for det. 


* LANGRENN PLUSS (+): Tid for å bli abonnent - Full tilgang på alle de gode sakene

Tips en venn  Skriv ut
Annonse


blog comments powered by Disqus






Annonse






I helga er det klart for ny utgave av vintersportmessen Vinterlarm i Valhall Arena i Oslo. Illustrasjonsfoto: Oslo Sportslager

Her finner du vinterens utstyrskupp

Sportsbransjen sliter med leveringsproblemer, men på Vinterlarm er det smekkfult

Illustrasjonsfoto: Visma Ski Classics

Dette er den nye regjeringens løfter til idretten

Innfrir de viktigste fanesakene til idretten

Foto: Manzoni/NordicFocus

Landslagslegen: - Vi trenger mer åpenhet

TEMA: På innsiden av en startnekt

Statsbudsjettet gir idretten full momskompensasjon i 2022. Det betyr med penger til anlegg, som her i Trysil og ellers i landet. I tillegg bevilges mer til å involvere barn og unge, mangfolds- og inkluderingstiltak. Foto: Fredrik Otterstad/Trysil

Idretten jubler over statsbudsjettet for 2022

For første gang i historien får idretten full momskompenasjon i 2022

Barneskirenn Visma Ski Classics 800x533

Idretten med klare krav til den nye regjeringen

Forventer at Jonas Gahr Støre leverer på løftet om at «alle skal med»

Annonse