Martin Johnsrud Sundby og Simen Hegstad Krüger med sølv og gull fra skiathlon under OL i Pyeongchang 2018. Sundby går onsdagen lagsprint med Johannes Høsflot Klæbo, mens Krüger er sendt hjem. Foto: Modica/NordicFocus.

Martin Johnsrud Sundby og Simen Hegstad Krüger med sølv og gull fra skiathlon under OL i Pyeongchang 2018. Sundby går onsdagen lagsprint med Johannes Høsflot Klæbo, mens Krüger er sendt hjem. Foto: Modica/NordicFocus.

LESERBREV: – Det må forhindres at dette skandaløse laguttaket gjentar seg

– Vi får en mistanke om at et forhold som «belønning for lang og tro tjeneste», «lojalitet til ledelsen» har vært av avgjørende betydning for laguttaket, skriver forfatteren av leserinnlegget.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut
 

Uleselig tekst

Få hele Langrenn +


Kjøp abonnement - Rask tilgang alle artikler
Velg uke, måned, 3 måneder eller år.

* Abonnement bestilles raskt i dette vinduet!

Allerede abonnent, logg inn via vinduet under:

Uleselig tekst

Leserbrev

Hvorfor er ikke Simen Hegstad Krüger tatt ut til førstetappen på sprintstafetten?

Det beste laget Norge kan stille med per dags dato på sprintstafetten er uten tvil Simen Hegstad Krüger og Johannes Høsflot Klæbo (i den startrekkefølge). Klæbo er et opplagt valg – det er derimot ikke Martin Johnsrud Sundby.

Krüger har vært klart bedre enn Sundby de siste ukene, og særlig i løpet av OL-konkurransene. WC-seieren i Dobiacco og to OL-gull og et sølv er overbevisende. Sundby har prestert under pari den siste tida. Nærmest Krüger var Sundby under 30 km med skibytte, men til tross for andreplass, ble han grundig slått av Krüger i den avgjørende sluttfasen.

Det er forsøkt å skape en forestilling om at resten av det norske laget holdt igjen da Krüger fikk ei luke til hovedfeltet (Torgeir Bjørn, Hetland/Løfshus og Sundby selv).

Det er intet ved TV-bildene som tyder på at en norsk lagtaktikk med «å la Krüger gå» ble gjennomført. Verken Holund eller Sundby, som resten av hovedfeltet, maktet å følge Krüger.

Fellesstartene i langrenn har hittil vist at effektiv lagtaktikk ikke har vært gjennomført og hatt avgjørende betydning. Det er rett og slett ei forestilling skapt av påståtte likheter med sykkelsporten. Fordelene av å «ligge i dragsuget» er langt større i sykkel, og på sykkel er en langt mer manøvreringsdyktig enn på langrennski.

Utholdenhet er minst like viktig som hurtighet for å prestere godt i sprintstafett. Valget å benytte Sundby viser at landslagsledelsen også er av denne oppfatninga. Sundby har per dags dato klart dårligere kapasitet enn Krüger – han er grundig slått av Krüger på alle distanserenn de siste ukene.

Har så Sundby bedre hurtighet og spurtegenskaper enn Krüger? Høyst tvilsomt! Krügers oppvisning hittil i OL tyder på at det neppe er tilfelle.

Dessuten, og det er viktigst i denne sammenhengen, på sprintstafetten er Klæbo et opplagt valg på andreetappen (dvs. også sisteetappen med hans overlegne spurtegenskaper) – det norske laget skal først og fremst utnytte Krügers enorme kapasitetsegenskaper. Et siste moment som taler til Krügers fordel – han har sin styrke i fristil, og stafetten går som kjent i fristil.

Johnsrud Sundby har de siste årene vært en av verdens aller beste langrennsløpere, men han er ikke i toppform nå, og manglende individuelle seire i VM/OL, kan kanskje tyde på at han ikke er mann for de aller største anledningene.

Hvordan den norske landslagsledelsen kan prestere å overse det faktum at Krüger nå er klart best kvalifisert for førsteetappen på sprintstafetten på onsdag er gåtefullt. Uttalelser fra Hetland/Løfshus i denne forbindelsen skremmer meg.

Det snakkes om «hvem som har fortjent plassen», at Krüger skal være «utladet» etter prestasjonene hittil i OL – når ble en utøver utladet av å vinne? For ikke å snakke om det useriøse uttaket av Finn Hågen Krogh til sisteetappen på OL-stafetten lenge før sesongstart. Hvilke kriterier er det landslagsledelsen legger til grunn for laguttak?

Vi får en mistanke om at et forhold som «belønning for lang og tro tjeneste», «lojalitet til ledelsen» har vært av avgjørende betydning for laguttaket. Hensynet til hva som optimaliserer muligheten for et best mulig resultat synes å være skjøvet i bakgrunnen. Det er skandaløst.

Norge kan godt vinne med Sundby/Klæbo, man sannsynligheten for gull hadde vært langt større med Krüger/Klæbo. Norge har så mange langrennsløpere i verdenseliten at en rekke laguttak til sprintstafetten ville kunne gi medaljer, for eksempel Sundby/Klæbo, Iversen/Klæbo, Tønseth/Klæbo, Holund/Klæbo, Dyrhaug/Klæbo, Krüger/Iversen, Krüger/Golberg og mange flere.

Kjære Thomas Alsgaard,  Jørgen Aukland, Johan Kaggstad og andre med solid kompetanse innen langrenn og utholdenhetsidrett samt idrettspolitisk integritet og pondus i langrennmiljøet – dere må komme på banen for å avsløre inkompetente og useriøse idrettsledere som skalter og valter med utøverne deltakelse og Norges muligheter til optimale prestasjoner.

Det ser dessverre ut til at toget er gått for denne gang – Krüger skal visstnok være «sendt hjem», men det må forhindres at dette skandaløse laguttaket gjentar seg.

Leserbrev skrevet av
Trond Karlsen, langrennsentusiast

---

* Leserbrev, kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted.


* Langrenn Pluss (+): Ekstra godt stoff og fyldigere artikler
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut