Stakefri sone under Gålåsprinten 2016. Foto: Arne Sandvold.

Stakefri sone under Gålåsprinten 2016. Foto: Arne Sandvold.

Juniortalent slakter stakefrie soner: – Det som faktisk truer klassisk langrenn er et altfor stivt regelverk

Kommentar

– Det første jeg reagerer på er måten FIS og Norges skiforbund har gått frem med disse reglene, påpeker forfatteren av dette leserinnlegget.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Vi er godt inne i konkurransesesongen, og for både juniorer og seniorer begynner viktige mål som NM, VM og andre nasjonale konkurranser å nærme seg med stormskritt.

28. oktober 2016 bestemte FIS at "juryen kan forby bruk av en eller flere teknikker i markerte soner i løypa."

Som satsende juniorløper selv, har jeg stilt spørsmåltegn ved denne avgjørelsen utallige ganger, i likhet med mange andre utøvere jeg har snakket med.

Et ord som tidligere ikke fantes i vårt vokabular en gang, er nå et av de mest brukte; stakefrie soner.

Men hva er en stakefri sone?

“FIS har besluttet å innføre sone(r) der bare diagonalteknikk med diagonalbevegelser med både armer og bein er tillatt. I diagonalteknikk er bare en stav i bakken til enhver tid. Alle andre teknikker er ikke tillatt.” (NSF rege l 310.2.1.4)

Med andre ord; norske langrennsløpere hindres i å fortsette en utvikling vi har sett tendenser til de siste årene.

Særlig juniorløpere har omfavnet denne utviklingen, og mange har i forkant av sesongen trent spesifikt på akkurat denne omdiskuterte teknikken.

Ikke bare er stakefrie soner innført, men også maksimumshøyde på stavlengde i klassisk.

Stavlengden skal være maks 83% av kroppshøyde, målt med sko og frem til hempen.

Siden regelen ble offisielt publisert i slutten av oktober, betydde dette at brorparten av norske utøvere måtte kutte stavene sine en betydelig lengde.

Da hadde de en knapp måned på å trene med de nye stavene. Noen utøvere vet jeg måtte gå ned opp mot 10 centimeter, som de hadde trent med hele barmarkssesongen.

Du har kanskje nå fått et lite inntrykk av utøvernes oppfatning av reglene. De aller fleste ser på de som rett og slett unødvendige og flere har kommentert saken til media og meg personlig:

”– Jeg synes det er helt idiotiske regler. Det som går fortest i den løypa her er å stake, det er det alle har lyst til” – Sivert Knotten til NRK etter FIS-renn på Gålå i november. 

”– Jeg synes det begynner å bli vel mye regler i idretten her” – Kathrine Harsem til NRK. 

”– På Norgescup på Sjusjøen var den ene sonen altfor lang. Når vi må gå diagonal på flata, blir det bare for dumt.” – Seniorløper på NSF regionlag.

Vi kan konkludere med at de fleste utøvere er imot regelen om stakesoner.

Personlig er jeg jente, og blir ikke påvirket av sonene på samme måte som gutta.

I løpet av fjorårssesongen vurderte jeg ikke en gang å gå uten festesmøring, og kjenner ingen andre som heller gjorde det.

De fleste jenter har derfor tatt litt avstand fra denne debatten, rett og slett fordi det ikke angår oss på samme måten som hos gutta; likevel har jeg tatt standpunkt i saken fordi det ofte er et samtaleemne mellom guttene i miljøet der jeg hører til.

Det første jeg reagerer på er måten FIS og Norges skiforbund har gått frem med disse reglene.

Har noen spurt utøverne om en slik regel er ønskelig? Mest sannsynlig ikke.

Her er det ledere som husker glansdagene under OL på Lillehammer i 1994, hvor Bjørn Dæhlie vant 10 km klassisk og langet ut i vakker diagonalgang.  

Men den gang da, dere.

Teknisk delegert (TD), Arne Sandvold (FIS) sa dette til NRK:

”– Bakgrunnen for stakefrie soner er at man ser at klassisk teknikk er i ferd med å utvikle seg til en ren stakekonkurranse og da er den potensielle trusselen at klassisk på sikt vil utgå” .

Hvem er dette en trussel for? NSF? FIS? Utøverne? Turfolket som går med kvikklunsj i sekken på søndager?

Garantert ikke sistnevnte, og akkurat det er grunnen til at klassisk langrenn aldri vil forsvinne.

Utøverne er i tillegg reflekterte rundt valget av festesmøring eller ikke, mye avhenger av løypeprofilen naturlig nok. Under Junior-VM mønstringsrennet på Lillehammer i desember, var det ingen gutter i juniorklassene som staket hverken sprinten eller klassiskdelen under duatlonet.

De stakefrie sonene er kanskje et lite opprør fra FIS sin side, men da er dette isåfall utøvernes opprør.

Langrennsløperne som vier sitt liv til idretten, vet at stakingen aldri kommer til å overta for diagonalgangen.

Utviklerne av reglene stopper en sportslig utvikling som bringer et taktisk moment til en ellers (beklager!) litt kjedelig sport.

Mens FIS og NSF mener at det er stakingen som ødelegger den klassiske teknikken, mener jeg at det som faktisk truer klassisk langrenn er et altfor stivt regelverk.

Anonymt leserbrev
* Leserinnleggets skribent har forespurt anonym publisering. Vi har valgt å komme juniortalentet i møte på dette.

Se også
* Du blir disket for bakglatte ski
* Fikk ikke stakefri sone på Beitostølen
* Stakefrie soner innført
* Hva er egentlig hensikten med stakefri sone
* Juryen svarer om stakefrie soner i Norgescup Junior på Nes

---

Leserbrev, kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted.


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut


blog comments powered by Disqus