www.langrenn.com

ALLE UTTAK: TEAM + LANDSLAG
Preppemaskin for langrennsløyper. Foto: Geir Nilsen/Langrenn.com.

Preppemaskin for langrennsløyper. Foto: Geir Nilsen/Langrenn.com.

KRONIKK: Hvorfor skiløperen bør begynne en sprint for å redde vinteren...

– En typisk løypemaskin bruker cirka 15 liter på mila

– Skiløpere både kan, og må, være med på den store klimadugnaden. Problemet med manglende snø kan vi ikke løse med å gjøre mer av det som førte til problemet i første omgang: Uvettig forbruk, spesielt av drivstoff og annen energi.

Tips en venn  Skriv ut
25.02.2020 - Tormod Lien & Brita Staal

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Skiløpere både kan, og må, være med på den store klimadugnaden. Problemet med manglende snø kan vi ikke løse med å gjøre mer av det som førte til problemet i første omgang: Uvettig forbruk, spesielt av drivstoff og annen energi.

Hvis du er skiløper, være seg turløper eller aktivt konkurrerende, har ansvar for løypekjøring eller er leder i en skiklubb skal du vite at du kan bidra. Men først må vi innom et avsnitt av selvransakelse.

For det første; brøyting av skiløyper og bruk av kunstsnø krever store mengder drivstoff og elektrisitet. Vi kan ikke lengre klappe oss på skulderen med at den norske elektrisiteten er grønn takket være vannkraft. Idealistiske forbrukere og bedrifter i hele Nord-Europa har betalt ekstra for å kunne kalle vannkrafta sin grønne kraft. For det andre, uansett type kraft er det viktig å spare, for bruker noen opp elektrisiteten så må man begynne å ta av de fossile kilder. Og Norge kan spare strøm, enorme mengder strøm. Ikke bare hos den enkelte forbruker, men i institusjoner, klubber og lag – og ja, noe også i skisporet.

SKISPORET
Teknologi gjør at vi nå kan følge med på skisporet.no, og finne løypestatus over det ganske land ved noen få klikk. Higen etter å ha attraktive (grønne) løyper gjør at det hos noen skianlegg og klubber kjøres hver dag, uansett vær og føre. Det brøytes langt oftere enn det som er nødvendig og såpass ofte at kjøringen gjør skigåingen unødig tung på kalde dager. Det er en utbredt misforståelse at nykjørte løyper alltid er de beste løypene. Skisporet.no er en ypperlig tjeneste, men har ett forbedringspotensiale som både kan komme skiløpere, de virksomhetene som drifter brøytingen, og klimaet til gode. For de av oss som likte å glede seg til silkeføre i «inngåtte» spor på dag 2,3 eller 4 etter snøfall, er higen etter «nykjørte» spor til ødeleggelse. Slik det er nå drar man opp og inn gammel tørr snø i sporene.

Det andre denne overdrevne løypekjøringen fører til er voldsom økning i utgifter, ressursbruk og diesel for å brøyte løyper. En typisk løypemaskin bruker ca. 15 liter på mila. Hvis 5.000 km med løyper kjøres i Norge på 100 av årets 365 dager, blir det til sammen 750.000 liter diesel per år (1). Hva om man kunne klare seg med en tredjedel?

Vi foreslo for skisporet.no at løypa kunne få beholde fargen som betyr gode løyper (grønt eller oransje) så lenge det ikke har snødd, blåst eller har vært mildvær. Vi har også foreslått et sanntidssystem bygget på crowdbasert tilbakemelding (som waze etc.) hvor brukere kan melde om slitte eller gjenblåste spor. Vi fikk til svar at de hadde fått mange tilbakemeldinger på tidsoppløsning fra både sluttbrukere og destinasjonene i alle år, og at de håpet på en felles løsning med Skiforeningen, Skisporet.no og alle driftsorganisasjonene, men ikke hadde fått til noe.

Så der står saken, og i mellomtiden spys det ut diesel fra løypemaskiner som kjører flere tusen kilometer hver dag. Er du en klimabevisst skiløper bør du óg og ta pennen fatt å legge press på lokale så vel som nasjonale organisasjoner.

