PETTER NORTHUG
DU GA ALLTID ALT - VI TAKKER DEG!!!
Illustrasjonsbilde. Foto: Comugnero Silvana - Stock.adobe.com.

Illustrasjonsbilde. Foto: Comugnero Silvana - Stock.adobe.com.

Forbrukslån kan få rentetak

Annonsørinnhold

Regelverket for innvilgelse av forbrukslån har blitt strammet inn betydelig de siste par årene.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Få hele Langrenn +


Kjøp abonnement - Rask tilgang alle artikler
Velg uke, måned, 3 måneder eller år.

* Abonnement bestilles raskt i dette vinduet!

Allerede abonnent, logg inn via vinduet under:

Uleselig tekst

KOMMERSIELT INNHOLD

 

Regelverket for innvilgelse av forbrukslån har blitt strammet inn betydelig de siste par årene. Banknæringen og myndighetene (ledet an av Finanstilsynet) har kommet til enighet om en rekke tiltak som er ment å bremse utlånsveksten. Finansminister Siv Jensen har samtidig gjort det klart at hun følger nøye med på utviklingen.

De nye innstrammingene gjør det vanskeligere for personer med dårlig økonomi å ta opp lån som de vil få vansker med å betjene. Tiltakene inkluderer en reduksjon i maksimal nedbetalingstid (fra 15 til 5 år), samt at låntakere må kunne tåle en teoretisk heving av renten på 5 prosentpoeng.

Noen partier på Stortinget (inklusive SV og Senterpartiet) har tatt til orde for at det innføres et makstak på hvilke renter bankene kan kreve på forbrukslån. Spørsmålet blir hvilke konsekvenser dette kan ha for næringen, og hvorvidt det oppnår ønsket effekt?

Slik vil et rentetak fungere

Et rentetak på forbrukslån betyr at det fastsettes en øvre grense for hvilken effektiv rente (nominell rente inklusive gebyrer) bankene kan kreve på forbrukslån. Tiltaket er allerede innført i andre Europeiske stater, inklusive Nederland og Finland.

I dag eksisterer det ingen slike begrensninger i Norge og man hører til stadighet om lånekunder som betaler ågerrenter på forbrukslån. Likevel er det kun et svært liten andel av bankene krever renter av en slik størrelse. Ifølge nettsiden forbrukslån.no har forbrukslån en rente som varierer mellom 6,86 til 39,00 prosent. Disse tallene reflekterer satsene hos ordinære forbruksbanker.

Kortsiktig finansiering (ofte kalt sms-lån og mikrolån) er de låneformene som leveres med renter over tusen prosent. Ingen av de større forbrukslånbankene krever slike priser på lån uten sikkerhet.

Skulle Stortinget velge å innføre et rentetak vil det kunne føre med seg både fordeler og ulemper. Her ser vi på noen av de potensielle konsekvensene.

Effekten av priskontroll

Et rentetak på forbrukslån vil være det samme som å innføre priskontroll, der profitten reguleres. En slik begrensning vil i første omgang føre til en lavere inntjening blant bankene, ettersom kapitalavkastningen faller. Derimot vil det også kunne føre til at forbrukslån blir billigere og at flere lokkes til å søke om finansiering.

Settes renten for lavt vil det potensielt føre til en høyere låneetterspørsel. Det vil derfor kunne ha motsatt effekt av det myndighetene ønsker å oppnå. Undersøkelser gjort i Finland (pdf-fil) etter innføringen av priskontroll på forbrukslån underbygger noen av disse teoriene. Her kommer det frem at antallet finske banker som tilbyr såkalte “ekspresslån” falt fra ca. 65 til 30 stykk i takt med at bransjen konsoliderte seg. Gjennomsnittlig nedbetalingsperiode og lånebeløp steg med henholdsvis 300 og 100 prosent.

Enkelte lånetyper vil kunne forsvinne fra markedet

Et rentetak på forbrukslån vil kunne føre til at banker og finansselskaper som tilbyr kortsiktige smålån med skyhøy effektiv rente forsvinner fra det norske markedet. Det kan med rette kalles en fordel. Reduksjonen i kapitalavkastningen vil fjerne lønnsomheten innen disse låne-nisjene.

Et annet viktig spørsmål er hvorvidt nordmenn på utkikk etter mikrolån vil søke finansiering via utenlandske kanaler. At utenlandske aktører kan tilby forbrukslån med høyere rente er derimot ikke sikkert. I utgangspunktet må alle utenlandske banker ha konsesjon for å yte kreditt på det norske markedet. Her finnes det riktignok noen unntak, blant annet for banker som har konsesjon innen andre EØS-stater.

Flere vil få avslag på søknaden sin

I dag baseres alle lånesøknader på en personlig kredittvurdering, der sluttresultatet blir presentert i form av en kredittscore. Kunder som utgjør større risiko for mislighold får en høyere rente på lånet sitt, og vice versa.

Ettersom bankene ikke lenger vil ha samme fleksibilitet til å kompensere for utlånstap vil det sannsynligvis føre til en høyere andel avslag på søknader om forbrukslån. Derimot vil flere få innvilget lån med lav rente som følge av de nye reglene.

Viktig at reglene ikke uthules

For at et teoretisk rentetak skal ha ønsket effekt er det viktig at reglene ikke uthules. For å omgå reglene vil det for eksempel være mulig å utvide nedbetalingstiden på det lånet som tilbys. Her følger et kort eksempel:

Du låner 10 000 kroner med 1 års nedbetalingstid. Effektiv rente er satt til 40 prosent og du ender opp med å betale totalt 11 943 kroner. Etter innføringen av et rentetak velger banken å utvide nedbetalingstiden til 3 år samtidig som renten reduseres til 30%. Da ender du opp med å betale totalt 14 603 kroner (altså 2 660 kroner mer enn i det første regneeksempelet).

Lovpålagt kostnadseksempel: Lånesum 90 000,-, effektiv rente 21,94%, nedbetaling o/5 år, kostnad: 53 076,-, totalkostnad: 143 076,-.

---

* Kommersielt innhold fra Leading Web Solutions.


* Langrenn Pluss (+): Ekstra godt stoff og fyldigere artikler
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut