Didrik Tønseth i en tidligere utgave av Holmenkollstafetten. Foto: Ola Jordheim Halvorsen/Langrenn.com.

Didrik Tønseth i en tidligere utgave av Holmenkollstafetten. Foto: Ola Jordheim Halvorsen/Langrenn.com.

Kampen mellom ski og friidrett i Holmenkollstafetten

Kampen om å få beste tid på Besserudetappen i Holmenkollstafetten har alltid stått mellom langrenns- og friidrettsmiljøet. Har skiløperne fått et lite handicap de senere årene?

Tips en venn  Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Holmenkollstafetten ble først arrangert i 1923. Bare 7 ganger er denne tradisjonen blitt brutt.

I 1937 og 1971 var Bislett stengt. I de 5 krigsårene hadde folk andre ting å tenke på.

Stafettens mest sagnomsuste etappe er uten tvil den opp til Besserud.

Det står ekstra respekt av bakkene opp fra skolegården på Slemdal skole til toppen på kneika ved Holmenkollbanens stoppested på Besserud.

Her har landets beste løpere målt krefter opp gjennom årene.

Og kampen om å få beste tid har alltid stått mellom langrenns- og friidrettsmiljøet.

Hvem er best til å ignorere smerte, lette seige meritterte skiløpere eller baneløpere med 5000 meter-pers langt ned på 13-tallet.

Vi har sett våre mesterløpere på 50- og 60-tallet, Pål Benum og Thor Helland forsere bakkene i stort tempo.

Og vi husker Arne Kvalheim og Knut Børø 10 år senere.

Hvem har løpt etappen raskest?

Arne Kvalheims brukte 5.34 i 1971 og Knut Børø 5.35 i 1974.

Er dette de beste tidene?

Vi er ikke sikker. Før tidtagerbrikkenes tidsalder var en avhengig av manuelle rutiner som ikke alltid fungerte feilfritt.

Heller ikke i år hadde vi på forhånd ventet at vinteridrettsutøverne skulle hamle opp med banespesialistene.

Etter skøyteteknikkens inntreden, og etter at langrennsløperne begynte å trene mer staking, har mange lagt på seg 2-3-4 kg på overkroppen.

Disse kiloene skal fraktes 1800 meter fremover og 84 meter oppover (ifølge Strava). Det er muligens et lite handicap?

Og som ofte de siste åra; dette ble baneløpernes dag. De satte preg på resultatlistalista og hadde de 3 beste tidene.

Best var Vidar-løperen Sindre Buraas. Han brukte 5.40.

For noen år siden var vi til stede og så Sindre bli junior-norgesmester på 10 km fristil på Hovden. Siden har hurdalingen konvertert, og er i dag en av vår aller beste langdistanseløpere.

Simen Hegstad Krüger ble beste langrennsløper på 4. plass. Han løper for Lyn og bare slått med 19 sekunder av Sindre B.

Beste tid i en meget sterk bedriftsklasse fikk PWC's Rune Olsen, sekundet bak Krüger. Rune er dansk, og mest kjent som orienteringsløper.

Nest beste langrennsløper ble Eirik Mysen som løp for Strindheim. Han noterte 6.08 på etappen.

Videre løp Simen Østensen (Skogn) på 6.10, Anders Gløersen (Rustad) på 6.11, Ole Marius Bach (Namdal) på 6.15 og Arne Post (EY) 6.18.

Når det gjelder damene var Karoline Bjerkeli Grøvdal raskest med 6:16. Vidar-jenta avgjorde i stor grad stafetten på sin etappe.

Nest best av samtlige var Therese Johaug (Ren-Eng) som løp på 6:45, mens Heidi Weng (BUL) var bare 2 sekunder bak landslagsvenninnen.

Marthe Kristoffersen (Steinkjer) og Kathrine Harsem (Tyrving) leverte også gode tider med henholdsvis 7:03 og 7:12.

Av Sigmund Hov Moen

Se også
* Resultater Besserudetappen Kvinner
* Resultater Besserudetappen Menn


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn  Skriv ut


blog comments powered by Disqus