KUNSTNØ
Produksjon av kunstsnø krever mye vann og energi. Men det vi som langrennsmiljø sammen kan se på er noen enkle og effektive tiltak, med henvisning til vårt felles klima; For det første, ikke produser kunstsnø når det er varmegrader eller så tidlig at man vet at det vil bli flere varme perioder. For det andre, lag ikke kunstsnøløype lenger ut på våren enn absolutt nødvendig og ikke lag de lengre enn absolutt nødvendig. De fleste med et hjerte for langrennssporten vil kjenne seg igjen i at om man er ivrig nok tåler man å gå flere runder. Og til sist, ikke produser mer kunstsnø enn det som trengs, for å spare tid. Slå av maskina når det er nok.

REISING & EVENTER
Med en norsk vinter som krymper i begge ender vil langrennsutøvere måtte reise hyppig i sesongen, og også vi kondisjonsløpere vet hvordan det rykker i reisefoten når snøen daler et annet sted. Vi har alle litt å bidra med når det kommer til klimavennlig reise, og konkurransesporten likeså;

  • FIS kan legge opp konkurranseplaner som optimaliserer reisinga. Gjør unna løpene i mellom-Europa når du først er der. I Protect Our Winters (POW) har vi flere utøvere som i Europeisk sammenheng i større grad søker å reise miljøvennlig, og ta sesongen stegvis ved å bli lengre på hver destinasjon.
     
  • Klubb/kretslag/landslag kan pålegge utøvere å kjøre tog/buss der dette er mulig og overkommelig. Ris bak speilet: ingen refusjon av kostnader uten grønne valg. Det vil si mellom konkurransesteder sentralt i Europa, eller mellom Oslo og Lillehammer, Trondheim, og sentralt i Sverige. Det kommer flere og flere hurtigtogstrekninger. Og der vi må kjøre, kan vi begrense SUV-toget til alles fordel, og samkjøre hvis mulig.
  • Og ikke minst må vi begynne å forvente at arrangementer og eventer gjennomføres bærekraftig. Om man er helproff og følger ISO standarden eller på dugnadsnivå bare bruker hodet; vi må alle bidra til at konsum av strøm, emballasje, mat og drikke gjøres forsvarlig og med minimalt med svinn.

Vi så også nylig i Ski Touren 2020 at deler av langrennsmiljøet har våknet. Ved å gjøre det obligatorisk for utøverne å ta toget mellom arenaene og ved å sette opp ny politikk for hvordan løpene gjennomføres, vil klimapåvirkningen av Ski Tour 2020 bli kraftig redusert. At de også åpner for økt dialog og diskusjon rundt klima ved å gi talerplass og den gjeveste sponsporplasseringen til POW er en annen dimensjon av klimaansvar som vi vil se mer og mer til fremover.

Men også mindre klubber, arrangementer – og individer kan ta ansvar. Hvis du er skiløper så bør du ta tak, om du vil kunne se barnebarna i øynene og si at du gjorde det du kunne, det man kunne forvente av deg. Som skiløpere bør vi forvente mer av den gjengse snøsporttilhenger enn det vi gjør dag. Mange klimatiltak handler om normalt norsk folkevett, hvor vi har hatt tradisjon for å forvalte ressurser med måte. At vi har fått rikere lag og foreninger, og et velfødd hyttefolk betyr ikke at man kan sløse med verken strøm, diesel eller tid. Og alt dette er avgjørende for at vi skal kunne ha snø også i fremtiden, for nå haster det med smarte klimatiltak, så vel som smarte forbrukere. Bli med på klimadugnaden – så sees i sporet!

Skrevet av
Tormod Lien & Brita Staal

Info om skibentene
Brita er rådgiver for klima- og bærekraftstrategi i privat og offentlig sektor, og har internasjonal erfaring med bærekraft, miljø- og kvalitetsledelse. Brita har en MSc i Utviklingsledelse, er Climate Reality Leader, og koordinerer det internasjonale arbeidet til klimaorganisasjonen Protect our Winters (POW).

Tormod har nitten merker i Birkebeinerrennet og arbeider med miljømerket Svanen. Tormod har hovedfag i kjemi fra Universitetet i Oslo, og har arbeidet med miljøtiltak i industri og handel over mer enn tjuefem år. Sammen er de forkjempere for miljø- og klimatiltak både på dagtid og kveldstid – og også i skisporet.

