PETTER NORTHUG
DU GA ALLTID ALT - VI TAKKER DEG!!!
Erik Østli. Foto: Erik Borg.

Erik Østli. Foto: Erik Borg.

Snømakerne

Er det slike trollmenn vi vil trenge i fremtida?

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Få hele Langrenn +


Kjøp abonnement - Rask tilgang alle artikler
Velg uke, måned, 3 måneder eller år.

* Abonnement bestilles raskt i dette vinduet!

Allerede abonnent, logg inn via vinduet under:

Uleselig tekst

For noen år siden skrev Thor Gotaas boka «Skimakerne». Boka handla som noen vil huske, om de nær sagt utallige produsentene av ski rundt om i landet.

Underveis med Valdresekspressen til Beitostølen og åpningen av langrenn-sesongen fredag 16. november slo det oss; vil en 70 år gammel Gotaas om noen år sette sluttstrek for det enorme forfatterskapet sitt ved å lansere boka «Snømakerne»?

For er det slike trollmenn vi vil trenge i fremtida? Landskapet kunne minne mer om sen august enn tidlig vinter hele veien fra Hønefoss, forbi Hallingby, langs Sperillen og videre med Begna som reisefølge oppover mot Bagn. Er det i bakkene opp mot Aurdal vi skal møte vinteren? Nei, det kan virke som om bøndene på trakten er i ferd med å gjøre klar til 3-gangsslåtten, og skjæra lurer på om det er tid for å begynne på kull nummer to.

Vårt reisefølge, den tidligere styrelederen i Den Norske Turistforening, miljøforkjemperen  Øystein Dahle går av på Fagernes. Han skal holde foredrag der om hvordan fremtida vil bli. Han så betenkt ut da vi takka hverandre for turen.

Skrautvål, Rogne, Heggenes, Skammestein,…..samme elendigheten. Riktignok stilte Mugnetind og Bitihorn med hvit hodebekledning, men ellers var det var lite som minte om vinter på Beitostølen. Inntil vi kom ned til skistadion og traff trollmannen Erik Østli.

Erik Østli

Erik er – tro det eller ei, bølergutt, født i 1956. Han ble gift med ei Valdresjente uten å måtte ty til slike midler som de som er beskrevet i historien om hendelsen ved Ridderspranget på 1300-tallet. (For de som ble nysgjerring og som skal kjøre heim via Valdresflyvegen – ta av til høyre 5-6 km  etter Hindseter ved skiltet Ridderspranget).

Og han har greid det kunststykket å komme fra storbyen og bli akseptert som fullverdig  på bygda. Han kunne i 2016 sågar smykke seg med tittelen «Vekas Valdris». I dag er han den ubestridte primus motor når det er snakk om å arrangere idrettsstevner på Beitostølen.

Fjellmaraton og Villmannen Fjelltriatlon har vært to av produktene. Men viktigere i en større sammenheng er Beitosprinten og verdenscup-arrangementene som Erik sammen med en flokk av svært kompetente medarbeidere har han arrangert.

Beitosprinten

Beitosprinten gikk i år av stabelen for 19. gang med Erik i sjefstolen. Det ble arrangert allerede 1985. En av krumtappene bak arrangementet i begynnelsen var salig Lars Rotevatn. Rotevatn var for øvrig også viktig person i forbindelse med etablering av det kjente Helsesportsenteret som ble åpnet i 1970. Det var som de eldste vil huske, Erling Stordals imponerende livsverk.

De første vinnerne av Beitosprinten var Anette Bøe og Gunde Svan i 1985. Vinnerne de neste årene:

PG.Mikkelsplass-Svan/Dahlmo-Thomas (86)
Svan/Nybråten (87)
PG. Mikkelsplass /Nybråten(88)
E. Mikkelsplass/S. Pedersen(89)
Albarello/I.L.Hegge(90)
Ikke arrangert(91)
Ulvang/P.Määtä (92)
Alsgaard/Nybråten (93)
Alsgaard/Nybråten (94)
Smirnov-Alsgaard/M.Mikkelsplass (95)
Dæhlie/M. Mikkelsplass (96)
Dæhlie/A.Moen (97)
Dæhlie/B.Martinsen (98)
Bjonviken/B. Martinsen (99)
Bauer/Skari (2000)

* Se full oversikt: Alle vinnere av Beitosprinten fra 1985 til 2018.

Vi har gått gjennom listene men kan ikke finne at rennet har blitt avlyst på grunn av snømangel i årene 1985-1999. I Eriks tid skjedde det første gang i 2005 og senere i 2011. Dette satte et støkk i ham, og han skjønte at her måtte ekstraordinære tiltak settes inn. For det var viktig å vise at Beitostølen var en vintersportdestinasjon helt fra midten av november.

I følge Erik er en skihelg på Beitostølen verdt 15 millioner for bygdas næringsliv. I 2015 fikk han nasjonal oppmerksomhet ved kjøpe inn 1000 kubikkmeter snø fra Filefjell for 50.000 kroner. Snøen var verdt hver krone sa han til NRK i den forbindelse.

I år var han svært godt forberedt. 35000 kubikkmeter var betydelig mer enn det «rivalen» på Sjusjøen, Haukåsveen hadde lagret før sommeren. Sommervarmen spiste 12-15% og dermed kunne Erik skilte med ca 30.000 kubikkmeter da det ble november. Det var mer enn nok til å snølegge løypenettet på og rundt skistadion på Beitostølen, og lage den vinteren vi hadde speidet etter på vegen nordvestover fra Oslo.

Samarbeid med NTNU

I dag samarbeider Erik og hans kvinner og menn med NTNU’s avdeling på Gjøvik når det gjelder kunstsnø. Det er igangsatt et prosjekt som blant annet tar sikte på hvilken type salt som egner seg best ikke minst sett på bakgrunn av fluorforbudet og miljøaspektet.

Gjengen på Beitostølen har også sett på hvordan arrangørene i Mellom-Europa  gjør det. Erik er ikke overvettes imponert. Vi får lov til å sitere han når han betegner Marcialonga som Norges største klubbrenn.

Mangfoldig

Erik Østli har alltid hatt mange jern i ilden. Vi husker ham som rimelig nær medarbeider til Frode Kyvåg i Norway Cup, og vi husker ham som markert i O-miljøet i Oppsal. Han er dessuten en meget habil speaker ved idrettsarrangementer.

Tror du ikke han dukka opp som ordstyrer da det store mosjonsløpet i rett nedafor der jeg bor, Nydalsløpet ble arrangert nylig. Ikke rart at han har blitt populær på Beitostølen.

Men han er naturligvis klar over at han ikke er like populær i alle kretser. Vi er svak for utsagnet hans; «der det hogges blir det kvist»!

Skrevet av Sigmund Hov Moen


* Langrenn Pluss (+): Ekstra godt stoff og fyldigere artikler
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut


blog comments powered by Disqus