---

(1) CO2-innholdet i en kilo diesel er 3,17 kilo CO2. Per personbil per år: 1729 kg CO2 ved 10.000 km kjørelengde, se https://www.smartepenger.no/105-kalkulator/883-beregn-bilens-co2-utslipp.


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn  Skriv ut
Se hele nyhetsarkivet


blog comments powered by Disqus












Langrenn.com
Anders Mølmen Høst i front av feltet. Foto: Modica/NordicFocus.

DETTE ER FORSKJELLENE OG LIKHETENE I NORSKE OG SVENSKE LANGLØPSLAG

Sadie Maubet Bjornsen. Foto: Modica/NordicFocus.

UTTAK: USA sitt landslag 2020/2021

Emilie Fleten. Foto: Visma Ski Classics / Magnus Östh.

EMILIE FLETEN: – Du må tørre å få i deg nok næring til å trene mer, trene tøffere økter og tåle den treninga du må gjøre

Lagbilde av Team Driv Trening.

SØKER SKILØPERE: Team Driv Trening – Åpner for flere mosjonister

– Vi tilbyr totalt 10 elitekontrakter hvor deltakerne får ekstra goder

Lagbilde med deler av Team Ragde Eiendom 2020-2021. Foto: Børre E. Helgerud.

UTTAK: Team Ragde Eiendom 2020/2021

Therese Johaug knytter seg til langløpslag

– Fin utfordring og ny inspirasjon i treningshverdagen

Marit Bjørgen ute på trening med Team Ragde Eiendom. Foto: Børre E. Helgerud.

COMEBACK: Marit Bjørgen tilbake i løypene: – Jeg håper jeg kan motivere flere damer til å bli med på lange skirenn

Nordlysbyen Ski. Foto: TS Foto Design.

STILLING LEDIG: Nordlysbyen ski jakter ny hovedtrener

Jobbe med hele spekteret innenfor treneryrket

Stein Olav Snesrud. Foto: Norges Skiforbund.

SMØRESJEFEN: – Hvis det blir slik at litt fluor er lov, men ikke mye, kommer det til å bli en konkurranse i å komme nærmest mulig opp til en gitt verdi

RÅDER NÅ FULL FORVIRRING UTE I VERDENS SMØREBODER

Eldar Rønning gikk veldig fort på ski, men han løp også svært så fort. Her er han i front av feltet på Toppidrettsvekas 4. etappe, 3 km gateløp i Kristiansund tilbake i 2012. Til slutt ble det også seier for løperen fra Skogn. Foto: Aapo Laiho.

ELDAR RØNNING: – Jeg syklet ingenting, annet enn til og fra trening

Stiller seg tvilende til sykkelteorien som bakgrunn for trøndelags "fall"

Izabela Marcisz. Foto: Modica/NordicFocus.

UTTAK: Polens landslag 2020/2021

Illustrasjonsbilde. Foto: Felgenhauer/NordicFocus.

KOMENT spleiser Svenska Skidförbundet og Norges Skiforbund

Avtale inngått

Krista Pärmäkoski. Foto: Modica/NordicFocus.

UTTAK: Finlands landslag 2020/2021

Deler av HSG-U høsten 2018. Foto: Hovden Skigymnas.

INVITASJON Rekruttsamling: HSG-U hos Hovden Skigymnas

Påmeldingsfrist er 1. juni – Samling for skiløpere født i 2005 og 2006

Alexander Bolshunov. Foto: Thibaut/NordicFocus.

UTTAK: Russlands landslag 2020/2021

Team Hallingdal sesongen 2019/2020. Foto: Sondre Thune Lunde.

STILLING LEDIG: Team Hallingdal søker engasjert trener

Søknadsfrist: Snarest

UTTAK: Norges landslag Skiorientering – Junior 2020/2021

UTTAK: Norges landslag Skiorientering – Rekrutt 2020/2021

UTTAK: Norges landslag Skiorientering – Senior 2020/2021

Konnerud IL med 4 plasser

Anne Kjersti Kalvå. Foto: Thibaut/NordicFocus.

UTTAK: Regionlag Midt-Norge 2020/2021

Tidligere Team Veidekke

Se hele nyhetsarkivet